Nordmørsbunader for kvinner
Nordmørsbunader for kvinner er rekonstruerte bunader basert på 1800-tallets skikker og klestradisjoner på Nordmøre, og plasseres derfor i bunadskategori 3. Det finnes flere variasjoner av bunaden, særlig når det gjelder kombinasjoner av liv, stakk og forkle.
Historie
Arbeidet med Nordmørsbunaden startet rundt 1920, da Karoline Grude utviklet den første varianten. Denne bunaden ble til gjennom kopiering av eldre plagg som lokalbefolkningen på Nordmøre bidro med. Resultatet var en bunad som videreførte sentrale trekk fra det historiske materialet. Denne modellen fikk imidlertid en blandet mottakelse, og særlig bruken av silkedamask i liv og forkle ble kritisert, da dette materialvalget ble oppfattet som lite i tråd med lokal tradisjon.
Som følge av kritikken ble både husflidslag og bondekvinnelag engasjert i videre arbeid med bunaden. Dette resulterte i et nytt utkast i 1939, basert på grundigere undersøkelser av drakttradisjoner i regionen. Denne modellbunaden gikk imidlertid tapt da den brant under andre verdenskrig. Først i 1949 ble arbeidet gjenopptatt og bunaden ferdigstilt.
Likevel fortsatte Nordmørsbunadens utvikling i tiårene som fulgte. På 1970-tallet ble det satt i gang arbeid med å utforme et ytterplagg til bunaden. I denne prosessen ble det tydelig at bunaden hadde gjennomgått endringer over tid, og at det var behov for en mer systematisk gjennomgang av det historiske kildematerialet. Dette førte til et omfattende arbeid med å registrere og dokumentere originale draktplagg fra Nordmøre. Disse ble brukt som grunnlag for en mer presis rekonstruksjon, som resulterte i dagens Nordmørsbunad.
Den reviderte bunaden ble vurdert av Bunads- og folkedraktrådet i 1984, som fremhevet særlig at bunaden var en troverdig kopi av det historiske materialet, både når det gjaldt materialbruk, søm og håndverksmessig utførelse. Det er denne versjonen som i dag produseres, med ulike kombinasjoner av liv, stakk, og forkle, av både lokale produsenter og Heimen Husflid i Oslo.