Nordre Tørnes (Hamarøy gnr. 235/2)

Nordre Tørnes (gnr. 235/2) er et bruk under matrikkelgården Nordre Tørnes (gnr. 256) i Hamarøy kommune.

Skyld og bruksnummer

Gnr. 35 Bnr. 2 med 1,96 mark skyld

Matr.nr. 118 Lnr. 197a/2 197 b/2 med 1 ort i skyld.

Gårdshistorie for Nordre Tørnes (bnr. 2)

Gnr. 35 Bnr. 2 Tørnes nordre, eller Mannfjord-Musken som området heter på folkemunne, var opprinnelig ei sommer-sæter under lnr. 197. Til tross for at setra lå under samme matrikkelnummer som hovedbruket, var Musken den gang som i dag geografisk atskilt fra resten av gården. Da lnr. 197 ble delt og solgt som lnr. 197a og 197b i 1784, ble Musken også delt i to. Dermed hadde både det statlig eide lnr. 197a og proprietærgodset [det privateide] lnr. 197b eiendeler i sommersætra.

Bnr. 2 Tørnes nordre ble eget bruk den 12. september 1863, da jorda beliggende i Musken ble skilt ut fra lnr. 197a [bnr. 1] og 197b [bnr. 3] på Yttertørnes. Det nye bruket hadde ei samlet skyld på 1 ort.

Delt bruksform

Selv om Mannfjord-Musken ble samlet til ett bruk [bnr. 2] i 1863 endret ikke dette bruksmønsteret på gården. Peder Arnsen f. 1799, som ble eier i Musken, tok jorda som hadde tilhørt lnr. 179a i bruk, mens resten ble bygslet videre. Folketellinga for 1865 gir oss et innblikk i utnyttinga av gården i den første perioden under Peders eierskap.

I 1865 ble Peder Arnsen enkemann etter å ha vært gift med Karen Marie Nielsdatter siden 1841. Han drev derfor gården sammen med de seks barna; Martinius f. 1843, Nils Andreas f. 1845, Hans Olai Andreas f. 1848, Enevold f. 1850, Jacob Ingebrigt f. 1853 og Peroline Karoline f. 1859. På gården bodde også Sara Nilsdatter f. 1822 og Maren Knudsdatter f. 1845, som arbeidet som tjenestejenter. I 1865 holdt Peder Arnsen 5 kyr og 9 sauer, og det ble også sådd 1 tønne bygg og satt 5 ½ tønner med poteter i åkeren. Det betydelige antallet storfe, og mengden poteter, kan forklare hvorfor den andre halvparten av Musken ble bygslet videre.

Etter at Peder Arnesen overtok skjøtet på bnr. 2 ble Jacob Pareli Jacobsen i 1863 bygselsmann på bnr. 2, gårdparten som ble skilt ut fra lnr. 197b [bnr. 3]. Jacob f. 1823, giftet seg i 1856 med Ellen Anna Jacobsdatter f. 1833. Ved folketellinga i 1865 besto familien av Jacob, Ellen og barna Emilie f. 1859, Jacob Pareli f. 1861, Maria Kathrine f. 1863 og Jens Andreas f. 1865. Gården ble drevet med 6 kyr og 13 sauer, mens det ble sådd 6/8 tønne korn og satt 3 tønner poteter.

1870-tallet

I løpet av de første årene av 1870-tallet overdro Peder Arnsen gården i Musken til sine tre eldste sønner, Martinus, Nils og Hans. Folketellinga for 1875 forteller oss at eldstemann Martinus f. 1843, var eier og bruker av nedre Musken, lnr. 197b2. Her livnærte han seg som gårdbruker og fisker sammen med kona Maren Marie Knudsdatter f. 1847. I 1875 holdt paret 3 kyr og 13 sauer, mens de dyrket 2/3 tønne bygg og satte 2 tønner poteter. I tillegg til Maren og Martinus’ fire barn, forsørget familien Peder Arnsen. Forsørgerforholdet ble ikke langvarig, for allerede året etter gikk Peder bort.

På lnr. 197a2 finner vi fremdeles Jacob Jacobsen som bygselsmann, men nå under Nils og Hans Pedersen. Gården huset også Niels Andreas Eriksen f. 1823, og kona Øllegard Marie Jacobsdatter f. 1937. Niels, som var vokst opp i Råna, livnærte seg som fisker. Samlet hadde lnr. 197a2 3 kyr og 13 sauer i 1875. I tillegg til ½ tønne bygg ble det satt 2 tønner poteter. Om vi ser bnr. 2 som helhet, finner vi at husdyrholdet ble halvert på bare ti år. Det er innlysende at utviklinga i fiskeriene er en viktig årsak, for over de ti årene gikk to av tre bønder over til å bli fiskere. Tida brukt på havet gikk ut over mulighetene for et intensivt husdyrhold. Bakgrunnen for den økte innsatsen i fiskerinæringa hang i stor grad sammen med en oppsving i Lofotfisket. Mellom 1865 og 1875 økte fangsten per fisker i det tradisjonsrike fiskeriet med over 40 %.

1900-tallet

Fra å ha vært ei tradisjonell sjøsamisk bygd i århundrer, var fokuset i Mannfjord-Musken gjennom siste halvdel av 1800-tallet i stor grad fremdeles rettet mot havet. Av de tre husstandene som nå bosatte lnr. 197a2, hadde ingen av dem jordbruket som eneste næringsvei. Martinus Pedersen og kona Maren Knudsdatter drev fremdeles småbruket, men Martinus nå ble oppført som fisker og gårdbruker. Datteren deres Peroline f. 1877, bodde på gården sammen med mannen Bernhard Hartviksen, f. 1876, og deres datter Kima f. 1900. I denne husstaden ble Bernhard oppført som fisker og Kima fiskerhustru. Den tredje husstanden besto av Maren og Martinus Pedersens sønn, Markus Martinussen f. 1873, og kona Oleanna Jakobsdatter f. 1873. I 1900 hadde familien fått fem barn, hvor to var født i Buksnes og de tre siste var født i Kabelvåg. Da Markus og Oleanna slo seg ned i Musken livnærte de seg av Markus’ jobb som telegrafarbeider.

På lnr. 197b2 drev Ole Pedersen f. 1857, gården som enkemann. Ole var gift med tidligere bruker Jakob Jakobsens datter, Marie Kathrine f. 1863, fram til hennes død, våren 1900. Ved folketellinga i 1900 finner vi dermed at Ole var bosatt i Musken sammen med de seks barna; Lars f. 1883, Julie f. 1885, Peder f. 1886, Rikard f. 1890, Olaf f. 1894 og Marie f. 1897. Ole Pedersen livnærte seg og familien gjennom arbeid på havet og gården. På havet fikk Ole hjelp av sønnen Lars, mens dattera Julie på 15 år hadde rollen som husmor.

Om vi ser de to gårdpartene på bnr. 2 under ett, finner vi at utviklinga fra 1870-tallet hadde fortsatt, og at gårdsdrifta med korn, poteter og husdyrhold spilte en stadig mindre rolle. Samfunnet på Tørnes ble i likhet med resten av Tysfjord, sakte men sikkert, dreid mot et kapitalhushold.

Nye inntektskilder

18. juni 1909 ble de to gårdpartene under bnr. 2 skilt fra hverandre, med Markus Martinussens som eier av det nye bnr. 6 Elvenesset. De to brukene hadde hver seg 0,98 mark skyld.

I 1910 finner vi at enkemann Ole Pedersen drev bnr. 2 Tørnes nordre, mens de tre eldste sønnene, som fremdeles bodde hjemme hos faren, livnærte seg av en kombinasjon av å arbeide i feltspatt-gruvene på Drag og fiskeri.

16. mai 1913 ble bnr. 7 Muskenelven skilt ut fra bnr. 2. I skyld-delingsforretninga ble bnr. 7 oppført med 0,04 mark i skyld. Bruket ble solgt til J. Dahl i Christiania. Som navnet antyder, ble bnr. 7 skilt ut for mulig kraftproduksjon og industrivirksomhet. I skjøtet fra 1. oktober 1913 ble derfor J. Dahl blant annet gitt rett til utnyttelse av vannkraft, nødvendig grunn til oppdemning, dam, kraftstasjon, veier og kaier.

Tre år senere, 25. mai 1916, overførte Ole Pedersen skjøtet på bnr. 2 til sønnene Rikard og Olaf Olsen, slik at Rikard mottok 2/3 og Olaf 1/3 for til sammen 800,- kr. Ole mottok også et 5-årlig kår på 700,- kr.

Mellomkrigstida

Pantebøkene fra perioden 1917-1924 forteller oss at gårdsdrifta i Musken nå gikk inn i en tyngre periode. Vi finner blant annet at gården måtte pantsettes ved to anledninger. Dette kan ha vært en viktig årsak til at Tørnes nordre ble solgt til Ingvald Johansen for 5000,- kr den 2. september 1924. Ingvald Karl Martin Johansen f. 1882, var gift med tidligere bruker Ole Pedersens datter, Julie Elise Olsen f.1885. Paret, som i en periode var bosatt på Grunnvoll, fikk i 1912 dattera Marie Elisabeth. I 1915 kom så Ingvalda Laurine Maren til verden.

11. mai 1939 ble bnr. Elvebakken skilt ut fra bnr. 6 med 0,30 mark i skyld. Samme år begjærte Ingvald Johansen at no. 9 var sammenført med bnr. 2. Tørnes nordre i Mannfjord-Musken hadde dermed nå ei samlet skyld på 1,22 mark.

Nyere tid

Ingvald og Julie Elises datter, Marie Elisabeth, giftet seg i 1942 med Reidar Mathias Jakobsen f. 1917. Sammen fikk de to sønnene Julian f. 1944 og Ingar Roald f. 1946.

Matrikkelutkastet for 1950 forteller oss at Ingvald Johansen fremdeles var eier av den 1,22 mark store gården på Tørnes. Ingvalds navn var oppført i skjøtet fram til hans død i 1953. Nyere eiere ble trolig Marie Elisabeth og Reidar Jakobsen. Siden 1982 har deres sønn Ingar Roald Jakobsen vært eier av bnr. 2 Tørnes nordre i Mannfjorden.

Se også

Nordre Tørnes (Hamarøy gnr. 235/2) er basert på en artikkel i Tysfjords gårds- og slektshistorie av Isak Kjerpeseth Hassel, og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Den digitale utgaven av boka er lagt ut av ansatte i Hamarøy kommune, i samarbeid med Norsk lokalhistorisk institutt. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen