Pølse
Pølse er en mattype som har lange tradisjoner i Norge. Pølser består av finhakka/malt og krydra kjøtt, kjøttblanding, innmat, farse, blod eller liknende som stappes i et hylster, pølseskinnet. Dette kan være naturtarm, lerret eller i nyere tid et fordøyelig plastmateriale. Pølsene kan så spekes, røykes eller kokes - og før servering er det mange typer pølse som stekes. I senere år har vegetarpølser blitt stadig vanligere. Kjøttpølser kan lages av all slags kjøtt, men tradisjonelt har svin og får vært mest bruk, og storfe i noe mindre grad. Først i senere tid har det blitt vanligere med kylling- og kalkunpølser. Fisk har vært brukt lenge, men har aldri blitt veldig utbredt.
Opprinnelig har det å lage vært en måte å konservere råvarene på gjennom speking eller røyking, og man brukte også en del ferske pølser i slaktetida. I tillegg er det en fin måte å få brukt alle deler av dyret på, og man sper også gjerne kjøttet med melk, mel og annet. Pølsene er også lette å transportere, og grei mat å ha med seg ut på arbeid eller tur.
Kokte eller grilla pølser er i dag en viktig form for hurtigmat. Den første pølsevogna i landet dukka opp i Kristiania i 1910, da dansken Charles Svendsen Stevns kom hit for å selge pølser etter å ha fått nei fra politiet i København. Han ga opp drifta her, men i Danmark er pølsevognene fast inventar i landets byer. Her ble det i steden pølsebuene som ble viktigste salgssted - og i dag er det bensinstasjonene man gjerne tyr til. Slik er det i mange land, men en særegenhet for Norge er bruken av lomper. Pølse i lompe har nesten blitt en nasjonalrett, i den forstand at det er noe man «må» ha på 17. mai. «Ventepølser» må også nevnes - pølser er gjerne det som blir raskest klart på grillen, så de spises mens man venter på den andre maten.
Det er i dag et stort utvalg av pølser fra et utall land i salg i norske butikker. Blant de mange typene som har noe lenger tradisjon i Norge kan nevnes:
Litteratur
- Pølse på Wikipedia på bokmål og riksmål.
- Pølse i Store norske leksikon.