Pennesaks

En pennesaks er et redskap som er beregnet for å klippe til en fjærpenn. I tiden før 1850, da det var vanlig å skrive med fjærpenn, skar de fleste til fjærpenner med en pennekniv. Det fantes også avanserte og eksklusive redskaper som kunne lage en ferdig pennespiss på en fjær med to enkle klipp. På norsk kalles dette redskapet for en pennesaks. Den vanligste typen ligner i form og bruk på en moderne negleklipper. Det første klippet bidro til å få til den korrekte formen på fjærpennen. Det andre klippet sørget for den rette bredden på skrivespissen.

Bilde av en pennesaks som antagelig er laget rundt 1850 og som antagelig er fransk. Bildet er tatt av Kjartan Skogly Kversøy.

Pennesakser bestod ofte av tre deler. Den første delen var kniven. Kniven kunne gjerne skyves ut. Kniven ble brukt til å gjøre et forberedende skråkutt slik at fjæren passet inn i penneklippedelen. Knivene på de ulike pennesaksene hadde ofte forskjellig form alt ut fra hvilken produsent og hvilket land den var produsert i (Marshall 2008). Formen på kniven på bildet tyder på at dette er en fransk pennesaks. Det buede bladet, sammen med måten eggen er skåret, peker i retning av en fransk produsent. Pennesakser hadde ofte produsentens navn inngravert. I eksempelet på bildet er pennesaksen uten produsentmerke. Det tyder på at pennesaksen er laget av den franske produsenten Leblais. Dersom den umerkede pennesaksen var laget i Storbritannia var det ofte en Rogers.

Den andre delen av pennesaksen er selve penneklipperen. Den klipper den korrekte grovformen på fjærpennen. De fleste klipperne hadde en utforming som gjorde at spissen ble splittet i det samme kuttet. Splitten i spissen er nødvendig for å transportere blekket ned på arket når du skriver.

Den tredje delen av pennesaksen var den som rettet spissen og gjorde den klar for skriving. Denne funksjonen kunne også brukes for å klippe en ny spiss på nytt etter hvert som den ble utslitt. En fjærpenn har begrenset levetid og må stadig spisses på nytt.

Nærbilde av hovedkuttefunksjonen til denne typen pennesaks. Bildet er tatt av Kjartan Skogly Kversøy.

I Norge er pennesaksen lite omtalt i litteratur. Et sjeldent unntak er beskrivelsene som er å finne i oversikten over dødsboet etter Thor Madsen (d. 1789). Han var kaptein og hadde nok kjøpt ulike gjenstander på reisene sine. Han etterlot seg blant annet pennekniver, barberkniver og en mengde andre eksotiske snurrepiperier. På listen finner vi også en pennesaks. Det står ikke noe om hvordan pennesaksen så ut, men den må ha vært produsert før hans dødsår i 1789. Som kaptein kunne han helt sikkert både lese og skrive og hadde nok skåret til mange fjærpenner til eget bruk. Pennesaksen var på denne tiden en moderne høyteknologisk gjenstand som kunne spare kapteinen for arbeid og som nok ville imponere kameratene når han tok den med seg hjem til Norge.

Pennesakser, som kunne ha mange ulike utforminger, har vært kjent i Europa siden 1600-tallet. De ble mer vanlig på 1700 og 1800-tallet og hovedproduksjonen var å finne i Storbritannia og Frankrike. Det var et effektivt og arbeidsbesparende hjelpemiddel til alle som skrev med blekk og fjær, men det virker som det var de færreste som tok seg råd til et slikt kostbart og eksklusivt redskap i Norge.

Kilder

• Gunnar Knutsen Asdal, Bergår Gundersen og Arne J. Myrdal (1982). Gamle gårder i Øyestad 2. Utgitt av forlaget Nytt og Gammelt og Øyestad historielag.
• Micheal Finlay (1990). Western Writing Implements in the Age of the Quill Pen. Plain Books
• Jim Marshall (2008). The Quill Machines The Range and Design of Machines for Mechanically Cutting Quills. The Pen & Pencil Gallery Monograph Series. Printed by Reeds Limited
• Knut Johannesen (2007). Den glemte skriften. Gotisk håndskrift i Norge. Universitetsforlaget. Riksantikvarens skriftserie 28