Repslager

Repslager er yrkesbetegnelsen på de som lagde rep/tau. I norske kilder dukker ordet første gang opp omkring 1550 – åpenbart har det blitt laget rep også tidligere, men vi kan anta at det var rundt midten av 1500-tallet at handverket ble profesjonalisert. I dag blir det aller meste av tauvverk maskinelt framstilt, men det finnes også de som utøver repslaging som tradisjonshandverk.

Opprinnelig var repslaging noe som foregikk i friluft, fordi man trenger mye plass. Svakheten med dette er at man var avhengig av oppholdsvær; slår man rep i regnvær blir resultatet dårlig. På 1600-tallet begynte man å bygge reperbaner, lange bygninger som gjorde det mulig å slå rep innendørs. På grunn av den høye kostnaden med å bygge reperbaner, og det store arealkravet sammenlikna med det andre handverkere trengte, førte til at de færreste repslagere eide sitt eget produksjonslokale. I stedet var det investorer som bygde dem, mens fagfolk sto for drifta. For å sikre lønnsomheten, og dermed kunne forsvare investeringene, hadde reperbanene ofte privilegium, slik at de fikk enerett på repslaging i byen eller distriktet.

Kilder og litteratur

• Repslager i Norsk historisk leksikon.
• Repslager på Wikipedia på bokmål og riksmål.