Rossfjord Samvirkelag
Vi kjenner ikke til når Rossfjord Samvirkelag ble stiftet, men i henhold til protokollene etter Rossfjord Avholdslag, som ble stiftet 21. oktober 1883, fikk laget leie butikklokaler i det som skulle bli kjelleren under avholdslagets forsamlingslokale Fredheim, som opprinnelig ble reist sommeren 1900. Samvirkelaget ble ganske lenge i disse lokalene - til samvirkelaget satte opp eget hus i 1948.
Kjeller under Fredheim
I avholdslagets årsmelding for 1936 finner vi at «Laget har foretat et større arbeid med å få støpt grundmur under Fredheim v/Simon Andreassen, Grønjord. Kostnadene med dette ble beregnet til å skulle bli mellom 1500 – 1600 korner. Avholdslagets formål med utgraving av kjeller var å skulle leie bort dette for «Kr. 45,- pr. måned». For å komme i mål med prosjektet ville laget ta opp et lån stort Kr. 600,- i Gisund Sparebank. Søknaden fra Samvirkelaget ble behandlet i styremøte søndag 13. september 1936. Av protokollen framgår det at det ble søkt om å leie lokalet til utsalg for et år. Slikt vedtak ble gjort: «Styret har ingenting mot å leige bort kjellaren, men saka må hansamast på medlemsmøte først. Det vart nedsett ei nemnd til å underhandle med styret i samvirkelaget: Desse vart vald: K. Nordås, Sverre Nordås, O. Gundersen» og der Kollmar Nordaas ble komitéformann. Avholdslagets styre besto da av formann Søren Halvorsen som hadde med seg nestformann Sverre Nordaas, sekretær Jakob Straumsnes, Kollmar Nordaas, Halfdan Luneborg og Egil Nordaas.
Butikk innredes i Fredheim
«Sundag 20. september 1936 var det møte i «Rossfjord – Straumen» avh. Lag». Saken om samvirkelagsbutikken ble behandlet og vedtak gjort som sa at avholdslaget skulle installere ovn og lys, støype golv, legge inn himling i butikklokalet og kle av rommet forsvarlig på tvers, og leie det ut for en pris av 45,- kroner per måned. Husleia ble forutsatt betalt månedlig og utleietida foreløpig satt til ett år. Etter den tid ville en 3 måneders gjensidig oppsigelsestid bli gjort gjeldende.
Samvirkelaget purrer
På avholdslagets medlemsmøte 29. november forelå nytt skriv fra Samvirkelaget hvor de ba om avholdslaget måtte sette i stand kjelleren slik at den ble tjenlig for handel, mot at Samvirkelaget bandt seg for 2 års leietid. Samvirkelaget ba da om å få flytte inn til 1. mars 1937. Til å underskrive kontrakt med Samvirkelaget ble valgt Kollmar Nordås og Erling Påske, samtidig ble K. Nordaas også valgt til å forhandle om trelastprisene til innredningen av butikklokalet.
Rossfjord Samvirkelag i hus
Eksakt når samvirkelaget flytta inn i kjelleren på forsamlingshuset Fredheim, vet vi ikke for helt sikkert, men det antas at de kom igang fra mars 1937. I oktober samme året søker S-laget om reduksjon i husleia på grunn av et tap de hadde hatt, men får avslag fordi avholdslaget på ingen måte kan være forpliktet til å godtgjøre de ødelagte varene. I mars 1939 fikk avholdslaget spørsmål om de ville selge huset til Samvirkelaget, en sak som får grundig behandling i avholdslaget. De bestemmer seg heller for å selge en del av tomta si til Samvirkelaget. Imidlertid vet vi at S-laget ble på Fredheim i 11 samfulle år, selv om lokalene var noe uhensiktsmessige. Årsaken til at de ble såpass lenge hadde selvsagt sammenheng med krigsåra og materialrasjoneringstiltakene etterpå.
Direkte demokrati
Den gang var det medlemmene som bestemte i laget sitt, ja demokratiet gikk så langt som at det også omfattet vareutvalget i butikken. Denne formen for styring med handelen var en dyd av nødvendighet, og ble sett på som den største selvfølgelighet: Det var jo medlemmene som brukte butikken – og som visste hva de hadde behov for. Varer som parafin og båtsøm var da selvsagt like nødvendige som farin og «tabletter» - sukkerbiter, skomakerartikler, sysaker, garn, metervarer, støvler, sko, skruer, spiker, papp, bolter, klær, maling og det man benevnte som vanlige kolonialvarer – i vår tid bedre kjent som dagligvarer. Varene ble levert på kjøl fra Norges Kooperative Landsforenings lager i Bodø. Fra kaia ble de så frakta med hest og vogn fram til butikklokalet av Karl Andreassen som i mange år var samvirkelagets faste hestetransportør.
Ny-butikken
I 1948 sto samvirkelagets nybygde hus med butikk og bestyrerbolig, som var det vanlige på den tiden, klar i Rossfjordbygda - på den del av avholdslagets tomt som ble fradelt på begynnelsen av 1940-åra. Prisen ble fastsatt til 1 krone og 5o øre per kvadratmeter, slik at hele kjøpesummen beløp seg til Kr. 273,-
Lastebil og fryseri
I 1955 fikk samvirkelaget kjøpt en lastebil, som derved overflødiggjorde hestetransporten. Samme året ble det også bygd et lite fryseboksanlegg, som ble stadig vanligere i regi av samvirkelag over hele landet. Enda var det jo rimelig lenge til at det ble vanlig med fryseboks og kjøleskap i heimene, derfor denne tjenesten, der folk fikk leie små nettingavlukker på mellom 50 og 100 liters størrelse i et dertil egnet fryselager, sannsynligvis i butikkens kjeller – eventuelt i et lite tilbygg.
Melk og bensin
I 1959 begynte samvirkelaget med eget melkeutsalg. Den tiden var det jo ikke melk i pakker, så folk tok gjerne med et spann og fikk oppmålt det antall liter eller desiliter som de hadde behov for. Hygieneforskriftene til slike melkeutsalg var nødvendigvis ganske strenge – og hvor lenge man driftet utsalget på denne måten i Rossfjord vet vi ikke noe om. I 1970 ble det foretatt en nødvendig utbygging av butikken, og i 1972 fikk laget også konsesjon for å drive bensinpumpe.
Et av to utsalg
Samvirkelaget har nå (per 1989) et av to butikkutsalg i bygda.
Kilder
- Rossfjord Avholdslags protokoll 13. juni 1924 - 29. desember 1965. i Gunnar E. Kristiansens varetekt
- Enoksen, Inger: «Rossfjord S-lag» i Rossfjordbygda i gamle dager, Lenvik 1989