Sangen om Finnemarka
Sangen om Finnemarka er en sang skrevet av Aasmund Slaattelid, som var lærer ved Finnemarka skole på Modum fra 1939 til 1946. Sangen er en hyllest til Finnemarka og naturen der. Den kan visstnok synges på melodien til «Calle Schewens vals»[1] Teksten er gjengitt i starten av boka Finnemarka fra 1982.
Djupt inne i skogen fra Modum i øst,
mellom blånende åser og fjell,
der ligger en grend, ja du kjenner den vel,
eller kanskje din viten har brøst?
Fra tidenes morgen til dagen i dag
har skogsuset bølget og brust,
mens hulder og trollmenn har herjet på rad,
og nissenes horder har lurt.
Har du sett Glitre i kveldssolens glød,
med gull-lyse strender og blink,
når sommerens drakt over lien er lagt
med blomstrende hegg og syrin?
Og rundt sjøens flate, i bakker og hell
ser du hytter og hus mellom løvet,
«man brøytet seg rydning i svarteste skog»
og fikk så vidt plass til en plog.
Mer grønt er ei gresset i fagreste bygd,
ei himmelen er mere blå,
fra kneisende gran lyder fuglenes sang
med ekko fra fjellbekkers sprang.
Her markene anger av lyng og av blom,
her er kulokk og bjelleklangs ljom,
vi føler oss her så vidunderlig fri,
vi er vekk fra all vrimmel og larm.
Og går vi i sollys på skogenes sti,
da har livet her oppe sin sjarm,
her tiden ei faller oss noen gang lang
når vi lytter til skogenes sang.
Ror du på tjernet en lun sommerkveld,
mens solgløden drysser sitt gull,
et fata morgana av koller og fjell
du skuer i vannflatens speil.
Der solen står opp har du Korpåsens topp
og Damhagan rødmende flott,
Støa ved stranda og Bottolfs litt opp
og Hagan du øyner så godt.
I Finnemarka livet det går nå sin gang,
og hogging og kjøring har rang,
når sommeren går kommer vinter - og vår
og tiden flyr hen år for år.
Referanser: