Solumsbråten under Solum (Nakkerud)
Solumsbråten under Solum, Nakkerud i Ringerike kommune, er en tidligere plass som hørte til gården Solum.
| Solumsbråten under Solum | |
|---|---|
,_2019.png)
| |
| Solumsbråten. Pila peker mot der det trolig sto hus i Solumsbråten, påvist i 2019. Veien til høyre fortsetter innover mot Hanserud og Skimyra. Fotografi fra 2019. | |
| Sted: | Nakkerud |
| Fylke: | Buskerud |
| Kommune: | Ringerike |
,_avmerket_p%C3%A5_Norgeskart.png)
,_inntegnet_p%C3%A5_kart_fra_1893.png)
Beliggenhet
Plassen lå nær den nåværende veien inn mot Hanserud og Skimyra, ved Storbråtabekken. Det er ingen spor å se etter plassen nå. Stedet ble påvist i 2019.[2] På nedsida ligger myra der Storbråtabekken fra Stortjern renner ut i Skimyrdammen. Under arbeid med å ruste opp veien inn mot Skimyra gravde Ivar Langeland ut grus her. Han mente å huske at det sto steiner på plassen, som rester etter en grunnmur. I dag er det bare ei grop etter gravinga å se. Koordinatene øverst til høyre i denne artikkelen viser til plasseringen av denne plassen.
Beboere
Den eneste vi veit om som har bodd her er Andreas Auensen og kona Kari Gulbrandsdatter, som er nevnt i folketellinga 1891. De hadde tidligere bodd på en plass under Berggården. Seinere fikk de satt opp ei tømmerstue med stall/fjøs på den plassen som ble hetende Karistua. Huset på Solumsbråten ble tatt ned av Petter Gulbrandsen, broren til Kari, og satt opp igjen på plassen som fikk navnet Petters (under Kolkinn).[3]
En eldre plass Solumsbråten
,_inntegnet_p%C3%A5_kart_fra_1846.png)
På et kart fra 1846 er det tegnet inn en plass «Solumsbråten» på et helt annet sted enn den som er nevnt over. Ifølge kartet må denne plassen ha ligget en 2-300 meter nord for gårdstunet på Solum. I dag er det ingen spor igjen etter denne plassen, men ifølge Tore Hamremoen har det hendt at det har dukket opp store steiner under pløying av jorda på åkeren der plassen kan ha ligget.[5] Om dette var steiner fra en grunnmur er uvisst.
Trolig var det på denne plassen Kristian Kristoffersen og familien bodde. De er nevnt i folketellinga av 1801, som husmannsfolk med jord under Solum.[6] I 1819 er Christian Solumsbraaten nevnt som vitne i en sak mot John Solum[7] og i 1821 er Kristian og datteren Anne begge nevnt som Solumsbråten i prestens kommunikantprotokoll. [8] Kristian døde i 1844. Også i sorenskriverens dødsfalliste er han kalt Christian Solumsbraaten. [9]
Muligens ble plassen nedlagt etter at Kristian døde. På et annet kart, fra 1869, er Solumsbråten inntegnet, men seinere overstrøket. Denne plassen kan ikke være der som Olaves Pettersen bodde på 1920- og 1930-tallet (Solumshaugen). Solumsbråten og Solumshaugen lå på hver sin side av veien mellom Solum og Vesetrud.
Se også
Referanser
- ↑ Kart 19B 1 fra 1893. Kartverkets historiske kart.
- ↑ Muntlig informasjon gitt i 2019 av Ivar Langeland f. 1951.
- ↑ Tajet, Torgeir: Tajet- grenda ved Henåa mot Holleia, s. 114. Privat utgivelse. 2017.
- ↑ Kart fra 1846. Kartverkets historiske kart.
- ↑ Muntlige opplysninger gitt av Tore Hamremoen f. 1935.
- ↑ RA, Folketelling 1801 for 0612P Hole prestegjeld, 1801, s. 9a
- ↑ Ekstrarettsprotokoll 1816-1820, s. 278, Ringerike og Hallingdal sorenskriveri, SAKO/A-81/F/Fc/L0001.
- ↑ Kommunikantprotokoll for Hole 1807-1821, Statsarkivet på Kongsberg (SAKO/A-228/M/Ma/L0001)
- ↑ Dødsfallslister Hole, 1842-1917, dødsfall nr. 50, Ringerike sorenskriveri, AV/SAKO-A-105/H/Ha/Hab/L0019.
Eksterne lenker
- Solumsbråten er bare nevnt i folketellingen 1891.