Sommerset (Hamarøy gnr. 271/2)

Sommerset (gnr. 271/2) er et bruk under matrikkelgården Sommerset (gnr. 271) i Hamarøy kommune. Bruket kan føres tilbake til starten av 1700-tallet.

Sommerset
Fylke:	Nordland
Kommune:	Hamarøy
Gnr.:	271
Bnr:	2

Skatt og skyld

• Gnr. 271 Bnr. 2 med 1,98 mark i skyld
• Matr.nr. 152 L.nr. 251 c med 3 ort 18 skilling i skyld
• Gammel skyld 2 bismerpund

Gårdshistorie

Bruket, som ble oppført som lnr. 251 c, forble i statens eie da lnr. 251 a og b ble solgt til Lind-familien i Kjøpsvik i 1799. Norges matrikkel 1838 forteller oss at den 3 ort 18 skilling store eiendommen ble drevet av Ole Andersen Lillebotn. Ole f. ca 1809, var sønn av Anders Jensen fra Jemtland i Sverige. I 1832 ble han gift med Boletta Martia Mortensdatter f. 1809, fra Skarberg. Mellom 1833 og 1854 ble de to foreldre til barna; Johan Olai f. 1833, Lars Henning f. 1836, Malena f. 1838, Bereth Maria f. 1840, Peder f. 1844, Jonas f. 1848, Marta f. 1849, og Jonette Marie f. 1854.

1860-tallet

Herredsbeskrivelsen over Lødingen fra 1863 forteller at Ole Andersen satt med 31 mål dyrket åker og eng i lnr. 251 c, hvor han sådde 1 tønne bygg og 4 tønner poteter. Disse ga henholdsvis 5 og 8 fold. Dette gjorde jordsmonnet til noe av det mest fruktbare i hele Tysfjord. Av høyavlingene kunne Ole og Boletta fø 1 hest, 4 kyr og 15 småfe, dette til tross for at utmarksbeitet var å regne for utilstrekkelig. I motsetning til den andre gårdparten hadde ikke kongens jord i Sommerset noe skog av verdi. Dette var en av grunnene til at eiendommens skatteverdi ble foreslått redusert med fem prosent til 2 ort 16 skilling. Året etter herredsbeskrivelsens nedtegnelse gikk Boletta bort. Ole giftet seg på ny i 1865, med Gjertrud Jacobsdatter f. 1825, fra Skårnes.

Ved folketellinga i 1865 drev paret lnr. 251c med 1 hest, 4 kyr og 16 sauer, og her ble sådd 1 tønne bygg og 3 tønner poteter. På gården finner vi for øvrig Oles barn Jonas og Marta, og Gjertruds datter Kristine. Til tross for at pantebøkene forteller det motsatte, ble Ole Andersen i 1865 oppført som selveier i folketellinga, det vil si, både som leilending og selveier. Statusen kan forklares med at familien var i forhandlinger med staten om oppkjøp av eiendommen.

Familien blir selveiere

Ole Andersen skulle aldri få oppleve å sitte med skjøtet på eiendommen i Sommerset. Da han gikk bort i 1871 var salgspapirene ennå ikke undertegnet. Gjertrud Marie Jacobsdatter arvet sin mann etter hans bortgang. Som en del av arveoppgjøret med Ole sønner kjøpte hun i 1873 lnr. 251c av den norske stat. 22. juli 1873 mottok hun, for 140 spesidaler, kongeskjøtet som bevitnet familiens framtidige rett til jorda. 9. mai 1874 solgte Gjertrud Sommersæt til stesønnen Peder Martin Olsen for tilsvarende 140 spesidaler.

1870-tallet

I 1875 besto lnr. 251c av to husstander. Her var Peder Olsen og kona Anne Jakobsen bosatt i den ene sammen med barna Ole f. 1872, og Ida f. 1874, mens stemora Gjertrud var bosatt på eien-dommen i en egen stue. Peder og Anne forsørget barna gjennom gårdbruk og fiske, hvor husdyrholdet besto av 1 hest, 4 kyr og 10 sauer. Av jorda kunne en så ½ tønne bygg og 4 tønner poteter. Som i mange andre Tysfjord-husholdninger, oppholdt det seg et ”lægdslem” på Sommersæt i 1875. Dette var Amund Nilsen f. 1788, fra Lødingen.

1900-tallet

Fram mot århundreskiftet forekom det ingen større endringer i drifta på Peder Olsens bnr. 2. Ved folketellinga i 1900 var Gjertrud Jakobsdatter fremdeles bosatt i en egen stue, mens Peder Olsen og kona Anne var blitt foreldre til; Ole Bernhard f. 1872, Ida f. 1874, Johan Ingemann f. 1877, Olea Jørgine f. 1879, Inger Karoline f. 1881, Andreas Nikolai f. 1884, Inga f. 1888, og Pareli Angel f. 1890. Peder og Anne hadde sine arbeidsoppgaver lagt til gårdsdrifta, hvor man nå, i tillegg til fedrift, korn- og potetdyrking, også holdt fjærkre. Ettersom Peder ikke lenger arbeidet på havet, ble husstandens inntekter supplert av at de to eldste sønnene, Ole og Johan, livnærte seg som fiskere.

Gjertrud Jakobsdatter gikk bort i 1901. Fram til sin bortgang hadde hun hatt sin egen husstand på bnr. 2. Etter hennes tid ble det todelte bruksmønsteret videreført. I 1910 forteller folketellinga at Ole Pedersen f. 1872, var gift og bosatt i den første husstanden sammen med sin kone Oluffa Elise [Levionsdatter] Pedersen f. 1881, fra Storjord. Her var de nå foreldre til Johan Sigvart f. 1904, Erling Olaf f. 1905, Magdalene f. 1907, og Olga f. 1910, mens Astrid Pauline kom til verden i 1914. På Sommerset livnærte familien seg av gårdbruk og fiske som generasjonene før dem. Det samme gjorde Oles far, Peder Olsen, som i en alder av 67 år fremdeles drev gårdbruket sammen med kona Anne. De tre siste personene i husstanden var deres tre ugifte barn Johan, Olea og Pareli, som livnærte seg av fiske og husstell. Johan hadde siden 1900 utvandret til USA, men hadde like før 1910 vendt tilbake til moderlandet.

Sommersæt deles

23. oktober 1919 ble det tidligere statseide bnr. 2 [lnr. 251 c] skylddelt for første gang i brukets om lag 200 år lange historie, ved at bnr. 4 Øvergård ble skilt ut fra hovedbruket med 0,99 mark i skyld. Bnr. 2 Sommersæt lå dermed tilbake med 0,99 mark i skyld. Todelinga av gården var en del av arveoppgjøret etter tidligere eier Peder Olsen. Etter hans bortgang i 1920 overtok sønnene Ole Bernhard [bnr. 4] og Pereli [bnr. 2] drifta av de to brukene, men først 1. oktober 1930 ble arveoppgjøret ferdigstilt. De to brødrene var da de eneste gjenlevende arvingene etter Peder Olsen.

Sommersæt i den nyeste tid

Pareli Angel Pedersen ble gift med Jørgine Leonarda Johannesen i 1914. Etter ekteskapsinngåelsen ble paret foreldre til barna; Alvhild Ingebjørg f. 1915, Jacob Martin f. 1919, Kåre Peder Arnold f. 1917, Erna Bergljot f. 1921, Arne f. ca. 1923, og Pareli Harald Olai f. 1930. Det viktigste utviklingstrekket i Pereli og Jørgines tid på Sommerset var den tiltagende byggevirksomheten og den medfølgende oppdelinga av eiendommen. I 1931 ble Frida Thodal gitt grunneierrettigheter til i de neste ti årene å ha buttikkbygning, brygg og kai på bnr. 2 og 4 mot ei årlig avgift på 70,- kr. Fridas butikkvirksomhet klarte ikke å få hjulene til å gå rundt i noen lengre periode. Allerede 22. juni 1933 ble Thodals konkursbo i A/S Korsnes Hovedgård og foretningshuset og brygga på Sommerset solgt for til sammen 1000,- kr. I tillegg til forretningsvirksomheten kan vi se oppdelinga av jorda foregikk i flere etapper. 11. januar 192 ble bnr. 6 Forramo skilt ut med 0,09 mark i skyld. Videre ble bnr. 8 Leirseth skilt ut med 0,02 mark i skyld, 20. mai 1933. 23. juli 1937 ble bnr. 10 Solheim skilt ut som eget bruk. De neste tre skylddelingene kom i 1942, 1943 og 1949, da bnr. 12 Soleng, bnr. 13 Øverås, og bnr. 15. Kjerreng ble skylddelt med henholdsvis 0,02, 0,02 og 0,08 mark i skyld.

Som vi kan se, gjennomgikk Sommerset store forandringer i Pareli og Jørgines tid på gården. Selv om det i snitt ble færre personer i hver husstand, ble det etablert tretten nye eiendommer. Fra å ha arvet en 0,99 mark stor eiendom i 1920, satt Pareli Pedersen som eier av det 0,75 mark store bnr. 2 Sommersæt ved matrik-kelutkastet i 1950.

Pareli og Jørgines sønn, Pareli Olai Sommerseth, giftet seg i 1962 med Solfrid Kamilla Henningsen f. 1942, fra Buksnes. Solfrid og Pareli bosatte seg på Storjord, og ble foreldre til barna; Svein Arne f. 1963, og Hilde f. 1970. I 1974 arvet Pareli bnr. 2 etter sine foreldre. I 2009 var Pereli Sommerseth oppført som eier av det 0,75 mark store bnr. 2 Sommersæt på Sommerset.

Andre bruksdelinger

Bnr. 3 Solset ble skilt ut fra bnr. 1 25. oktober 1912, med 1,00 mark i skyld. Skjøtet på eiendommen ble overført fra Iver Torkildsen til Bernhard Johannesen, for 500,- kr, den 20. juni 1918. Gjennom Johannesens tid på Solset ble bnr. 7 Strandheim skilt ut med 0,05 mark i skyld i 1933, og bnr. 9 Solmot skilt ut med 0,03 mark i skyld i 1935. 13. oktober 1950 ble skjøtet på eiendommen overført fra Bernhard Johannesen til sønnen Arne Nordås f. 1908, for 1800,- kr. Siden 1993 har Sigrun, Eli, Aud og Bjørn Nordaas vært eier av den nå 0,92 mark store eiendommen på Sommerset.

Bnr. 4 Brattberg gikk fram til 1948 under navnet Øvergård. Eiendommen ble skilt ut fra bnr. 2 den 23. oktober 1919, med 0,99 mark i skyld. Fra 1929 til 1951 ble følgende bruk skilt ut fra bnr. 4; 1929 bnr. 6 Farramo med 0,09 mark i skyld, 1933 bnr. 8 Leirseth med 0,02 mark i skyld, 1937 bnr. 10 Solheim med 0,01 mark i skyld, 1942 bnr. 12 Soleng med 0,02 mark i skyld, og 1943 bnr. 13 Øverås med 0,02 mark i skyld. 1. mars 1948 overdro eier Ole Pedersen skjøtet på eiendommen til sønnen Johan S. Sommerseth for 2000,- kr. I 1974 ble skjøtet videreført til sønnen Ole-Jørgen Sommerseth, som i 2009 fremdeles var eier, og var bosatte på Støren i Sør-Trøndelag.

Fra 1925 til 1950 ble det skilt ut 12 nye bruk på Sommerset, hvor de fleste eiendommene hadde mellom 0,08 og 0,01 mark i skyld. Etter 1950-tallet avtok byggeaktiviteten på gården, og over de neste femti årene ble det bare skilt ut åtte nye tomter. Etter to sammenslåinger av bnr. 21 og 22 besto gnr. 271 Sommerset derfor av i alt 22 separate eiendommer i 2009.

Se også

• Sommerset (Hamarøy gnr. 271)
• Slektshistorie for Sommerset (Hamarøy gnr. 271)
• Sommerset (Hamarøy gnr. 271/1)

Sommerset (Hamarøy gnr. 271/2) er basert på en artikkel i Tysfjords gårds- og slektshistorie av Isak Kjerpeseth Hassel, og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Den digitale utgaven av boka er lagt ut av ansatte i Hamarøy kommune, i samarbeid med Norsk lokalhistorisk institutt. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen