Veiledere, Administratorer
176 429
redigeringer
(→Kilder) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb høyre|Haugsbakken kuer.jpg|Haugsbakken rundt 1935. Telemarkskuene på Haug beiter.|Gardsarkivet på Haug}} | {{thumb høyre|Haugsbakken kuer.jpg|Haugsbakken rundt 1935. Telemarkskuene på Haug beiter.|Gardsarkivet på Haug}} | ||
{{thumb høyre|Haugsbakken.jpg|Haugsbakken på 1930-tallet.|Mjøsmuseet}} | {{thumb høyre|Haugsbakken.jpg|Haugsbakken på 1930-tallet.|Mjøsmuseet}} | ||
'''[[Haugsbakken (Nordlia)|Haugsbakken]]''' var | '''[[Haugsbakken (Nordlia)|Haugsbakken]]''' var den eldste av de tre [[Kjeldearkiv:Husmannsplassene på Haug|husmannsplassene]] under garden [[Haug (Nordlia)|Haug]] i [[Nordlia]] ([[Østre Toten kommune]]). Stuggua og låven på Haugsbakken ble i 1967 flytta til [[Toten Museum]], som nå er en del av [[Mjøsmuseet]]. Etter flyttinga ble de gamle tomtene oppdyrka. | ||
Ifølge notatene til gardbruker Ole Christian Haug ble husa oppført i 1849. «Materialerne er antagelig af et Stabur paa Haug. Stuen var 10 Alen lang og 9 Alen bred 3 1/2 Alen høi. Skaalen var hengt paa Veggen paa østre ende af Stuen. Laden 12 Alen lang 8 Alen bred 3 Alen høi der stod udi bakken med et lidet Fjøs under. Stuen og Laden tegeltekt. Dører og Glaser var antagelig af den gamle nedre Bygning paa Haug.» Det hørte 15 1/2 mål jord til, halvparten dyrka. | |||
Den første som bodde der, var [[Gunerius Hansen Haugseie|Gunerius Hansen]] (1821-1889). Han og familien bodde der til i 1871, da de flytta oppi den [[Søndre Haugsstuggua (Nordlia)|søndre Haugsstuggua]]. Nils Hansen og Berte Karine Bergstuen bodde også lenge på Haugsbakken (ca. 1901-26), og i deres tid ble stuggua påbygd en del. Både før og etter deres tid bodde det flere ulike familier her i kortere perioder, slik det gjerne var på husmannsplassene. Stuggua var sannsynligvis bebodd fram til rundt 1940. | |||
I 1976/1977 ble museets husmannsmonument satt opp på Haugsbakken. 18. juni 1977 ble billedhogger [[Erik Tandberg]]s verk høgtidelig avduka. Samme sommer ble størstedelen av en fjernsynsfilm om maleren [[Peder Balke]] spilt inn på Haugsbakken. Plassen skulle illudere husmannssønnen Balkes oppvekstmiljø på [[Helgøya (Ringsaker)|Helgøya]]. Erik Tandbergs monument har seinere blitt flytta til gardsplassen foran administrasjonsbygningen. | I 1976/1977 ble museets husmannsmonument satt opp på Haugsbakken. 18. juni 1977 ble billedhogger [[Erik Tandberg]]s verk høgtidelig avduka. Samme sommer ble størstedelen av en fjernsynsfilm om maleren [[Peder Balke]] spilt inn på Haugsbakken. Plassen skulle illudere husmannssønnen Balkes oppvekstmiljø på [[Helgøya (Ringsaker)|Helgøya]]. Erik Tandbergs monument har seinere blitt flytta til gardsplassen foran administrasjonsbygningen. | ||
Linje 11: | Linje 13: | ||
*Folketellinga i 1891 for Østre Toten, Bjørnsgaards Kreds (hovedliste/utdrag fra huslistene). | *Folketellinga i 1891 for Østre Toten, Bjørnsgaards Kreds (hovedliste/utdrag fra huslistene). | ||
*{{folketelling bosted land|bf01036441009330|Haugsbakken|1910|Østre Toten herred}} | *{{folketelling bosted land|bf01036441009330|Haugsbakken|1910|Østre Toten herred}} | ||
*[[Kjeldearkiv:Husmannsplassene på Haug i Nordlia|Ole Christian Haugs notater om husmannsplassene (tillegg bakerst i noteringsboka)]] | |||
*[[Kjeldearkiv:Ole Christian Haugs noteringsbok (1860-1934)|Ole Christian Haugs noteringsbok (1860-1934)]] | |||
*[http://www.slektshistorielaget.no/kilder/ototen/databaser2/Nordlien1901/index.html Kirkegårdsprotokoll for Nordlien kirkegård 1901-1940, søk på "Haugsbakken".] | *[http://www.slektshistorielaget.no/kilder/ototen/databaser2/Nordlien1901/index.html Kirkegårdsprotokoll for Nordlien kirkegård 1901-1940, søk på "Haugsbakken".] | ||
*«Årsberetning for Toten Historielag 1977», i årboka ''[[Totn]]'' 1978, s. 431-432. | *«Årsberetning for Toten Historielag 1977», i årboka ''[[Totn]]'' 1978, s. 431-432. |