Statens yrkeslærerskole

Statens yrkeslærerskole i Oslo startet med undervisning høsten 1947. Skolens kontorer var fra mai 1947 i Yrkesopplæringsrådets lokaler i Meltzers gate 4 og fra oktober 1947 i Akersgata 73a (gamle Hammersborg skole). Oslo kommune leide bort undervisningslokalene, med teoriundervisning i Munchs gate 4 og praktisk arbeid og øvingsundervisning ved Oslo yrkesskole.

Historikk

Kirke- og undervisningsdepartementet fikk i desember 1945 en tilråding fra Yrkesopplæringsrådet at det burde opprettes en lærerskole for de lærerne som skulle arbeide ved yrkesskolene. I 1946 vedtok Stortinget at Statens yrkeslærerskole skulle opprettes. I boka Yrkesfaglærerutdanningen i Norge 1947-1994 skriver yrkespedagogen Tron Inglar at Hovedbestyrelsen for Den Norske Fællesforening for Haandværk og Industri hadde pekt på behovet for en utdanning for yrkeslærere allerede i 1914. Byer og kommuner ble av denne foreningen oppfordret til å skaffe midler til å utdanne lærere for de ulike håndverksfagene. Fagutdannelseskomiteen i Norge fulgte siden opp og begynte i august 1926 å arrangere kortere kurs for yrkeslærere som allerede var ansatt i yrkesutdanningen. Mange som arbeidet som yrkesfaglærere var gjerne dyktige i sitt fag, men manglet ofte pedagogisk kompetanse. De korte kursene var nettopp ment å styrke den pedagogiske kompetansen. De ble kaldt Introduksjonskurser og ble arrangert jevnlig fra 1926 og frem til 1946. Den kjente pedagogen dr. Helga Eng holdt i 1933 en forelesning om "Undervisningskunst" ved et av disse introduksjonskursene. Hun påpekte at yrkesfagene hadde sin egenart med sin egen særskilte yrkesdidaktikk, metodikk og etikk. Yrkespedagogiske miljøer i Norge er fortsatt opptatt av nettopp slike problemstillinger.

Egil Einarsen ble den første rektoren ved Statens yrkeslærerskole. Skolen tilbød fra høsten 1947 et 1-årig utdanningsopplegg. Det første kullet bestod av 20 elever. Utdanningen inneholdt pedagogiske fellesfag, yrkesteori og praksis. I løpet av et skoleår hadde elevene 1628 timer opplæring og undervisning. Utdanningen ble utvidet til halvannet år i 1950. Målsettingen med utvidelsen var å styrke allmennkunnskapen.

Statens yrkeslærerskole var et aktivt miljø som utviklet seg til å bli et tidlig foregangsmiljø i nasjonal og internasjonal sammenheng. Blant annet bidro de til at yrkesfagene skulle få høyere akademisk status. I 1967 ble Statens yrkeslærerskole og Statens yrkeslærerkurser samlet til å bli Pedagogisk seminar for yrkeslærere (PSY). I 1978 etablerte PSY en hovedfagsutdanning for yrkesfagene. Yrkesfaglærere kunne dermed oppnå status som lektorer uten å gå veien om examen artium og universitetsstudier. Dette hovedfaget, som i dag er en mastergrad i yrkespedagogikk, er det eldste masterstudiet ved OsloMet. Det yrkespedagogiske miljøet har siden bidratt til at yrkespedagoger har tilegnet seg doktorgradskompetanse og blitt godkjent som amanuenser, førstelektorer, dosenter og professorer. Miljøet har gjennom årene dermed også produsert en stor mengde fag- og forskningslitteratur. Yrkespedagogikken lever i beste velgående i solide miljøer ved flere universiteter og høgskoler i Norge.

Kilder

Tron Inglar (1997). Yrkesfaglærerutdanningen i Norge 1947-1994. Høgskolen i Akershus.
Forvaltningsdatabasen (hentet 04.11.2024). Erindringshistorie - Statens yrkeslærerskole. [1]
Jan Messel (2019). Yrkesfaglærerutdanningen i Norge 1947-1994. Rom for historien - En møteplass for OsloMets historie [2]
Kjartan Skogly Kversøy (2015). Metodeeksperimenter med radikal medvirkning i utdanning og forskning. Et aksjonsforskningssamarbeid med et kull masterstudenter i yrkespedagogikk. Roskilde Universitet [3]
Inger Johanne Nossum (1999). Stabekk i våre hjerter. En 90-års kavalkade. Yrkeslitteratur AS
Egil Frøyland (1997). Glimt fra yrkeslærerutdanningens historie. På jakt etter opphav og faglig identitet. Høgskolen i Akershus. [4]
Egil Frøyland (1997). Norsk yrkeslærerutdanning 60 år. Høgskolen i Akershus.
Anne-Lise Høstmark Tarrou. (1993). Om lærere i studieretning for håndverks- og industrifag. Høgskolen i Akershus