Tillerraset
Tillerraset var et stort jordskred som gikk torsdag 7. mars 1816 klokka 5 på ettermiddagen. Rundt 500 mål jord raste ut ved Nordtiller og tok med seg bygninger og kirka. Mye masse raste ut i Nidelva omtrent der Tillerbrua i dag ligger. Tiller var den gangen en del av Klæbu prestegjeld, men ligger i dag i Trondheim kommune.
Langs Nidelva er det flere tydelige rasgroper, eller skredgroper. Den nederste delen av Nidelva lå under den marine grense i istiden, og mye leire og kvikkleira finnes derfor langs med elva på begge sider på strekningen Trondheim by til Lettingvoll i Klæbu. Tillerraset skjedde ved Tillergårdene. Sokneprest Darre laget denne beretningen etter raset:
| Torsdag den 7de mars om ettermiddagen mellom 5 og 6 var det at denne naturbegivenhet fant sted, idet utbruddet skjedde på et sted av Nordre Tillers grunn, hvor det hadde vært en sump, med et knall som et kanonskudd. Noen øyevitner påsto at de så en rødgul lue stige opp, som straks igjen skjultes av en tykk røk der fylte luften med svovellukt. Den siste påstand kan jeg bevidne da jeg ennå lørdag den 9de mars kjente tydelig svovellukt. Følgende av utbruddets voldsomme kraft var at ca. 500 mål av Tillergårdens beste jord ble satt i bevegelse og fløt på den i avgrunnen oppløste kvikkleira ut i elven, sprengte seg deretter flere hundre alen tvers over elven og opp på den motsatte elvebredd der massene sprengte plassene Eklestrøa og Tillerbrua. Her omkom 8 mennesker og alle husdyr. Raset utvidet seg deretter såvell som oppover som nedover elven. En del mennesker og hester som befant seg på isen mellom Tillerbroen og Nordset, fikk en grusom død. På Nordre Tiller forsvant oppsitteren i raset sammen med en mengde husdyr. Sammen med uthusene på Nordre Tiller forsvant også Tillers nye kirke i dypet. Tillerbroen samt noen andre bruer ble ødelagt | ||
Nedover elven ble det gjort store skader. Ved Øvre Leirfoss ble lense, sag og møllebruk, og dammen ødelagt. Ismassene tok med seg en mengde tømmer nedover elva, dette kilte seg fast ved gården Kroppan. Hell i uhellet førte til at kreftene etter kort tid sprengte denne demningen av tømmer i stykker. Med dette ble byen spart for store ødeleggelser.
Lørdag den 9. mars offentliggjorde stiftsamtmann Roll at alle skip i elva skulle flyttes da faren for skade på skipene var stor.
I Adresseavisen skrev K. Schivedette om situasjonen etter raset:
| Man skulle troe, at det store jordefald ved Tiller hvor nogre hundre mælinger flyttede sig 6 a 700 alen afsted havde lagt seg liig en Bakke i Nidelvens løb og derved foraarsaget en Dæmning der i et voldsomt Utbrud kunde blevet farlig ikke allene for de nedenfor liggende Gaarde, men endog for Trondhjems Bye, men det forholder sig ikke saaledes. Jordefalet har ikke alene sprængt afsted mange 100 Alne tvers over Elven og langt op ad Bakkene paa den modsatte Elvebred og sammensted ødelagt huse og Mennekser, men den nedstyrtede Leermasse har tillige i Trykningen av Faldet fordeelt sig jævnt og skadt op og ned ad Elven, hvilken efter kort Tids forløb begyndte at flyde i samme Strøg som forhen. Efter Anseende av Elvens nuværende større Bredde end forhen, staaer Vandet nu maaskee 10 a 12 Alen høiere formedelst den i Bunden liggende Leermasse, men da denne overalt ligger jævn, maae den rimeligviis opløses efterhaanden og flyde bort indtil Elven naaer sin gamle faste Bund. Det ubetydelige Tømmer af nogle nedbrudte Byggninger og omveltede Steenkar kan vel heller ikke komme i Betragtning til at forsaage videre Ulykke, end den store som allerede er skeet | ||
.
Etter kort tid ble forbudet om å seile opp elva opphevet. Oppryddingen langs med elvebredden tok lang tid etter raset. Flere av de omkomme ble aldri funnet. Dikteren Jon Grue skrev et dikt om raset i Tiller:
Midt under Tillers Kirke
| ||
Lars Tiller i diktet var Lars Nordtiller som ble tatt av skredet, han er ikke gjenfunnet.
Alle de som var på isen var fra Klæbu. Fergemannen ved Tanem, Ole Rasmussen ble funnet og begravet i juli, likedan Johannes Olsen Haugum. Jacob Arntsen Tanem født i 1799 omkom i raset. Hans foreldre var Ane og Arnt Andersen Storsve (Svehaugen). I Folketellingen for 1801 bor han på Tellugen. Kirkeboka bruker han Tanem som etternavn. Trolig bodde ha på Tanem i 1916 og arbeidet som dreng der. Muntlig fortelles det om en dreng som omkom.
Det sies det var fem som omkom av raset på ulikt vis, her er det fire som er nevnt med navn. Disse står i kirkebøkene for Klæbu og Tiller kirke.
Det ble i 2013 satt ned en komite som skal se på markering av Tillerraset. Historielagene i Tiller, Strinda, Heimdal og Klæbu skal sammen arbeide om markeringen av Tillerraset i 1816.
Kilder
- Årskrift for Klæbu Historielag, Tillerraset i 1816 av Inge Vevang, 1984.