Totenkniv

Totenkniv er et begrep brukt om kniver i en viss stil, laget i kommunene Østre og Vestre Toten. Totenkniver har blitt produsert lenge i stor og liten skala. Produksjonen har både vært i form av fulltidsjobb og som hobby.

Dragekniv. Laget av Børre Hermanrud.

Kjennetegn

Det finnes flere typer Totenkniver. De kan skilles etter hva slags bruk hver kniv er ment for, og hvilke materialer som er brukt. Hva vi kaller en Totenkniv kan enten være svært enkel, laget utelukkende som en bruks/tollekniv, eller så kan en Totenkniv være svært dekorert, og laget av eksotiske materialer, hvor kniven er ment som et tilbehør til bunad eller festdrakt. Hva som stort sett karakteriserer en Totenkniv, er den helhetlige fasongen på kniven.

Bakgrunn

Fra gammelt av var det vanlig at håndverkere og tjenestefolk reiste fra gård til gård for å utføre arbeid og tjenester. Men på midten av 1800-tallet ble det klart at flere smeder og knivmakere fikk seg fast boplass, med eget verksted. Selv om det har vært laget kniver på Toten i lang tid, var det fra 1850 at produksjonen økte i stor skala. Det antas at på et punkt ble det produsert mellom 40 000-70 000 kniver i året. Kniver ble solgt lokalt og i tønnevis til byene og til USA.

Knivmakeren

I 1891 var det registrert 61 knivmakere på Toten, men det er klart at enda flere var involvert i knivarbeidet. Det arbeidet kunne for eksempel innebære å lage de forskjellige delene som en kniv består av. Knivmakeren hadde nok også sysselsatt resten av familien sin, både store å små, til å utføre enkle oppgaver i arbeidet.

Antallet knivmakere startet å gå nedover fra 1890-tallet. I 1896 ble produksjonen av ammunisjon flyttet fra Akershus Festning, til Raufoss. Dette krevde mange nye arbeidsplasser, hvor lokale håndverkere hadde gode forutsetninger. Fordelen med å oppsøke arbeid i fabrikken var så klart å ha fast stilling, med fast lønn som kom ukentlig. Dette var en klar kontrast fra å ha lange arbeidsdager, hvor lønnen var uforutsigbar.

Totenkniven i dag

I dag lages det fortsatt Totenkniver, men utelukkende som en form for hobby. Det er også et miljø i Norge rundt det å samle på kniver, hvor både nye og gamle Totenkniver kan være et lukrativt samleobjekt.