Tukthus
Tukthus var forbedringsanstalter der først løsgjengere, tiggere og lignende grupper, og etterhvert også straffedømte, skulle forbedre seg gjennom arbeid. De første tukthusene kom på 1600-tallet, men det var på 1700-tallet at de ble faste institusjoner av noen størrelse.
De fire stiftsamtene Akershus, Bergen, Christiansand og Trondhjem vedtok i første halvdel av 1700-tallet hver for seg fattig-, tigger- og løsgjengerlover, og tok da i bruk tukthusene i større omfang. Tugt- og Verkshuus for Trondhjems Bye og Stift var landets første tukthuset da det åpnet i 1733.
Christiania tugthus ble åpnet i 1741, etter å ha vært under oppføring siden vedtaket om opprettelse i 1736. Man hadde der ull- og linspinner, farveri og tobakksspinneri. Det var et mål for tukthusene at arbeidet ikke bare skulle bidra til forbedring, det skulle også være en fortjeneste på det.
Allerede i løpet av 1700-tallet begynte man å plassere straffedømte i tukthusene. For kvinner ble dette raskt den vanligste straffereaksjonen der dødsstraff ikke var aktuelt. For menn var fortsatt slaveri på festningene et alternativ, men menn som ble dømt for mindre alvorlige forbrytelser kunne havne på tukthus. Fra 1815 skulle menn med fengselsstraffer på mer enn ett år sone i tukthus; de som ble dømt til hardt arbeid havnet fortsatt på festningene.
I løpet av første halvdel av 1800-tallet skjedde det betydelige reformer i fengselsvesenet, og i perioden mellom 1830 og 1850 ble tukthusene avskaffet og erstattet av fengsler.
Kilder
- Tukthuset i Christiania på IAKHs hjemmeside
- Tukthus i Norsk historisk leksikon