Vaangkuppalakai
I tamilsk kultur har vaangkuppalakai en viktig plass både i hverdagen og i religiøse seremonier. Denne lave krakken, laget av en planke på toppen og to plankebein som støtte på sidene, er både praktisk og symbolsk verdifull.
Før i tiden, da moderne kjøkken ikke var vanlig i Eelam, brukte mange familier vaangkuppalakai når de lagde mat. Når ris ble kokt på ved-komfyren, satte man seg på denne lave krakken for å kutte grønnsaker eller utføre andre oppgaver.
Vaangkuppalakai har også en viktig rolle i hinduistiske ritualer. I templer sitter hindu-presten ofte på en slik krakk når han utfører sine seremonier. Under bryllupsseremonier bruker brudgommen vaangkuppalakai når han mottar melk over hodet (paal aruku) som en del av ritualet. Selv under begravelser sitter presten på denne krakken mens han utfører tradisjonelle ritualer.
Denne krakken er også en del av barnas oppvekst. Mange tamilske barn lager sin egen vaangkuppalakai i sløyden på skolen. Dette er ikke bare en praktisk gjenstand de tar med hjem til foreldrene sine, men også en måte å videreføre tradisjonen på. Gjennom denne enkle aktiviteten lærer barna om sine røtter og kulturelle verdier.
Vaangkuppalakai er mer enn bare en krakk; den representerer en livsstil, en tilknytning til tradisjon og en praktisk løsning i hverdagen. Selv i dag, i en verden full av moderne møbler, fortsetter vaangkuppalakai å være en del av tamilsk identitet og stolthet.