Vengbåt

Vengbåtene var skyssbåter for embetsmenn, geistlige og annet fintfolk. Navnet har de etter kahytten montert akter, som på Nordlandsbåten kalles løfting. I vengen kunne presten sitte i fred og pønske på hvordan han skulle elge seg innpå kjerringa. Vengbåtene har speil og var gjerne mer forseggjort enn vanlig var for andre båter; malt hvite og med farga riper. Eidsvollsbåten har i tillegg et fantastisk baugarrangement med spryd og gallionsfigur. Skapet (konstruksjonen/formen) var som på Sunnfjordsjekta. Skåsheimbåten (De Heibergske Samlinger) var en Sognebåt med de formene som derav følger, som det bratte ripebordet og den karakteristiske lotreisninga som blir beskrevet av Sognebåtbyggeren Johan Høl som en "svakt sega sledemeie" (Planke, s. 80). Sunnfjord-, Nordfjord- og Sognebåter er ganske like av konstruksjon. Vengen var opprinnelig en lav bygning kun ment som tak over soveplass, men fikk tidlig på 1800-tallet større takhøyde og glugger med glass. Keipene på vengbåtene var ofte annerledes laga enn det som var vanlig på andre båter.

Eidsvollsbåten på Puddefjorden

Vengbaat ved Rosendal 1890-aara ukjent fotograf

Kilder

• Førsund, Finn B.: Den mageligste Maade at reise paa. 300 års samferdslesoge frå Sogn og Fjordane. Sogndal, 1983.
• Kloster, Robert og Anders Bugge, Einar Lexow, Borghild A. Frimannslund (red.): Fortun fra til sognefest. Festskrift til G. F. Heiberg på 70-årsdagen. Bergen, 1941.
• Færøyvik, Øystein: Norske båtar, bind V. Vestlandsbåtar, frå Oselvar til sunnmørsåttring. Oslo, 1987.
• Planke, Terje: Tradisjonsanalyse: En studie av kunnskap og båter. Universitetet i Oslo, 2001. Doktoravhandling.