Vestre Kjær (Hamarøy gnr. 261/3)

Vestre Kjær (gnr. 261/3) er et bruk under Vestre Kjær (gnr. 261) i Hamarøy kommune.

Skyld og bruksnummer

Gnr. 261 Bnr. 3 med 2,18 mark i skyld
Matr.nr. 142 L.nr. 234b med 4 ort 2 skilling i skyld

Gårdshistorie for Vestre Kjær (bnr. 3)

Knr. 234b Kjær vestre ble skilt ut fra lnr. 234 [bnr. 1], 20. oktober 1860. To år etter delinga, 8. mai 1862, fikk eier Hans Danielsen skilt ut lnr. 234c Kjær vestre [senere kalt Kvankjosen] som eget bruk med 1 skilling i skyld. Samme år ble også husmannsplassen Storvik, som fremdeles tilhørte eiendommen, leid bort til Peder Mathisen og hans kone. Til tross for Hans Danielsens eierskap, var gården bosatt og drevet av Lars Simonsen. Dette finner vi beskrevet, både i Herredsbeskrivelsen over Lødingen fra 1863 og folketellinga for 1865. 4. juni 1869 mottok Lars Simonsens sønn, Simon Larsen, skjøtet på bnr. 3 for 194 spesidaler. I panteboka kan vi lese at naustet, møllebruket og en sjå var unntatt fra salget.

I 1875 drev brødrene Simon og Lars Larsen bnr. 1 Torpelvannet østre sammen, mens Simon sto oppført som eier av bnr. 3 alene. Ettersom de to er oppført i samme husholdning er det vanskelig å skille drifta fra det ene bruket til det andre. Samlet hadde de en buskap på 2 hester, 4 kyr og 22 sauer. De sådde 1 tønne bygg og satte 6 tønner poteter. Skogen utgjorden en viktig ressurs på gården, og var allerede i 1863 taksert til 20 spesidaler. Sammen med fiskeriene utgjorden skogbruket ei viktig tilleggsnæring for brødrene Larsen. I 1875 livnærte også Nils Larsen f. 1832, kona Karen Kristensdatter f. 1830 og deres tre barn seg som husmenn på lnr. 234b Kjær vestre. Familien kom flyttende til Tysfjord fra Ofoten, hvor de tre barna var født. På Kjær slo de seg ned, og levde av Nils’ virke som fisker og dagsarbeider for Larsen-brødrene. Dette arbeidet var hoved-sakelig orientert rundt skogdrift, med hugging av tømmer og favnved. Familien holdt også åtte sauer som husdyr, og dyrket to tønner poteter i egen åker.

15. mai 1876 ble lnr. 234b/2 Kjær vestre [bnr. 5] skilt ut som eget bruk med 2 ort i skyld. Skylddelinga ble foretatt for at brødrene Simon og Lars Larsen skulle kunne dele farsarven, gården, mellom seg.

Folketallet på Kjær, som på de fleste andre steder i Tysfjord, økte i siste del av 1800-tallet. Befolkningsøkningen presset fram flere bruksdelinger. Nå ble også de gamle husmannsplassene skilt ut som egne bruk. 6. oktober 1885 ble bnr. 234b/1b, 234b/2b [bnr. 4] Storvik skilt ut som eget bruk.

1900-tallet

I 1900 besto bnr. 3 Kjær vestre av ett hovedbruk og to husmannsplasser. Simon Larsen, eier av gården, var fremdeles ugift, men drev bruket sammen med sin mor Ane Erentsdatter, sin søster Karoline f. 1872, og Anna Antonsen, f. 1884 og stedatter Lovise Jakobsen. Det later til at Simon nå fokuserte kreftene sine på havet, mens kvinnene i husstanden tok seg av det daglige arbeidet med husdyrene. Husmennene under Simon Larsen var i 1900; Nils Larsen, kona Karen Kristiansen og stedatter Laura Jørgensen, og Johan Pedersen f. 1860, kona Peroline Pedersen f. 1857 og deres fire barn. Johan og Peroline var bosatt på husmannsplassen Langvik, som senere skulle bli skilt ut som eget bruk. Begge husmannsfamiliene livnærte seg av et beskjedent jordbruk og fiske.

Simon Larsen drev jorda i Kjær fram til 1906. 26. oktober samme år mottok hans bror Lars Larsen auksjons-skjøte på eiendommen for 500 kr, og ble dermed bruker av bnr. 1, 3 og 5.

Bruksdelinger

I de påfølgende årene gjennomgikk bnr. 1 flere bruksdelinger. Økt befolkningsvekst og framveksten av et modernisert fiskeri dannet grunnlaget for den videre utviklinga på Kjær. 4. oktober 1915 ble bnr. 8 Strompvik skilt ut fra Kjær vestre med 0,06 mark i skyld. Eier av den utskilte eiendommen ble Johan Nilsen. Etter Jacob Jacobsens overtakelse av gården i 1918, ble den på ny delt, 20. juni 1921. Bnr. 9 Langvik, en 0,02 mark stor eiendom ble overtatt av John Nilsen. 9. oktober 1933 ble bnr. 11 Torgilsbu skilt ut med 0,01 mark i skyld. 8. september 1934 ble bnr. 13 Sommergård skilt ut med 0,20 mark i skyld.

I oktober 1941 Overtok Joh, Knut og Ole Olsen skjøtet på bnr. 1, 3 og 5 for 3000,- kr. De tre brødrene ble sittende med skjøtet fram til 1970-tallet. Innen den tid var også bnr. 22 Elveslett skilt ut som eget bruk, med 0,01 mark i skyld.

Siden 1974 har Inga K. Andorsen, Ella Kjær Olsen, Susanne P. Amundsen og Kristine Åkermann vært eiere av bnr. 3 Kjær vestre. Frank Kjær overtok 1/3 av samme eiendom i 1986.

Se også

Vestre Kjær (Hamarøy gnr. 261/3) er basert på en artikkel i Tysfjords gårds- og slektshistorie av Isak Kjerpeseth Hassel, og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Den digitale utgaven av boka er lagt ut av ansatte i Hamarøy kommune, i samarbeid med Norsk lokalhistorisk institutt. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen