Nordre Tørnes (Hamarøy gnr. 235/1)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Nordre Tørnes (gnr. 235/1) er et bruk under matrikkelgården Nordre Tørnes (gnr. 256) i Hamarøy kommune.

Skyld og bruksnummer

Gnr. 35 Bnr. 1 med 4,98 mark i skyld

Matr.nr. 118 lnr. 197 med 4 ort 18 skilling i skyld

GI. 1 pund

Gårdshistorie for Nordre Tørnes (bnr. 1)

Etter å ha overtatt begge gårdene på Tørnes i løpet va 1840-tallet, begynte Hans Christensen å bygsle bort jorda gjennom leilendingskontrakter og husmanns-kontrakter. 28. september 1853 overtok Niels Andreas Larsen bygselen på gårdparten Tørnes lnr. 197a. Nils Larsen f. 1824, sønn av Lars Hansen, var gift med Ellen Margrethe Pedersdatter f. 1820. Ellen og Nils fikk i løpet av tida si på Tørnes totalt åtte barn, hvor datter Peternille Kristina f. 1845, og sønnen Peder Enevold f. 1863, skulle bli senere brukere av gården.

18. september 1856 ble Tørnes nordre delt i to bruk. Gården, som siden 1843 hadde vært samlet under Hans Christensens eierskap ble nå delt i lnr. 197a og 197b. Ved omlegginga av matrikuleringssystemet ble brukene betegnet som bnr. 1 og bnr. 3. Etter utskiftinga ble lnr. 197a liggende igjen med 3 ort og 4 2/3 skilling i skyld. Oppdelinga av gården la grunnlaget for at Nils Larsen og Ellen Pedersdatter skulle bli selveiere av parten de til nå hadde bygslet. 27. september 1860 mottok Nils Andreas Larsen skjøtet over bnr. 1 / lnr. 197a fra Hans Christensen for 100 spesidaler. Nils og Ellen var ikke de eneste oppsitterne på gården ved salget. Samme dato ble også Kristen Pedersen f. 1813, eiere av en part under lnr. 197a.

Gården besto i 1860 ikke av én sammenhengende teig, men to store og atskilte eiendommer. Lnr. 197a og 197b besto av jord både på Yttertørnes og i Mannfjord-Musken. I 1863 ble det bestemt at jorda i Musken skulle skilles fra den resterende. 12. september ble dermed bnr. 2, eller lnr. 197a/2 197b/2 Tørnes nordre, skilt ut med 1 ort i skyld.

I folketellinga for 1865 finner vi at Nils Larsen og Ellen Pedersdatter drev lnr. 197a med 4 kyr og 13 sauer. Familien, som nå var selveiere, sådde 1 tønne bygg og satte 3 ½ tønner poteter. Til å hjelpe seg på gården hadde Nils og Ellen innlosjert tjenestedrengen Josef Pedersen f. 1824. Ole Nilsen f. 1833, var i tillegg innlosjert på legd. Selv om Kristen Pedersen ble oppført som eier og bruker av gården i 1863 finner vi ikke han og familien her i folketellinga for 1865. Folketellinga for 1875 viser derimot at Kristens gård hadde tre husstander dette året. Den første besto av Kristen selv og kona Anne Elisabet Pedersdatter f. 1805. Sønnen Andreas Edvard, som nå var 40 år, losjerte fortsatt hos foreldrene. Den andre husstanden besto av Bertheus Kristensen f. 1843, sønn av Kristen og Anne Elisabet. Bertheus hadde siden 1866 vært gift med Berit Marie Johannesdatter f. 1844. Paret hadde i 1875 barna Carl Andreas f. 1866, og Johanna Margrete f. 1875. Den siste husstanden på Kristen Pedersens gård besto i 1875 av Anne Paulsdatter f. 1825, og dattera Emilie Pauline f. 1865.

Av opplysninger om gårdsdrifta får vi vite at Kristen Pedersens bruk i 1875 ble drevet med 2 kyr, 14 sauer og 1 gris, og at det ble sådd ¼ tønne bygg og satt 2 tønner poteter. Utenom selve gårdsdrifta finner vi at Kristen hadde inntekter fra bygningsarbeid, mens sønnen Bertheus livnærte seg som fisker. Ekstrainntektene og matauka fra sjøen gjorde brukerne mindre utsatte for agrare uår.

På det andre bruket under lnr. 197a/1, finner vi for 1875 at Nils Andreas Larsen og Ellen Pedersdatter fremdeles var selveiende gårdbrukere med fiskeri som kombinasjonsnæring. Fire av de eldste barna bodde fremdeles hos foreldrene, og to andre husstander losjerte hos familien. Dette var Erik Arntsen f. 1841, som livnærte seg av fiske, hans kone Pernille Kristina Nilsdatter f. 1845, Nils Larsens datter. Pernille og Erik hadde i 1875 fått dattera Kristine Martine f. 1873. Den siste husstanden var Josef Pedersen f. 1827, som var ugift og losjerende fisker hos Nils og Ellen. Folketellinga for 1875 forteller oss at bruket ble drevet med 2 kyr, 7 sauer og 1 gris, og at det ble sådd 2/3 tønne bygg og satt 2 tønner poteter, men som vi har sett var fiskeriene en viktig inntektskilde i alle de tre husholdningene.

Oppdeling

Som vi har sett ble bnr. 1 [lnr. 197a/1], etter utskiftinga av Mannfjord-Musken i 1863, drevet i fellesskap mellom Nils Larsen og Kristen Pedersen. Dette samvirket opphørte 30. juli 1884, da gården ble delt i henholdsvis lnr. 197a/1 a Tørnes nordre og lnr. 197a/1 b Nordgården. Den utskilte Nordgården skulle ved omlegginga av matrikulerings-systemet bli benevnt som bnr. 4. Utskiftinga delte den gamle gården i to like store deler, hvor hvert av brukene ble liggende igjen med 1 ort 6 skilling i skyld. Bruker av Nordgården ble Nils Larsen, mens Kristen Pedersen og sønnen Bertheus Kristensen forble eiere av det gamle bnr. 1.

Eierskifte

Etter at begge foreldrene hadde gått bort i 1900 overtok Berheus Kristensen skjøtet på bnr. 1 sammen med kona Berit Johannesdatter. Folketellinga for 1900 beskriver husstanden som gårdbrukere og fiskere. Dette året var Peroline f. 1886 den eneste av ungene som fremdeles bodde hjemme hos foreldrene, mens Hanna Hansdatter f. 1846, tjenestegjorde hos familien.

Karl Andreas Bertheussen f. 1866, hadde i 1900 satt opp egne hus på foreldrenes eiendom, og var bosatt her sammen med kona Jensine Amalie Johannesdatter f. 1868, og barna Emil f. 1891, Jakob f. 1893, Borghild f. 1896, Alfred f. 1898, og Ingrid f. 1900. Karl tjente til livets opphold som fisker, og da Amalie [folketellinga for 1900] er registrert som fiskerhustru kan vi anta at familien på dette tidspunktet ikke holdt egne husdyr på bnr. 1.

1900-tallet

Bertheus Kristensen forble eier av bnr. 1 Tørnes nordre fram til 17. mai 1910, da ha solgte gården til Hans Olai Pedersen for 800,- kr. Hans Olai f. 1877, hadde vokst opp på Liland i Evenes, og giftet seg i 1907 med Hilda Karoline Hansen f. 1884, som vokste opp i Mannfjorden på gården Klubbvik.

Hans Olai Pedersen hadde, i tillegg til småbruket på Tørnes, inntektsgivende arbeid fra feltspattgruvene på Drag. Folketellinga for 1910 forteller oss at Hans Olai dette året hadde avansert til å bli formann. I 1910 hadde familien fått sønnene Gjermund f. 1908 og Peder f. 1910.

1910-tellinga for Tysfjord kan gi oss ei forklaring på hvorfor bnr. 1 Tørnes nordre nå ble lagt ut for salg. Gårdens forrige eier, Bertheus Kristensen, blir nemlig her registrert som arbeidsledig grunnet sykdom. Kona Berit Johannesdatter oppholdt seg også på gården som håndarbeider. Ved salget av gården skaffet paret seg ei årlig inntekt gjennom kårbrevet til kjøperen Hans Pedersen. Bertheus levde på Tørnes fram til sin død i 1922. Hva som skjedde med Berit Marie etter dette vet vi ikke.

Bnr. 1 Tørnes nordre ble drevet av Hans Pedersen og Hilda Hansdatter gjennom mellomkrigstida og inn i de første årene av Andre Verdenskrig. 12. januar 1943 ble så gården beslaglagt av Statspolitiet i Tromsø. Bakgrunnen for dette kjenner vi ikke til. 5. desember samme år gikk Hans Olai bort, mens Hilda døde i 1948. I matrikkelutkastet for 1950 er Hans Pedersen fremdeles oppført som eier av den 0,87 mark store gården i Mannfjorden, noe som trolig skyldes at boet ikke var oppgjort.

I 1971 ble Hans og Hildas sønn Arvid Karolius Tørnes eier av bnr. 1. Det er pr. 2009 hans arvinger i Porsgrunn som står oppført som eiere av gården.

Se også


1850 Tysfjord komm.png Nordre Tørnes (Hamarøy gnr. 235/1) er basert på en artikkel i Tysfjords gårds- og slektshistorie av Isak Kjerpeseth Hassel, og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Den digitale utgaven av boka er lagt ut av ansatte i Hamarøy kommune, i samarbeid med Norsk lokalhistorisk institutt. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Nordre_Tørnes_(Hamarøy_gnr._235/1)&oldid=2410716»