«Smuglingssaken»: Forskjell mellom sideversjoner

Opdagelsespolitiet ved Kristiania politikammer rapporterte at de beslaglagte brosjyrene og  «agitationsskriftene» på engelsk, tysk, fransk, finsk, svensk, polsk og flere språk var rettet til arbeidere og soldater i ulike land og oppfordret til å arbeide for kommunismen med legale og illegale midler, gjøre opprør og «styrte de parlamentaristiske statsforvaltninger». Brosjyrene inneholdt også en mengde «skjælsord» mot ledende statsmenn og mot nasjonene som bødler, mordere, «menneskeætere», tyver og kjeltringer m.v. I politiets saksmappe ligger et eksemplar av ''Die kommunistische Internationale'', som var fremlagt i Kristiania meddomsrett og likeså et eksemplar av ''Den kommunistiska internationalen'', organ for den kommunistiske internasjonalens exekutivkomite. Tidsskriftet oppfordret proletærer i alle land til å forene seg. Inni bladet finnes ei liste over kommunistisk litteratur utgitt i Skandinavia.  

I politiarkivet finnes også en «paagripelsesordre» mot Rudolf William Nilsen datert 4. januar 1921, kl. 2 ¼, etter straffeprosesslovens § 228. Han ble arrestert fordi han nektet å avgi forklaring da han ble innkalt til politiforhør. Han innrømmet å ha hjulpet til med pakking av russisk litteratur, men ville av hensyn til utenlandske partifeller ikke avgi forklaring til politiet. Han ble imidlertid frigitt av forhørsretten. Hans forsvarer [[Trygve Lie]] framførte at når Kyrre Grepp, som hadde påtatt seg ansvaret for saken, gikk fri, kunne de ikke fengsle en av hans medhjelpere. Advokat [[Emil Stang]], som ble oppnevnt som forsvarer, slo fast at arrestasjonen hadde vært ulovlig. Straffeprosessloven ga ikke anledning til å arrestere noen for å tvinge dem til å avgi forklaring.

== Litteratursmuglerne dømt i byretten ==

Den 27. januar 1921 skrev [[Johan Scharffenberg (1869-1965)|Johan Scharffenberg]] i Social-Demokraten at «Al radikal intelligens i landet bør reise seg mot dette taapelige forsøk paa aa stænge kommunistisk literatur ute». Allerede før saken kom for retten, ble den sett på som en prøving av retten til det frie ord.

Høyesterett slo i sin dom av 20. desember 1921 fast at resolusjonen fra 1920 var uten hjemmel, og i strid med Grunnlovens ånd. Kgl. Res. av 6.november 1920 ble erklært ulovlig, og de tiltalte ble frifunnet. Den beslaglagte litteraturen skulle leveres tilbake.   

<onlyinclude>Lover som hadde til hensikt å motvirke krigsårenes materielle kriser, var i denne saken blitt brukt mot den ideologiske utfordringen fra den russiske revolusjon med en radikalisert arbeiderbevegelse. Like etter at høyesterettsdommen var avsagt, ble Rudolf Nilsens dikt «Apropos lovovertrædelsen», trykket i vittighetsbladet ''Rebell''.</onlyinclude> Siste vers lød:  

Allerede da Høyesterett avsa sin dom, var resolusjonen med sitt litteraturforbud opphevet av [[Otto Blehr|Otto Blehrs]] nye venstreregjering. «Smuglingssaken» styrket tilliten til Høyesteretts upartiskhet, og fikk mye omtale både fra høyre- og venstresiden, ikke bare i norske, men også i utenlandske aviser. I mellomkrigstiden var dette den eneste saken som førte til at ytringsfrihetsparagrafen ble diskutert i Høyesterett.

== Saken er dokumentert i politiarkivet ==

I arkivet etter Oslo politikammer, som er avlevert til [[Statsarkivet i Oslo]], finner vi alle dokumentene i «smuglingssaken» der Kyrre Grepp m.fl. var siktet for «ind-og utsmugling av russisk bolsjeviklitteratur» samlet under politiets domsnr. 1102/1921. Der ligger prosesskriv, etterforskningsdokumenter, dommene og en rekke vedlegg.  

* Erling Sandmo: ''Høyesterett i norsk historie 1905-1965, Siste ord'', Cappelen Damm 2006.  

* Per Maurseth: ''Arbeiderbevegelsens historie i Norge, bd. 3, Gjennom kriser til makt'', Tiden Norsk forlag 1987.  

{{SAO 2014}}

{{F2}}

[[Kategori:Rettssaker]]

[[Kategori:Oslo kommune]]

[[Kategori:Arbeiderbevegelsen]]