Skribenter
27 624
redigeringer
→Tidlig nytid: Plasserte setningen bedre i sammenhengen, som jo domineres av Coldevins utlegning.
Axel Scheel (samtale | bidrag) (→Tidlig nytid: La til lenke.) Tagger: Mobilredigering Mobilwebredigering |
Axel Scheel (samtale | bidrag) (→Tidlig nytid: Plasserte setningen bedre i sammenhengen, som jo domineres av Coldevins utlegning.) Tagger: Mobilredigering Mobilwebredigering |
||
| Linje 35: | Linje 35: | ||
Da kirkegodset ble konfiskert ved reformasjonen, ble Åker krongods. Sammen med Disen-gardene hørte de til [[Storhamargodset]], som var forlenet til Mogens Svale rundt 1570. Denne var gift med Maren Bjelke, datter av Jens Tillufsøn Bjelke og tante til [[Jens Aagessøn Bjelke]] (1580-1659). Han var dessuten lensherre til Idde og Marker i Østfold, og fram til 1647 hadde hans etterfølgere i denne stillinga Åker med Disen i forlening. Den siste av disse var Henrik Bjelke, sønn av Jens Bjelke. I 1567, under [[den nordiske sjuårskrigen]], ble Hamarkaupangen brent av svenske soldater, og de herjet landsbygda på Hedmarken. I forbindelse med dette ble folk på Åker ting tvunget til å avlegge ed til kong Erik XIV av Sverige. Etter at svenskene hadde forlatt norsk jord, samlet innlendingene seg på nytt for å sverge Frederik II troskap. Ifølge Axel Coldevin erklærte de «høytidelig at brevene som svenskene hadde utstedt, var døde og maktesløse. For svenskene hadde tatt deres signeter og brukt dem urett.»<ref>Coldevin, ''Norske storgårder'', side 398.</ref> | Da kirkegodset ble konfiskert ved reformasjonen, ble Åker krongods. Sammen med Disen-gardene hørte de til [[Storhamargodset]], som var forlenet til Mogens Svale rundt 1570. Denne var gift med Maren Bjelke, datter av Jens Tillufsøn Bjelke og tante til [[Jens Aagessøn Bjelke]] (1580-1659). Han var dessuten lensherre til Idde og Marker i Østfold, og fram til 1647 hadde hans etterfølgere i denne stillinga Åker med Disen i forlening. Den siste av disse var Henrik Bjelke, sønn av Jens Bjelke. I 1567, under [[den nordiske sjuårskrigen]], ble Hamarkaupangen brent av svenske soldater, og de herjet landsbygda på Hedmarken. I forbindelse med dette ble folk på Åker ting tvunget til å avlegge ed til kong Erik XIV av Sverige. Etter at svenskene hadde forlatt norsk jord, samlet innlendingene seg på nytt for å sverge Frederik II troskap. Ifølge Axel Coldevin erklærte de «høytidelig at brevene som svenskene hadde utstedt, var døde og maktesløse. For svenskene hadde tatt deres signeter og brukt dem urett.»<ref>Coldevin, ''Norske storgårder'', side 398.</ref> | ||
I 1647 fikk den opprinnelig hessiske oberstløytnant [[Georg Reichwein (1593-1667)|Georg Reichwein]] (1593-1667) Åker i gave etter hans innsats i [[Hannibalsfeiden]] 1643-1645. Fra og med Reichwein var eierne «høye militære sjefer som hadde avdelinger i traktene der omkring», trass i at Åker aldri var noen militær sjefsgård. Coldevin gir disse eierne æra for at Åker har blitt et herskapelig gardsanlegg.<ref>Coldevin, ''Norske storgårder'', side 400.</ref> | I 1647 fikk den opprinnelig hessiske oberstløytnant [[Georg Reichwein (1593-1667)|Georg Reichwein]] (1593-1667) Åker i gave etter hans innsats i [[Hannibalsfeiden]] 1643-1645. Fra og med Reichwein var eierne «høye militære sjefer som hadde avdelinger i traktene der omkring», trass i at Åker aldri var noen militær sjefsgård. Coldevin gir disse eierne æra for at Åker har blitt et herskapelig gardsanlegg.<ref>Coldevin, ''Norske storgårder'', side 400.</ref> Blant annet er det fra 1600-tallet av at Åker har hatt et stort hageanlegg med karpedam og alleer, og den eldste bygningen på garden kan føres tilbake til om lag 1650.<ref>[http://statsbygg.no/Aktuelt/Nyheter/6976 Statsbyggeiendom Åker gård: Eiendom med historisk sus], [http://www.statsbygg.no/Kulturminnearet-2009/Aker-gard-Hamar/ Åker gård].</ref> De neste eierne var blant andre oberst [[Mathias Didrik von der Recke]] fra 1670 (død 1676), og oberst [[Jacob Bülow]] (død 1686). Den neste eieren som Coldevin tillegger noen betydning var oberst [[Jørgen Otto Brockenhuus]] (1664-1728), som var sjef for 1. Oplandske nasjonale Infanteriregiment. (Men nevnes kan også, at også Jacob v. Bülows svoger, [[Giord Andersen (1651-1720)]], eide gården.) Brockenhuus var født på Storhamar, og ble gift med [[Barthe Magdalena Brockenhuus]], som var datter av fetteren hans, general [[Caspar Christopher Brockenhuus]] (1649-1713) på [[Hovinsholm]]. Oberst Brockenhuus drev Åker fram til sin død i 1728, og enka (som levde til 1769) drev garden noen år til. I 1733 solgte hun imidlertid unna Disen-gardene, og noen år etter solgte hun Åker til oberst [[Christian Friderich de Reichau]].<ref>Coldevin, ''Norske storgårder'', side 400.</ref> | ||
== Familien Todderud 1751-1892 == | == Familien Todderud 1751-1892 == | ||