Veiledere, Administratorer
172 712
redigeringer
Åmot bru: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
ingen redigeringsforklaring
m (lenket tittel) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (7 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb| | <onlyinclude>{{thumb|Åmot bru i Oslo 001.JPG|Åmot bru over Akerselva.|Chris Nyborg (2013)}} | ||
'''[[ | '''[[Åmot bru]]''' (tidligere '''Aamodt bro''' eller '''Åmodt bro''') er ei gangbru over [[Akerselva]] på [[Grünerløkka]] i [[Oslo]]. Brua ble satt opp i [[1962]] ved Seilduksdammen i Akerselva hvor det var planlagt bygging av nytt [[Teknisk Museum]]. Den påtenkte museumstomta var imidlertid ikke stor nok, og museet fikk derfor lokaler i et nytt bygg ved Frysja på Kjelsås i [[1985]]. | ||
Brua er kjent på grunn av en inskripsjon på en støpejernsplate på en av brupilarene hvor det står: | Brua er kjent på grunn av en inskripsjon på en støpejernsplate på en av brupilarene hvor det står: | ||
:100 MAND KAN IEG BÆRE, MEN SVIGTER UNDER TAKTFAST MARSCH. | :100 MAND KAN IEG BÆRE, MEN SVIGTER UNDER TAKTFAST MARSCH. </onlyinclude> | ||
[[Lillebjørn Nilsen]] refererer til denne inskripsjonen i visa «Far har fortalt»: | [[Lillebjørn Nilsen]] refererer til denne inskripsjonen i visa «Far har fortalt»: | ||
| Linje 16: | Linje 16: | ||
Dette var et viktig knutepunkt for trafikk til og fra [[Sigdal kommune|Sigdal]] og det hadde også stor trafikk på grunn av verksvirksomhetene i området. Åmotsund var kjent som et av de farligste overfartsstedene i området, og det måtte av og til stenges på grunn av stor vannføring og sterk strøm. Mulighetene for å komme over andre steder var begrenset og medførte lange omveier. | Dette var et viktig knutepunkt for trafikk til og fra [[Sigdal kommune|Sigdal]] og det hadde også stor trafikk på grunn av verksvirksomhetene i området. Åmotsund var kjent som et av de farligste overfartsstedene i området, og det måtte av og til stenges på grunn av stor vannføring og sterk strøm. Mulighetene for å komme over andre steder var begrenset og medførte lange omveier. | ||
Vinterstid ble sammenkjedede tømmerstokker brukt for å lage ei såkalt vinterbru. Sommertid benyttet man ei ferge som allerede i [[ | Vinterstid ble sammenkjedede tømmerstokker brukt for å lage ei såkalt vinterbru. Sommertid benyttet man ei ferge som allerede i [[1839]] var i så dårlig forfatning at den trengte å bli skiftet ut. Omtrent samtidig nektet Drammens trelasthandlere sundmannen å bruke deres tømmer til vinterbrua. Lensmannen anmodet derfor formannskapet om å skaffe «det fornødne» for kommunens regning. | ||
Saken ble behandlet i formannskapet [[17. juni]] [[1842]] og ordfører [[Auen Gregersen]] foreslo at man skulle undersøke muligheten for å bygge ei bru over sundet. Eksperter ble innkalt og ei trebru (hengeverksbru) til omlag 2 000 speciedaler ble foreslått. [[7. juli]] [[1843]] besluttet representantskapet å oppføre ei trebru til 2 000 speciedaler, men samtidig ønsket de å ha en annen sakkyndigs syn på saken. De ble dermed henvist til ingeniørløytnant [[Christian Wilhelm Bergh]] (som senere ble Norges første veidirektør og en sentral skikkelse i utformingen av vårt moderne veivesen). Bergh hadde akkurat stått ansvarlig for oppføring av [[Bakke bru]] over [[Sira]] ([[Vest-Agder]]). Dette var ei jernkjedebru og Bergh pekte på dens fortrinn med hensyn på soliditet og varighet. Han mente at kostnadene ikke ville overstige 3 000 speciedaler. Dette var allikevel mye penger for en kommune som hadde en skatteinngang på under 1 000 speciedaler i året. Ordfører Gregersen falt imidlertid for idéen og jobbet for å overbevise formann- og representantskap. Han klarte å overbevise flere størrelser i bygda om å gi bidrag og Opplysningsvesenets fond bevilget et lån på 2 000 speciedaler. | Saken ble behandlet i formannskapet [[17. juni]] [[1842]] og ordfører [[Auen Gregersen]] foreslo at man skulle undersøke muligheten for å bygge ei bru over sundet. Eksperter ble innkalt og ei trebru (hengeverksbru) til omlag 2 000 speciedaler ble foreslått. [[7. juli]] [[1843]] besluttet representantskapet å oppføre ei trebru til 2 000 speciedaler, men samtidig ønsket de å ha en annen sakkyndigs syn på saken. De ble dermed henvist til ingeniørløytnant [[Christian Wilhelm Bergh]] (som senere ble Norges første veidirektør og en sentral skikkelse i utformingen av vårt moderne veivesen). Bergh hadde akkurat stått ansvarlig for oppføring av [[Bakke bru]] over [[Sira]] ([[Vest-Agder]]). Dette var ei jernkjedebru og Bergh pekte på dens fortrinn med hensyn på soliditet og varighet. Han mente at kostnadene ikke ville overstige 3 000 speciedaler. Dette var allikevel mye penger for en kommune som hadde en skatteinngang på under 1 000 speciedaler i året. Ordfører Gregersen falt imidlertid for idéen og jobbet for å overbevise formann- og representantskap. Han klarte å overbevise flere størrelser i bygda om å gi bidrag og Opplysningsvesenets fond bevilget et lån på 2 000 speciedaler. | ||
| Linje 49: | Linje 49: | ||
}} | }} | ||
[[Kategori:Bruer]] | |||
[[Kategori:Modum kommune]] | [[Kategori:Modum kommune]] | ||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
[[Kategori:Akerselva]] | [[Kategori:Akerselva]] | ||
{{F1}} | {{F1}} | ||
{{artikkelkoord|59.926235|N|10.752911|Ø}} | |||