Veiledere, Administratorer, Skribenter
12 828
redigeringer
m
Lenking og pirk.
(Lagt på Er det her-mal) |
m (Lenking og pirk.) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Årvoll''' er et boligstrøk i [[Oslo]] mellom strøkene Lofthus/Disen og Tonsenhagen. Det har navn etter Årvoll gård og tilhører bydelen Bjerke. Navnet kommer av norrønt ''Orravellir'' (orrhanevollene). Strøket besto av enkelte villaer i landlige omgivelser frem til [[1950]] da utbyggingen tok til. I dag er Årvoll preget av både blokk- og villabebyggelse, med en stor andel flermannsboliger nærmere Lillomarka. | '''Årvoll''' er et boligstrøk i [[Oslo]] mellom strøkene [[Lofthus (Oslo)|Lofthus]]/[[Disen]] og [[Tonsenhagen]]. Det har navn etter [[Årvoll gård]] og tilhører [[Bydel Bjerke|bydelen Bjerke]]. Navnet kommer av norrønt ''Orravellir'' (orrhanevollene). Strøket besto av enkelte villaer i landlige omgivelser frem til [[1950]] da utbyggingen tok til. I dag er Årvoll preget av både blokk- og villabebyggelse, med en stor andel flermannsboliger nærmere [[Lillomarka]]. | ||
I desember 1948 dannet noen unge mennesker sitt eget byggelag: Ungdommens Selvbyggerlag (USBL). Midt på 1950-tallet hadde medlemmene bygget flere hundre boliger - alt på dugnad og ved egen innsats.USBL kjøpte sitt første tomteareal i 1950. Tomten på | I desember [[1948]] dannet noen unge mennesker sitt eget [[byggelag]]: [[Ungdommens Selvbyggerlag]] (USBL). Midt på 1950-tallet hadde medlemmene bygget flere hundre boliger - alt på dugnad og ved egen innsats. USBL kjøpte sitt første tomteareal i 1950. Tomten på cirka 5 mål lå på [[Kjelsås]] og her ble det første borettslaget etablert. Omtrent samtidig kjøpte USBL 18 mål tomt på Årvoll. Selvbyggervirksomheten i Bjerke bydel var i gang. | ||
==De som bygde Årvoll== | ==De som bygde Årvoll== | ||
Etter krigen var det et skrikende behov for leiligheter. Det hadde gått 5 år uten boligbygging. Denne bolignøden rammet i første rekke ungdom som hadde stiftet familie i krigsårene, eller som ønsket å gjøre det i nær fremtid. I årene etter krigen kom også «flukten fra landsbygda»: tusenvis av ungdommer flyttet inn til byene i håp om arbeid og utdannelse. Oppgaven med å skaffe leiligheter til alle var vanskelig, både fordi det ikke fantes materialer og fordi hele samfunnet var preget av krigsårene. | Etter krigen var det et skrikende behov for leiligheter. Det hadde gått 5 år uten boligbygging. Denne bolignøden rammet i første rekke ungdom som hadde stiftet familie i krigsårene, eller som ønsket å gjøre det i nær fremtid. I årene etter krigen kom også «flukten fra landsbygda»: tusenvis av ungdommer flyttet inn til byene i håp om arbeid og utdannelse. Oppgaven med å skaffe leiligheter til alle var vanskelig, både fordi det ikke fantes materialer og fordi hele samfunnet var preget av krigsårene. | ||
Selvbyggerne på Årvoll var unge mennnesker som trengte et sted å bo. Ungdommens Selvbyggerlag AL ble konstituert 8. desember 1948. Medlemmene var unge mennesker som ville få fart på boligbyggingen etter krigen. Gjennom egeninnsats og dugnad bygde medlemmene i første halvdel av 1950-tallet flere hundre boliger. | Selvbyggerne på Årvoll var unge mennnesker som trengte et sted å bo. Ungdommens Selvbyggerlag AL ble konstituert 8. desember 1948. Medlemmene var unge mennesker som ville få fart på boligbyggingen etter [[2.verdenskrig|krigen]]. Gjennom egeninnsats og dugnad bygde medlemmene i første halvdel av 1950-tallet flere hundre boliger. | ||
===Oppropet=== | ===Oppropet=== | ||
| Linje 16: | Linje 16: | ||
Dugnadsarbeidet fikk en sentral plass ikke bare i den faktiske virksomheten, men også i den formelle oppbyggingen av boligbyggelaget. | Dugnadsarbeidet fikk en sentral plass ikke bare i den faktiske virksomheten, men også i den formelle oppbyggingen av boligbyggelaget. | ||
På et medlemsmøte i USBL i 1951 ble det blant annet vedtatt at man måtte ha minst 250 dugnadstimer for å få tildelt leilighet. Betalingen var kr. 2,75 | På et medlemsmøte i USBL i [[1951]] ble det blant annet vedtatt at man måtte ha minst 250 dugnadstimer for å få tildelt leilighet. Betalingen var kr. 2,75 per time. I dugnaden deltok kvinner og menn på lik linje. Det var slitsomt for mange. | ||
Medlemskapet i USBL forpliktet også til regelmessig sparing til innskuddet. Det var ikke vanlig at arbeiderungdom gikk i banken og ba om lån på den tiden. Det ville være nytteløst. Man måtte selv planlegge sin framtid ut fra sine krefter og sparsomme midler. | Medlemskapet i USBL forpliktet også til regelmessig sparing til innskuddet. Det var ikke vanlig at arbeiderungdom gikk i banken og ba om lån på den tiden. Det ville være nytteløst. Man måtte selv planlegge sin framtid ut fra sine krefter og sparsomme midler. | ||
| Linje 22: | Linje 22: | ||
Når leilighetene skulle tildeles, ble det likevel ikke ensidig lagt vekt på antall dugnadstimer og sparekapital. Det ble også tatt hensyn til medlemskap i laget, boforhold, antall år man hadde vært bosatt i Oslo og antall år man hadde vært gift/forlovet. Dette ble vurdert mot antall dugnadstimer. Senere ble også 10 prosent av leilighetene disponert av kommunen på såkalt sosial/medisinsk grunnlag. | Når leilighetene skulle tildeles, ble det likevel ikke ensidig lagt vekt på antall dugnadstimer og sparekapital. Det ble også tatt hensyn til medlemskap i laget, boforhold, antall år man hadde vært bosatt i Oslo og antall år man hadde vært gift/forlovet. Dette ble vurdert mot antall dugnadstimer. Senere ble også 10 prosent av leilighetene disponert av kommunen på såkalt sosial/medisinsk grunnlag. | ||
Man måtte vise vielsesattest for å kunne flytte inn i en treroms leilighet. Mange gråt av glede når de mottok nøklene til den nye leiligheten. Det var mange familier med barn som kom fra kummerlige forhold. Thorleif Pedersen fra Stig kan blant annet fortelle at han før innflytting på Årvoll bodde med kone og en liten gutt på et 20 kvm stort rom nede i byen. | Man måtte vise vielsesattest for å kunne flytte inn i en treroms leilighet. Mange gråt av glede når de mottok nøklene til den nye leiligheten. Det var mange familier med barn som kom fra kummerlige forhold. Thorleif Pedersen fra [[Stig]] kan blant annet fortelle at han før innflytting på Årvoll bodde med kone og en liten gutt på et 20 kvm stort rom nede i byen. | ||
Noe av bakgrunnen for at dugnadsprinsippet fungerte så effektivt var at det blant medlemmene fantes mange håndverkere og fagarbeidere som kunne utføre det kvalifiserte arbeidet. USBL kunne av den grunn leie autorisasjon for å kunne utføre de håndverk de hadde behov for. Ved medlemskapsregistring oppga medlemmene yrke. På grunnlag av dette ble det utarbeidet en oversikt over faggrupper, og ut i fra dette ble det opprettet arbeidslag med en og annen bygningsfagmann som lagbas. Organiseringen av dugnadsarbeidet var derfor forholdsvis lett, og fremdriften god. | Noe av bakgrunnen for at dugnadsprinsippet fungerte så effektivt var at det blant medlemmene fantes mange håndverkere og fagarbeidere som kunne utføre det kvalifiserte arbeidet. USBL kunne av den grunn leie autorisasjon for å kunne utføre de håndverk de hadde behov for. Ved medlemskapsregistring oppga medlemmene yrke. På grunnlag av dette ble det utarbeidet en oversikt over faggrupper, og ut i fra dette ble det opprettet arbeidslag med en og annen bygningsfagmann som lagbas. Organiseringen av dugnadsarbeidet var derfor forholdsvis lett, og fremdriften god. | ||
| Linje 29: | Linje 29: | ||
==Fra dugnad til industriell bygging== | ==Fra dugnad til industriell bygging== | ||
Dugnadsarbeidet ble avviklet 1953 da industrielle byggemetoder ble tatt i bruk. Elementmetoden ble innført, og det krevde omlegging av selve arbeidsmetodikken, for eksempel til bruk av store kraner. Elementbygging vil si at bygningsdelene er ferdiglaget på fabrikk. De ble ikke til på byggeplassen som tidligere. USBL var første byggherre i Norge som brukte elementmetoden. Alle blokkene på Årvoll er bygget på denne måten. De første elementer ble laget ved et svært provisorisk anlegg som ble reist ved Årvollveien, omtrent der Årvoll eldresenter er i dag. Senere ble det bygget et moderne fabrikkanlegg i Skedsmo, A/S Elementbygg. Tanken bak dette var rasjonalisering og effektivisering. Elementmetoden skulle føre til innsparing av arbeidskraft og at arbeidet ble overtatt av maskiner. Årvoll Vest ble forsøksfeltet. Her skulle USBL bygge 14 fireetasjers blokker. | Dugnadsarbeidet ble avviklet 1953 da industrielle byggemetoder ble tatt i bruk. Elementmetoden ble innført, og det krevde omlegging av selve arbeidsmetodikken, for eksempel til bruk av store kraner. Elementbygging vil si at bygningsdelene er ferdiglaget på fabrikk. De ble ikke til på byggeplassen som tidligere. USBL var første byggherre i Norge som brukte elementmetoden. Alle blokkene på Årvoll er bygget på denne måten. De første elementer ble laget ved et svært provisorisk anlegg som ble reist ved Årvollveien, omtrent der Årvoll eldresenter er i dag. Senere ble det bygget et moderne fabrikkanlegg i [[Skedsmo]], [[A/S Elementbygg]]. Tanken bak dette var rasjonalisering og effektivisering. Elementmetoden skulle føre til innsparing av arbeidskraft og at arbeidet ble overtatt av maskiner. Årvoll Vest ble forsøksfeltet. Her skulle USBL bygge 14 fireetasjers blokker. | ||
==Borettslagene på Årvoll== | |||
Utbyggingen på Årvoll startet sommeren 1950. Thomas Tostrup var sjefsarkitekt USBL i på denne tiden. | Utbyggingen på Årvoll startet sommeren 1950. Thomas Tostrup var sjefsarkitekt USBL i på denne tiden. | ||