Årvoll (strøk): Forskjell mellom sideversjoner

'''Årvoll''' er et boligstrøk i [[Oslo]] mellom [[Lofthus (Oslo)|Lofthus]]/[[Disen (Oslo)|Disen]] og [[Tonsenhagen]]. Det har navn etter [[Årvoll gård]] og tilhører [[Bydel Bjerke|bydelen Bjerke]]. Navnet kommer av [[norrønt]] ''Orravellir'' (orrhanevollene).  

 

Årvoll besto av enkelte villaer i landlige omgivelser frem til [[1950]] da utbyggingen tok til. I dag er Årvoll preget av både blokk- og villabebyggelse, med en stor andel flermannsboliger nærmere [[Lillomarka]].  

Etter [[2. verdenskrig|krigen]] var det et skrikende behov for leiligheter. Det hadde gått 5 år uten boligbygging. Denne [[Bolignøden i Oslo|bolignøden]] rammet i første rekke ungdom som hadde stiftet familie i krigsårene, eller som ønsket å gjøre det i nær fremtid. I årene etter krigen kom også «flukten fra landsbygda»: tusenvis av ungdommer flyttet inn til byene i håp om arbeid og utdannelse. Oppgaven med å skaffe leiligheter til alle var vanskelig, både fordi det ikke fantes materialer og fordi hele samfunnet var preget av krigsårene.  

Selvbyggerne på Årvoll var unge mennnesker som trengte et sted å bo. [[Ungdommens Selvbyggerlag AL]] ble konstituert 8. desember 1948. Medlemmene var unge mennesker som ville få fart på boligbyggingen etter [[2.verdenskrig|krigen]]. USBL kjøpte sitt første tomteareal i 1950. Tomten på cirka 5 mål lå på [[Kjelsås]] og her ble det første borettslaget etablert. Omtrent samtidig kjøpte USBL 18 mål tomt på Årvoll. Selvbyggervirksomheten i Bjerke bydel var i gang.Gjennom egeninnsats og dugnad bygde medlemmene i første halvdel av 1950-tallet flere hundre boliger.  

Hakke, spade, krafse og brett, slegge og spett, var arbeidsredskapene den første tiden. Såre hender, vannblemmer, blå negler og støle rygger var ikke til å unngå, men innsatsvilje og samhold ga resultater. De små kravene til utstyr og redskaper var noe av grunnen til at dugnadsinnsats og bygging av småhus i tre var det mest rasjonelle svaret på boligmangelen i 1949-50. Både maskiner og arbeidskraft var mangelvare og strengt rasjonert. Medlemsmassen økte kraftig på denne tiden, men antall bygningskyndige dugnadsarbeidere ble færre. Det ble vanskeligere å holde oversikt og effektiviteten ble mindre. Det ble innført stempling og ansatt faste fagledere (som byggeformenn) og dugnaden ble dermed dyr å administrere. Problemene slo til for fullt da man startet med blokkbebyggelsen på [[Stig (Oslo)|Stig]]-området og dette førte til at USBL måtte legge om driften og gå bort fra dugnadsprinsippet. I 1952 og 1953 fortsatte dugnadsarbeidet parallelt med at USBL forberedte innføringen av den nye byggemetoden, prefabrikerte elementer og byggekraner. Selve dugnadstiden varte altså i bare fire år, men denne perioden ble avgjørende for USBLs utvikling. Dugnadsarbeidet ble utført i Lyngåsveien på Kjelsås, i borettslagene Stig I, Rådyrdalen, Sletta og Lia og i de to første borettslagene på det kommunale arealet i de to første borettslagene på Årvoll, Skauen og Årvoll Øst. I perioden 1950-53 ble det utført 732 000 dugnadstimer på Årvoll!