Åsta Holth: Forskjell mellom sideversjoner

m
Robot: Endrer mal: Bokhylla
(kat.)
m (Robot: Endrer mal: Bokhylla)
 
(6 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Åsta Holt-museet.jpg|Åsta Holth-museet vart opna i heimen hennar på Svullrya i 2004. Bysta utafor vart laga av [[Skule Waksvik]] i 1995.|Siri Iversen|2018}}
<onlyinclude>{{thumb|Åsta Holt-museet.jpg|Åsta Holth-museet vart opna i heimen hennar på Svullrya i 2004. Bysta utafor vart laga av [[Skule Waksvik]] i 1995.|Siri Iversen|2018}}</onlyinclude>
{{thumb|Høgåsen og Holt.jpg|Åsta Holth og [[Ola Martinus Høgåsen|Martinus Høgåsen]] på Hovden-stemne i Ørsta i 1960.|Ole Arnfinn Torgersrud}}
{{thumb|Høgåsen og Holt.jpg|Åsta Holth og [[Ola Martinus Høgåsen|Martinus Høgåsen]] på Hovden-stemne i Ørsta i 1960.|Ole Arnfinn Torgersrud}}
<onlyinclude>'''[[Åsta Holth]]''' (fødd [[13. februar]] [[1904]] på [[Svullrya]], død [[16. mars]] [[1999]] på [[Kongsvinger]]) var forfattar og [[skogfinner|skogfinsk]] kulturformidlar.  
<onlyinclude>'''[[Åsta Holth]]''' (fødd [[13. februar]] [[1904]] på [[Svullrya]], død [[16. mars]] [[1999]] på [[Kongsvinger]]) var forfattar og [[skogfinner|skogfinsk]] kulturformidlar.  
Linje 12: Linje 12:
==Liv og virke==
==Liv og virke==


<onlyinclude>Ho vaks opp på finnetorpet [[Sør-Revholt]] på [[Grue Finnskog]] som den yngste i ein stor syskenflokk. Det var trange kår, og som fjortenåring fekk ho sin første jobb som hushjelp. Det var hardt arbeid der klasseforskjellane mellom tenestefolk og arbeidsgjevarar var tydelege.</onlyinclude> Som ho skreiv i ''Piga'' i 1979: «...det skein igjennom ... at Finnskogen, det var ei grend av mindreverdige. ... Dei sa det ikkje med reine ord, men på eit eller anna vis fekk dei meg til å kjenne meg mindreverdig.».<ref>Holth 1979: 45.</ref> Då ho seinare skreiv eit skodespel med replikker henta frå denne tida vart det avvist som overdrive og karikert; kritikarane kunne ikkje tru at det hadde vore så ille.
<onlyinclude>Ho vaks opp på finnetorpet [[Sør-Revholt]] på [[Grue Finnskog]] som den nest yngste i ein stor syskenflokk. Det var trange kår, og som fjortenåring fekk ho sin første jobb som hushjelp. Det var hardt arbeid der klasseforskjellane mellom tenestefolk og arbeidsgjevarar var tydelege.</onlyinclude> Som ho skreiv i ''Piga'' i 1979: «...det skein igjennom ... at Finnskogen, det var ei grend av mindreverdige. ... Dei sa det ikkje med reine ord, men på eit eller anna vis fekk dei meg til å kjenne meg mindreverdig.».<ref>Holth 1979: 45.</ref> Då ho seinare skreiv eit skodespel med replikker henta frå denne tida vart det avvist som overdrive og karikert; kritikarane kunne ikkje tru at det hadde vore så ille.


Ho klarte å få seg meire skulegang. Etter [[framhaldsskule]]n fulgte hagebruksskule, teiknekurs og eit kurs på Nordisk folkehøgskole i Genève. Dei skogfinske røtene og livet som landbrukar trakk ho mot [[Finnskogen]], medan lysta til å skrive trakk ho mot den store verda.
Ho klarte å få seg meire skulegang. Etter [[framhaldsskule]]n fulgte hagebruksskule, teiknekurs og eit kurs på Nordisk folkehøgskole i Genève. Dei skogfinske røtene og livet som landbrukar trakk ho mot [[Finnskogen]], medan lysta til å skrive trakk ho mot den store verda.
<onlyinclude>
<onlyinclude>
Det var som dramatiker ho byrja, med sitt første skodespel for amatørteater i 1929. Det hadde tittelen ''I Luråsen'', og vart publisert av [[Noregs ungdomslag]]. Det kom fleire slike, men i dag er dette ein mindre kjend del av forfattarskapet. Frå 1935 levde ho dels av skrivinga, mellom anna ved å skrive noveller for ukeblad. Særleg i ''[[Arbeidermagasinet]]'' fekk ho inn ein del. Somme av dei var underteikna med Åsta Paavolainen, slekta sitt finske namn; andre med Åsta Holth etter torpet Sør-Revholt. Ho sa sjølv om skrivemåten: «Visst er Holth eit jålet namn, med den h'en hengt på. Men det var mote den gongen far min forkorta Revholt.».<ref>Holth 1979: 44.</ref>
Det var som dramatiker ho byrja, med sitt første skodespel for amatørteater i 1929. Det hadde tittelen ''I Luråsen'', og vart publisert av [[Noregs ungdomslag]]. Det kom fleire slike, men i dag er dette ein mindre kjend del av forfattarskapet. Frå 1935 levde ho dels av skrivinga, mellom anna ved å skrive noveller for ukeblad. Særleg i ''[[Arbeidermagasinet]]'' fekk ho inn ein del. Somme av dei var underteikna med Åsta Paavolainen, slekta sitt finske namn; andre med Åsta Holth etter torpet Sør-Revholt. Ho sa sjølv om skrivemåten: «Visst er Holth eit jålet namn, med den h'en hengt på. Men det var mote den gongen far min forkorta Revholt.».<noinclude><ref>Holth 1979: 44.</ref></noinclude>


Den første boka ho gav ut var novellesamlinga ''Gamle bygdevegen'' frå 1944. Dette er framleis ein klassikar, med nokre av dei finaste finnskogsforteljingane ho skreiv. Som lyrikar debuterte ho i 1946 med diktsamlinga ''Porkkalafela''.  
Den første boka ho gav ut var novellesamlinga ''Gamle bygdevegen'' frå 1944. Dette er framleis ein klassikar, med nokre av dei finaste finnskogsforteljingane ho skreiv. Som lyrikar debuterte ho i 1946 med diktsamlinga ''Porkkalafela''.  
Linje 28: Linje 28:
Dei finske tradisjonane går som ein raud tråd gjennom heile forfattarskapet, og Åsta Holth engasjerte seg òg på andre måtar i bevaring av tradisjonane. Ho var styremedlem på museet [[Finnetunet]], og testamenterte huset sitt dit. Ho teikna [[Finnskogsbunaden]] for menn og kvinner, og ho tok initiative til [[Finnskogdagene]] på Svullrya. Under denne festivalen vert Finnskogen kvart år utropt som [[Republikken Finnskogen|republikk]], og Åsta Holth var livstidspresident for denne.
Dei finske tradisjonane går som ein raud tråd gjennom heile forfattarskapet, og Åsta Holth engasjerte seg òg på andre måtar i bevaring av tradisjonane. Ho var styremedlem på museet [[Finnetunet]], og testamenterte huset sitt dit. Ho teikna [[Finnskogsbunaden]] for menn og kvinner, og ho tok initiative til [[Finnskogdagene]] på Svullrya. Under denne festivalen vert Finnskogen kvart år utropt som [[Republikken Finnskogen|republikk]], og Åsta Holth var livstidspresident for denne.


Ho fekk kunstnarstipend gjennom mange år, og mottok mellom anna [[Kongens fortenstmedalje]] i gull, [[Sunnmørsprisen]] (1955), [[Melsom-prisen]] (1956, [[Gyldendals legat]] (1963), [[Språklig samlings litteraturpris]] (1964), [[Doblougprisen]] (1977), [[Norsk-finsk kulturpris]] (1992) og [[Hedmark fylkeskommunes kulturpris]] (1995). I 1994 vart ho ridder av 1. klasse av Finlands løves orden.
Ho fekk kunstnarstipend gjennom mange år, og mottok mellom anna [[Kongens fortenstmedalje]] i gull, [[Sunnmørsprisen]] (1955), [[Melsom-prisen]] (1956, [[Gyldendals legat]] (1963), [[Språklig samlings litteraturpris]] (1964), [[Doblougprisen]] (1977), [[Norsk-finsk kulturpris]] (1992) og [[Hedmark fylkeskommunes kulturpris]] (1995). I 1994 vart ho ridder av 1. klasse av [[Finlands løves orden]].


{{thumb|Åsta Holth byste.jpg|Byste av Skule Waksvik.|Siri Iversen|2018}} Holth er gravlagt ved [[Grue Finnskog kirke|Grue Finnskog kyrkje]]. Ein byste av ho ersett opp ved huset hennar på Svullrya; den vart laga av [[Skule Waksvik]] i 1995. I 2004 opna ein permanent utstilling i Åsta Holth-museet, som er ein del av [[Norsk Skogfinsk Museum]].
{{thumb|Åsta Holth byste.jpg|Byste av Skule Waksvik.|Siri Iversen|2018}} Holth er gravlagt ved [[Grue Finnskog kirke|Grue Finnskog kyrkje]]. Ein byste av ho er sett opp ved huset hennar på Svullrya; den vart laga av [[Skule Waksvik]] i 1995. I 2004 opna ein permanent utstilling i Åsta Holth-museet, som er ein del av [[Norsk Skogfinsk Museum]].


==Bibliografi==
==Bibliografi==
Linje 67: Linje 67:
* Det norske Kongehus: Tildelinger av ordener og medaljer. [https://www.kongehuset.no/tildelinger.html?tid=28028&sek=27995&q=%C3%85sta+Holth&type=&aarstall= Tildeling av Kongens Fortjenstmedalje i gull til Åsta Holth, 01.07.1984].
* Det norske Kongehus: Tildelinger av ordener og medaljer. [https://www.kongehuset.no/tildelinger.html?tid=28028&sek=27995&q=%C3%85sta+Holth&type=&aarstall= Tildeling av Kongens Fortjenstmedalje i gull til Åsta Holth, 01.07.1984].
* ''Åsta i våre hjerter : utgitt i anledning Åsta Holths 100-årsminne''. Utg. Finnetunet museum/Norsk skogsfinsk museum. Grue Finnskog. 2003. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013073038005}}.
* ''Åsta i våre hjerter : utgitt i anledning Åsta Holths 100-årsminne''. Utg. Finnetunet museum/Norsk skogsfinsk museum. Grue Finnskog. 2003. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013073038005}}.
* Fyllingsnes, Ottar: ''Presidenten er død.'' Dag og Tid, 25.03.1999. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_dagogtid_null_null_19990325_38_12_1}}
* Fyllingsnes, Ottar: ''Presidenten er død.'' Dag og Tid, 25.03.1999. {{Nb.no|NBN:no-nb_digavis_dagogtid_null_null_19990325_38_12_1}}




Linje 73: Linje 73:
{{DEFAULTSORT:Holth, Åsta}}
{{DEFAULTSORT:Holth, Åsta}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Personer]]
[[kategori:Forfattere]]
[[Kategori:Forfattere]]
[[Kategori:NKP-politikere]]
[[Kategori:NKP-politikere]]
[[Kategori:Kongens fortjenstmedalje]]
[[Kategori:Kongens fortjenstmedalje]]
[[Kategori:Finlands løves orden]]
[[Kategori:Grue kommune]]
[[Kategori:Grue kommune]]
[[Kategori:Lokalpolitikere]]
[[Kategori:Lokalpolitikere]]
[[Kategori:Skogfinsk historie og kultur]]
[[Kategori:Skogfinsk historie og kultur]]
[[Kategori:Finnskogen]]
[[Kategori:Finnskogen]]
[[kategori:Fødsler i 1904]]
[[Kategori:Fødsler i 1904]]
[[kategori:Dødsfall i 1999]]
[[Kategori:Dødsfall i 1999]]
{{nn}}
{{nn}}
{{kvinner i lokalhistoria}}
{{kvinner i lokalhistoria}}
{{F2}}
{{F2}}