Åsveien (Harstad): Forskjell mellom sideversjoner

m
Robot: Endrer mal: Thumb høyre
mIngen redigeringsforklaring
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre)
 
(17 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb høyre|Åsveien_1950-åra.JPG|Fra Åsveien ca. [[1950]]. Man ser at Harstad kirke ennå ikke er bygd og at det er en håndballbane helt til venstre. Taket på «Canning-fabrikken» på [[Hamnneset]] mangler etter brannen 14. juli 1950.|Mittet foto.}}
{{Thumb|Åsveien_1950-åra.JPG|Fra Åsveien ca. [[1950]]. Man ser at Harstad kirke ennå ikke er bygd og at det er en håndballbane helt til venstre. Taket på «Canning-fabrikken» på [[Hamnneset]] mangler etter brannen 14. juli 1950.|Mittet foto.}}
{{thumb høyre|Samagata_31, Harstad.JPG|Essostasjonen i Samagata 31 med Åsveien 35 og 33 til venstre. Bensinstasjonen ble revet i 2015 for å gi plass til tunnelinnslag. Til høyre litt av Audun Raudes gt 1 som ble bygd i 1917. Egentlig tenkt som fjøs for Smith-gården (Gen. Fleischers gt. 2). Huset ble opprinnelig brukt som en tomannsbolig, og gikk under navnet Kaasen-gården, etter Kaasen med familie bodde i første etasje. Der var det også jordskiftekontor. Kaasen og familie, samt jordskifteverket flyttet ut en gang på 1950-tallet. Gården sto tom noen år inntil William Uhre kjøpte den ca. 1957. I 1958/59 ble den bygd om til enmannsbolig, taket ble snudd og takvinkelen senket, og huset ble slik det fremstår i dag (2015). Kaare Hegrum kjøpte huset i 1985.|Per Johan Pedersen.}}
{{Thumb|Samagata_31, Harstad.JPG|Essostasjonen i Samagata 31 med Åsveien 35 og 33 til venstre. Bensinstasjonen ble revet i 2015 for å gi plass til tunnelinnslag. Til høyre litt av Audun Raudes gt 1 som ble bygd i 1917. Egentlig tenkt som fjøs for Smith-gården (Gen. Fleischers gt. 2). Huset ble opprinnelig brukt som en tomannsbolig, og gikk under navnet Kaasen-gården, etter Kaasen med familie bodde i første etasje. Der var det også jordskiftekontor. Kaasen og familie, samt jordskifteverket flyttet ut en gang på 1950-tallet. Gården sto tom noen år inntil William Uhre kjøpte den ca. 1957. I 1958/59 ble den bygd om til enmannsbolig, taket ble snudd og takvinkelen senket, og huset ble slik det fremstår i dag (2015). Kaare Hegrum kjøpte huset i 1985.|Per Johan Pedersen.}}
{{thumb høyre|General_Fleischers_gate_2 (Harstad).JPG|General Fleischers gate 2 ligger sammen med nr. 4 så nært opp til Åsveien at de kan oppfattes som en del av denne gaten. - Familien til prost Hans Wilhelm Dop Smith (1859-1941) var antakelig en av de første som bodde i huset, som senere gikk under navnet «Smith-gården». Det var da hvitmalt og er blitt noe forandret opp gjennom årene. Under okkupasjonstiden var det skole i huset. Styrmann Carl Carlsen bodde her fra begynnelsen av 1960-tallet. Familien hadde tidligere bodd i en liten stue som sto i Normanns gate 5 B  (Carl C. Carlsens barndomshjem) ovenfor Ewald Eriksen i Hvedings gate 3.  Han solgte det til Marie og Olaf Pedersen. På 1970-tallet arvet sønnen Bjørnar Pedersen og kona Tordis huset.|[[Gunnar Reppen]]|[[2014]].}}
{{Thumb|General_Fleischers_gate_2 (Harstad).JPG|General Fleischers gate 2 ligger sammen med nr. 4 så nært opp til Åsveien at de kan oppfattes som en del av denne gaten. - Familien til prost Hans Wilhelm Dop Smith (1859-1941) var antakelig en av de første som bodde i huset, som senere gikk under navnet «Smith-gården». Det var da hvitmalt og er blitt noe forandret opp gjennom årene. Under okkupasjonstiden var det skole i huset.  Kaare M. Hegrum med familie bodde på 1950-tallet i andre etasje. Han var disponent på [[Nordlandslinjen]]. Enkefru Aagot Smith og hennes datter Laila (som var ugift) bodde da i første etasje. Etter at Hegrums flyttet, overtok Reidar Kleven med familie leiligheten. Han arbeidet på kontoret til [[Bertheus J. Nilsen |Bertheus J. Nilsen]]. Styrmann Carl Carlsen bodde her fra begynnelsen av 1960-tallet. Familien hadde tidligere bodd i en liten stue som sto i Normanns gate 5 B  (Carl C. Carlsens barndomshjem) ovenfor Ewald Eriksen i Hvedings gate 3.  Han solgte det til Marie og Olaf Pedersen. På 1970-tallet arvet sønnen Bjørnar Pedersen og kona Tordis huset.|[[Gunnar Reppen]]|[[2014]].}}
{{thumb høyre|General_Fleischers_gate_4 (Harstad).JPG|General Fleischers gate 4 (bildet) ble bygd av familiene Aare og Alsaker fra Grøtavær. Anna Frøili overtok eiendommen og bodde der til hun flyttet på pensjonisthjem. Familien Lunde kjøpte huset i 1972 av Anna Frøili og solgte det i 1980 til Viggo Jakobsen. Deretter har det vært eid av Mona Madsen. Turid T. Balteskard og Sturla Bangstad er eiere fra 2007.|[[Gunnar Reppen]]|[[2014]].}}
{{Thumb|General_Fleischers_gate_4 (Harstad).JPG|General Fleischers gate 4 (bildet) ble bygd av familiene Aare og Alsaker fra Grøtavær. Anna Frøili overtok eiendommen og bodde der til hun flyttet på pensjonisthjem. Familien Lunde kjøpte huset i 1972 av Anna Frøili og solgte det i 1980 til Viggo Jakobsen. Deretter har det vært eid av Mona Madsen. Turid T. Balteskard og Sturla Bangstad er eiere fra 2007.|[[Gunnar Reppen]]|[[2014]].}}
{{thumb høyre|Gatemiljø 2014 fra Åsveien, Harstad.JPG|Gatemiljø 2014 fra Åsveien.|Gunnar Reppen|2014}}
{{Thumb|Gatemiljø 2014 fra Åsveien, Harstad.JPG|Gatemiljø 2014 fra Åsveien.|Gunnar Reppen|2014}}
{{thumb høyre|Statue av Hans Egede i Åsveien 2, Harstad.JPG|Ved hovedinngangen utenfor [[Harstad kirke]] står en statue av Hans Egede. Den er utført av kunstneren [[Nic Schiøll]]. Ifølge [[Sigurd Simensen]] og [[Jentoft Ness |Jentoft Ness]]'skrift ''Harstad by i 25 år'' bodde Egede-familien bare hundre meter unna kirka (der transformatorstasjonen ligger), og at Egede senere bygde hus til sin sønn midt i [[St. Olavs gate (Harstad)|St. Olavs gate]] utenfor nr. 39.|[[Gunnar Reppen]]|[[2014]].}}
{{thumb høyre|Åsveien_Kiosken_på_Sama.jpg|Denne kiosken sto i krysset Asveien/Samagata og ble drevet av Arnulf Olsen. Man tror at det er denne kiosken som senere ble flyttet til toppen av Harstadgårdsveien.|Odd Arne Olsen.}}


 
'''[[Åsveien (Harstad)|Åsveien]]''' i [[Harstad]] ble i byens første år regnet som en utkant, og det første huset ble bygd her ca.1915. Veien strekker seg fra St. Olavs gate til Samagata og har avkjørsler til Fogd Hinds vei, Ringgata, General Fleischers gate og Jonas Lies gate. Store deler av den ene sida av Åsveien er ubebygd friområde og grøntareal. De kommunale bygningene der er tildelt gatenummer i nyere tid.
 
Åsveien ble i byens første år regnet som en utkant, og det første huset ble bygd her ca.1915. Veien strekker seg fra St. Olavs gate til Samagata og har avkjørsler til Fogd Hinds vei, Ringgata, General Fleischers gate og Jonas Lies gate. Store deler av den ene sida av Åsveien er er ubebygd friområde og grøntareal. De kommunale bygningene der er tildelt gatenummer i nyere tid.


== Bygninger ==
== Bygninger ==
Linje 51: Linje 47:
|[[Åsveien 7 B (Harstad)|7 B]]
|[[Åsveien 7 B (Harstad)|7 B]]
||[[Fil:Åsveien 7 B (Harstad).JPG|80px]]
||[[Fil:Åsveien 7 B (Harstad).JPG|80px]]
|Løytnant T. Kjeldsen med fam. hadde denne adressen på 1960- og 1970-tallet. Huset har senere fått adresse Jørns gate 35 B.
|Løytnant Torleif Kjeldsen med fam. hadde denne adressen på 1950- og 1970-tallet. Huset har senere fått adresse Jørns gate 35 B.
|-
|-
|[[Åsveien 8 (Harstad)|8]]
|[[Åsveien 8 (Harstad)|8]]
Linje 79: Linje 75:
|[[Åsveien 17 (Harstad)|17]]
|[[Åsveien 17 (Harstad)|17]]
|[[Fil:Åsveien_17__(Harstad).JPG|80px]]
|[[Fil:Åsveien_17__(Harstad).JPG|80px]]
|Fredrik Hasne, ingeniør hos NEBB bodde her på 1960- og 1970-tallet. Lektor Konrad Ytterstad eide det en tid.
|Fredrik Hasne, ingeniør hos [[NEBB]] bodde her på 1960- og 1970-tallet. Lektor Konrad Ytterstad eide det en tid.
|-
|-
|[[Åsveien 19 (Harstad)|19]]
|[[Åsveien 19 (Harstad)|19]]
Linje 91: Linje 87:
|[[Åsveien 23 (Harstad)|23]]
|[[Åsveien 23 (Harstad)|23]]
|[[Fil:Åsveien 23 (Harstad).JPG|80px]]
|[[Fil:Åsveien 23 (Harstad).JPG|80px]]
|Kjøpmann H. Henriksens hus.
|Kjøpmann H. Henriksens hus. Under krigen rekvirerte NS-politimester og -ordfører Lahaug leilighet i huset.
|-
|-
|[[Åsveien 25 (Harstad)|25]]
|[[Åsveien 25 (Harstad)|25]]
Linje 99: Linje 95:
|[[Åsveien 27 (Harstad)|27]]
|[[Åsveien 27 (Harstad)|27]]
|[[Fil:Åsveien 27 (Harstad).JPG|80px]]
|[[Fil:Åsveien 27 (Harstad).JPG|80px]]
|I 1946 fikk Haldis Larsen målebrev på denne tomta. Huset på bildet ble bygd på første del av 1980-tallet av Ulf Wang. Han bodde her med samboende Birgit Blomsø inntil huset ble ødelagt av brann i februar 2016. Paret skal føre opp ny bolig her, noe som per mars 2017 er igangsatt.
|-
|-
|[[Åsveien 29 (Harstad)|29]]
|[[Åsveien 29 (Harstad)|29]]
Linje 106: Linje 103:
|[[Åsveien 31 (Harstad)|31]]
|[[Åsveien 31 (Harstad)|31]]
|[[Fil:Aasveien 31, Harstad.jpg|80px]]
|[[Fil:Aasveien 31, Harstad.jpg|80px]]
|Sorenskriver [[Alf Haaland]]s hus blebygd i 1929. Det er tegnet av arkitekt [[Sigurd Bjørhovde]].
|Sorenskriver [[Alf Haaland]]s hus ble bygd i 1929. Datteren Ellen Haaland overtok etter foreldrene. Huset er tegnet av arkitekt [[Sigurd Bjørhovde]].
|-
|-
|[[Åsveien 32 (Harstad)|32]]
|[[Åsveien 32 (Harstad)|32]]
|[[Fil:Åsveien 32 (Harstad).JPG|80px]]
|[[Fil:Jonas Lies gt. 6 og 8 (Harstad).JPG|80px]]
|På denne adressen sto det ennå på 1960-tallet tyskerbrakker som ble brukt av Finnmarkskontoret og senere av Krigskommisariat Nord-Norge og DK-Tøymester (DKN). Da de ble revet, ble det satt opp et lite bygg som tjente som garderobe og senere som kontor for Ofoten og Sør-Troms Fotballkrets (senere Hålogaland Fotballkrets). Tranformatorhuset til venstre hadde også en tid plass til kontor for Harstad idrettslag. Husene har nå adresse [[Jonas Lies gate (Harstad)|Jonas Lies gate]] 6 og 8. Under okkupasjonstiden ble det bygd flere tyskerbrakker i dette området.
|På denne adressen sto det ennå på 1960-tallet tyskerbrakker som ble brukt av Finnmarkskontoret og senere av Krigskommisariat Nord-Norge og DK-Tøymester (DKN). Da de ble revet, ble det satt opp et lite bygg som tjente som garderobe og senere som kontor for Ofoten og Sør-Troms Fotballkrets (senere Hålogaland Fotballkrets). Tranformatorhuset til venstre hadde også en tid plass til kontor for Harstad idrettslag. Husene har nå adresse [[Jonas Lies gate (Harstad)|Jonas Lies gate]] 6 og 8. Under okkupasjonstiden ble det bygd flere tyskerbrakker i dette området.
|-
|-
Linje 128: Linje 125:
|Her sto det et hus som på 1950-tallet ble revet for å gi plass til Esso bensinstasjon. Stasjonen ble revet i 2015 for å gi plass til innslag for tunnel til Seljestad.
|Her sto det et hus som på 1950-tallet ble revet for å gi plass til Esso bensinstasjon. Stasjonen ble revet i 2015 for å gi plass til innslag for tunnel til Seljestad.
|}
|}
{{Thumb|Statue av Hans Egede i Åsveien 2, Harstad.JPG|Ved hovedinngangen utenfor [[Harstad kirke]] står en statue av Hans Egede. Den er utført av kunstneren [[Nic Schiøll]]. Ifølge [[Sigurd Simensen]] og [[Jentoft Ness |Jentoft Ness]]' skrift ''Harstad by i 25 år'' bodde Egede-familien bare hundre meter unna kirka (der transformatorstasjonen ligger), og at Egede senere bygde hus til sin sønn midt i [[St. Olavs gate (Harstad)|St. Olavs gate]] utenfor nr. 39.|[[Gunnar Reppen]]|[[2014]].}}
{{Thumb|Åsveien_Kiosken_på_Sama.jpg|Denne kiosken sto i krysset Asveien/Samagata og ble drevet av Arnulf Olsen. Man tror at det er denne kiosken som senere ble flyttet til toppen av Harstadgårdsveien.|Odd Arne Olsen.}}
{{Thumb|Åsveien 1952_B.jpg|Husene ovenfor Åsveien i 1952.|Eier - Kaare Hegrum.}}


== Kilder ==
== Kilder ==
Linje 138: Linje 139:
{{artikkelkoord|68.8033641|N|16.5329566|Ø}}
{{artikkelkoord|68.8033641|N|16.5329566|Ø}}


{{DEFAULTSORT:Åsveien (Harstad)}}
[[Kategori:Veger]]
[[Kategori:Veger]]
[[Kategori:Harstad kommune]]
[[Kategori:Harstad kommune]]
{{bm}}