276 671
redigeringer
m
Robot: Endrer mal: Thumb høyre
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre) |
|||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{ | <onlyinclude>{{Thumb|Niels Ødegård.jpg |Niels Ødegaard, Gjøvik-ordføreren som ga navn til begrepet ødegaardismen|Ukjent fotograf|[[Arbeidernes leksikon]] bd VI.}} | ||
'''[[Ødegaardismen]]''' er navnet på den økonomiske politikken som [[Arbeiderpartiet]] på [[Gjøvik]] førte i perioden 1927-1940. Betegnelsen er etter [[Niels Ødegaard]], som satt som ordfører i hele dette tidsrommet. Kommunen støtta industribedrifter som trua med nedleggelse, i tillegg til at de hjalp til med å nystarte bedrifter som alt hadde gått konkurs. Målet var hele tida å skape arbeidsplasser for å sikre inntektene til kommunen og arbeidsfolk på Gjøvik. De bedriftene som i første rekke fikk kommunal støtte, var [[Gjøvik støperi]] (1927), [[Gjøvik Bruk]] (1929) og [[Hunton]] (1933). I 1937 var Gjøvik kommune dessuten delaktig under etableringa av den nye [[Gjøvik Skifabrikk]]. | '''[[Ødegaardismen]]''' er navnet på den økonomiske politikken som [[Arbeiderpartiet]] på [[Gjøvik]] førte i perioden 1927-1940. Betegnelsen er etter [[Niels Ødegaard]], som satt som ordfører i hele dette tidsrommet. Kommunen støtta industribedrifter som trua med nedleggelse, i tillegg til at de hjalp til med å nystarte bedrifter som alt hadde gått konkurs. Målet var hele tida å skape arbeidsplasser for å sikre inntektene til kommunen og arbeidsfolk på Gjøvik. De bedriftene som i første rekke fikk kommunal støtte, var [[Gjøvik støperi]] (1927), [[Gjøvik Bruk]] (1929) og [[Hunton]] (1933). I 1937 var Gjøvik kommune dessuten delaktig under etableringa av den nye [[Gjøvik Skifabrikk]]. | ||
| Linje 7: | Linje 7: | ||
== Hvorfor Gjøvik? == | == Hvorfor Gjøvik? == | ||
{{ | {{Thumb|Gjøvik støberi1914.jpg|Støyperiet på Gjøvik var en av bedriftene som fikk støtte fra kommunen. Bedriften lå i gata som i 2004 ble omdøpt til [[Niels Ødegaards gate (Industrigata)|Niels Ødegaards gate]].|Tegning fra ca. 1914 (ukjent opphavsperson).}} | ||
{{ | {{Thumb|Jubileumsmesse Gjøvik Haakon.jpg|[[Jubileumsmessen i Gjøvik 1936]] var et annet eksempel på tiltak mot arbeidsløsheten. Her er Ødegaard sammen med [[Haakon VII]], som besøkte utstillingen.}} | ||
Hvorfor var det nettopp Gjøvik som så tidlig førte en slik aktiv støttepolitikk? Dette var før Arbeiderpartiet sentralt gikk inn for motkonjunkturpolitikk, som særlig 1933-programmet var et uttrykk for. Årsaken ligger ikke i at Gjøvik var spesielt tidlig arbeiderpartistyrt, for partiet hadde på 1920-tallet makta i flere andre industrikommuner. Mjøsbyen var heller ikke hardere ramma av den økonomiske krisa enn andre. Historikeren [[Tore Andersen]], som har skrevet hovedoppgave om ødegaardismen, mener derfor at personen Niels Ødegaard er ei viktig forklaring. Han hadde både evner og pågangsmot til et såpass risikabelt prosjekt, der kommunen i verste fall kunne tape mye penger. Ødegaard innså at det klassiske nødsarbeidet, som også Arbeiderpartiet på Gjøvik hadde drevet med fra 1923, var kostbart og lite langsiktig.<ref>Andersen 1974 og 1978, flere steder.</ref> | Hvorfor var det nettopp Gjøvik som så tidlig førte en slik aktiv støttepolitikk? Dette var før Arbeiderpartiet sentralt gikk inn for motkonjunkturpolitikk, som særlig 1933-programmet var et uttrykk for. Årsaken ligger ikke i at Gjøvik var spesielt tidlig arbeiderpartistyrt, for partiet hadde på 1920-tallet makta i flere andre industrikommuner. Mjøsbyen var heller ikke hardere ramma av den økonomiske krisa enn andre. Historikeren [[Tore Andersen]], som har skrevet hovedoppgave om ødegaardismen, mener derfor at personen Niels Ødegaard er ei viktig forklaring. Han hadde både evner og pågangsmot til et såpass risikabelt prosjekt, der kommunen i verste fall kunne tape mye penger. Ødegaard innså at det klassiske nødsarbeidet, som også Arbeiderpartiet på Gjøvik hadde drevet med fra 1923, var kostbart og lite langsiktig.<ref>Andersen 1974 og 1978, flere steder.</ref> | ||