Veiledere, Administratorer
172 749
redigeringer
(Lagt inn at treklypa i tre etterkvart fekk namnet Guri, da klypa ikkje hadde namn i byrjinga) |
(Utdrag, F-merking) |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Solveig kleklype.jpg|Solveig plastklype.|Marianne Lindquist}} | <onlyinclude>{{thumb|Solveig kleklype.jpg|Solveig plastklype.|Marianne Lindquist}} | ||
'''[[Ørsta kleklypefabrikk|Ørsta kleklypefabrikk A/S]]''' var ei familiebedrift på Digernes i [[Ørsta kommune|Ørsta]]. Selskapet er mest kjent for sine treklyper av merke Guri og plastklyper av merke Solveig. Johan Digernes starta bedrifta i 1933 under namnet ''Ørsta Klæklypefabikk''. | '''[[Ørsta kleklypefabrikk|Ørsta kleklypefabrikk A/S]]''' var ei familiebedrift på Digernes i [[Ørsta kommune|Ørsta]]. Selskapet er mest kjent for sine treklyper av merke Guri og plastklyper av merke Solveig. Johan Digernes starta bedrifta i 1933 under namnet ''Ørsta Klæklypefabikk''. </onlyinclude> | ||
== Den spede byrjinga == | == Den spede byrjinga == | ||
I 1933 fekk Johan Digernes med søner sett opp eit lite fabrikkbygg ved sjøen på Digernes i Ørsta.<ref>''Vikebladet 1933.02.03''. Norge;Møre og Romsdal;;Ulstein;;;;. 19330203. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_vikebladet_null_null_19330203_5_5_1}}.</ref> Bygget var berekna for kleklypeproduksjon. I 1934 kom dei fyrste klypene i sal. <ref>Grøvik, Ivar: ''Ørsta gjennom 75 år''. Utg. Ørsta kommune. 1958. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014040408182}}.</ref> <ref>Grøvik, Ivar: ''Ørsta samvirkelag 1919-1969''. Utg. Samvirkelaget. Ørsta. 1969. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013110508199}}.</ref> <ref>Grøvik, Ivar: ''Ørsta gjennom 100 år''. Utg. Kommunen. 1983. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014040408183}}.</ref> Verksemda fekk namnet Ørsta Klæklypefabrikk, og produktet, kleklypa i tre, fekk etterkvart namnet Guri. I 1939 vart aksjeselskapet, Ørsta Klæklypefabrik A/S skipa. <ref name=":0">''Hovdebygda - mellom bakkar og berg''. Utg. Hovdebygda soge- og velferdslag. 2006. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013121108233}}.</ref> | I 1933 fekk Johan Digernes med søner sett opp eit lite fabrikkbygg ved sjøen på Digernes i Ørsta.<ref>''Vikebladet 1933.02.03''. Norge;Møre og Romsdal;;Ulstein;;;;. 19330203. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_vikebladet_null_null_19330203_5_5_1}}.</ref> Bygget var berekna for kleklypeproduksjon. I 1934 kom dei fyrste klypene i sal. <ref>Grøvik, Ivar: ''Ørsta gjennom 75 år''. Utg. Ørsta kommune. 1958. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014040408182}}.</ref> <ref>Grøvik, Ivar: ''Ørsta samvirkelag 1919-1969''. Utg. Samvirkelaget. Ørsta. 1969. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013110508199}}.</ref> <ref>Grøvik, Ivar: ''Ørsta gjennom 100 år''. Utg. Kommunen. 1983. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014040408183}}.</ref> Verksemda fekk namnet Ørsta Klæklypefabrikk, og produktet, kleklypa i tre, fekk etterkvart namnet Guri. I 1939 vart aksjeselskapet, Ørsta Klæklypefabrik A/S skipa. <ref name=":0">''Hovdebygda - mellom bakkar og berg''. Utg. Hovdebygda soge- og velferdslag. 2006. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013121108233}}.</ref> | ||
Den fyrste tida var det hard konkurranse. Det var ikkje mogleg å få i gang eksportsal til høvelege prisar. Ørsta Klæklypefabrikk måtte difor henge seg på den innanlandske marknaden, i konkurranse med tre andre fabrikkar. | <onlyinclude>Den fyrste tida var det hard konkurranse. Det var ikkje mogleg å få i gang eksportsal til høvelege prisar. Ørsta Klæklypefabrikk måtte difor henge seg på den innanlandske marknaden, i konkurranse med tre andre fabrikkar. </onlyinclude><ref name=":0" /> | ||
== Andre verdskrig == | == Andre verdskrig == | ||
Under [[andre verdenskrig|krigen]] var jarnvarer rasjonerte, og det var ikkje mogleg å skaffe fjørtrå til klyper. Fabrikken byrja då å produsere dreia trebollar, treskeider, sleivar, auser og kleshengarar. I tillegg var det laga ymse slag kostar, med bust av bjørkeris, blåbærlyng og av tauverk. Det vart også produsert skaft av bjørk.<ref name=":0" /> | <onlyinclude>Under [[andre verdenskrig|krigen]] var jarnvarer rasjonerte, og det var ikkje mogleg å skaffe fjørtrå til klyper. Fabrikken byrja då å produsere dreia trebollar, treskeider, sleivar, auser og kleshengarar. I tillegg var det laga ymse slag kostar, med bust av bjørkeris, blåbærlyng og av tauverk. Det vart også produsert skaft av bjørk. </onlyinclude><ref name=":0" /> | ||
== Etterkrigstida == | == Etterkrigstida == | ||
Då krigen var over kom produksjonen av treklypa Guri i gang igjen. I Noreg var det streng priskontroll med varehandel. Ørsta Klæklypefabrikk byrja difor med eksportsal, hovudsakleg til Skandinavia og middelhavsland, men også til Australia, New Zealand, Iran og Irak.<ref name=":0" /><ref>''Dagbladet 1994.07.03''. Norge;Oslo;;Oslo;;;;. 19940703. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_dagbladet_null_null_19940703_126_174_1}}.</ref> | Då krigen var over, kom produksjonen av treklypa Guri i gang igjen. I Noreg var det streng priskontroll med varehandel. Ørsta Klæklypefabrikk byrja difor med eksportsal, hovudsakleg til Skandinavia og middelhavsland, men også til Australia, New Zealand, Iran og Irak.<ref name=":0" /><ref>''Dagbladet 1994.07.03''. Norge;Oslo;;Oslo;;;;. 19940703. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_dagbladet_null_null_19940703_126_174_1}}.</ref> | ||
I 1948 vart fabrikken utvida, og ein byrja også å produsere klehengarar, svingtrappar til bustadhus og vevstolar. Vevstolane vart selde av Erling Digernes, nevøen til Johan Digernes, som dreiv Rauma Ullvarefabrikk på Åndalsnes.<ref name=":0" /> | I 1948 vart fabrikken utvida, og ein byrja også å produsere klehengarar, svingtrappar til bustadhus og vevstolar. Vevstolane vart selde av Erling Digernes, nevøen til Johan Digernes, som dreiv Rauma Ullvarefabrikk på Åndalsnes.<ref name=":0" /> | ||
Linje 30: | Linje 30: | ||
1968 tok det fyr i fabrikken igjen, men brannen vart raskt sløkt. «Ca. 10 000 klæklemmer og eit parti dropspinnar var skada av eld og røyk.»<ref>''Møre 1968.08.08''. Norge;Møre og Romsdal;;Volda;;;;. 19680808. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_more_null_null_19680808_66_86_1}}.</ref> | 1968 tok det fyr i fabrikken igjen, men brannen vart raskt sløkt. «Ca. 10 000 klæklemmer og eit parti dropspinnar var skada av eld og røyk.»<ref>''Møre 1968.08.08''. Norge;Møre og Romsdal;;Volda;;;;. 19680808. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_more_null_null_19680808_66_86_1}}.</ref> | ||
== 1980 talet == | == 1980-talet == | ||
I 1985 var Ørsta Kleklypefabrikk den einaste kleklypefabrikken i landet, og produserte nesten 12 millionar klyper i året. 8 millionar var Solveig plastklype og 3,6 millionar av Guri treklype.<ref>'Møre 1985.12.12''. Norge;Møre og Romsdal;;Volda;;;;. 19851212. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_more_null_null_19851212_83_142_1}}.''</ref> | I 1985 var Ørsta Kleklypefabrikk den einaste kleklypefabrikken i landet, og produserte nesten 12 millionar klyper i året. 8 millionar var Solveig plastklype og 3,6 millionar av Guri treklype.<ref>'Møre 1985.12.12''. Norge;Møre og Romsdal;;Volda;;;;. 19851212. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_more_null_null_19851212_83_142_1}}.''</ref> | ||
Linje 64: | Linje 64: | ||
[[Kategori:Industri]] | [[Kategori:Industri]] | ||
[[Kategori:Eksport]] | [[Kategori:Eksport]] | ||
{{F2}} | |||
{{nn}} | {{nn}} |