Ørsta kleklypefabrikk: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
innhold høyre
(Småplukk)
(innhold høyre)
(22 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb|Ørsta kleklypefabrikk digernes ørsta.jpg|I april 1950 brann Ørsta Klæklypefabrikk ned til grunnen. Det vart sett opp ein ny fabrikk raskt. Den nye fabrikken vart bygd av dei seks sønene til Johan Digernes, Ludvik Digernes, Jorulf Digernes, Rolf Digernes, Johannes Digernes, Ragnar Digernes og Odd Digernes. Nybygget sto ferdig hausten 1951.|Ørsta Kleklypefabrikk}}
{{innhold høyre}}
<onlyinclude>{{thumb|Ørsta kleklypefabrikk digernes ørsta.jpg|Den nye fabrikken som  vart sett opp etter brannen i 1950, og stod ferdig hausten 1951. Den nye fabrikken vart bygd av dei seks sønene til Johan Digernes, Ludvik Digernes, Jorulf Digernes, Rolf Digernes, Johannes Digernes, Ragnar Digernes og Odd Digernes. |Ørsta Kleklypefabrikk}}
'''[[Ørsta kleklypefabrikk|Ørsta kleklypefabrikk A/S]]''' var ei familiebedrift på Digernes i [[Ørsta kommune|Ørsta]]. Selskapet er mest kjent for sine treklyper av merke Guri og plastklyper av merke Solveig. Johan Digernes starta bedrifta i 1933 under namnet ''Ørsta Klæklypefabikk''. </onlyinclude>
'''[[Ørsta kleklypefabrikk|Ørsta kleklypefabrikk A/S]]''' var ei familiebedrift på Digernes i [[Ørsta kommune|Ørsta]]. Selskapet er mest kjent for sine treklyper av merke Guri og plastklyper av merke Solveig. Johan Digernes starta bedrifta i 1933 under namnet ''Ørsta Klæklypefabikk''. </onlyinclude>


Linje 19: Linje 20:
Den nye fabrikken med moderne maskinar og god kapasitet sto ferdig hausten 1951.<ref name=":0" />
Den nye fabrikken med moderne maskinar og god kapasitet sto ferdig hausten 1951.<ref name=":0" />


== Vanskelege tider og nye produkt ==
== Vanskelege tider, nye produkt og vendepunktet ==
{{thumb|Solveig kleklype.jpg|Solveig plastklype.|Marianne Lindquist}}
[[Fil:Ørsta klærklypefabrikk 1937 Dagblad for Mørebygdene.png|miniatyr|350x350pk|Faksimile: Dagblad for Mørebygdene, 8. mars 1937]]
[[Fil:Ørsta klesklypefabrikk 1939.jpeg|miniatyr|350x350px|Det fyrste fabrikkbygget som stod ferdig i 1933, fotografert kring 1939. Ved kaia ligg ei skute lasta med bjørkekubb som vart nytta til produksjon av Guri kleklyper. Dei tre vaksne frå høgre: Odd Digernes, Rolf Digernes og Johannes Digernes. Fotoeigar: Kari Hovde]]
Utover 50-talet vart det lite å tene på eksportsal av kleklyper, og marknaden i Noreg var pressa, og enkelte store kundar truga med å starte eigen import av klyper. Ørsta Klæklypefabrikk utvida derfor sortimentet og tok til å produsera rundpinnar til kjærleik på pinne. Pinnane vart selde til Brynhildsens fabrikkar i Fredrikstad og eksportert til Sør-Afrika. Ein forsøkte seg og på ferdighusproduksjon utan at dette vart vellukka.<ref name=":0" />  
Utover 50-talet vart det lite å tene på eksportsal av kleklyper, og marknaden i Noreg var pressa, og enkelte store kundar truga med å starte eigen import av klyper. Ørsta Klæklypefabrikk utvida derfor sortimentet og tok til å produsera rundpinnar til kjærleik på pinne. Pinnane vart selde til Brynhildsens fabrikkar i Fredrikstad og eksportert til Sør-Afrika. Ein forsøkte seg og på ferdighusproduksjon utan at dette vart vellukka.<ref name=":0" />  


På 1960-talet tok eksporten seg opp att. I 1960 hadde Ørsta Klæklypefabrikk A/S ein produksjon på 100&nbsp;000 gross (1 gross = 12 dusin = 144 klyper). 2/3 av produksjonen gjekk til eksport. Ein eksporterte treklyper til bl.a. Australia, New Zealand og USA.<ref>''Adresseavisen 1961.01.18''. Norge;Trøndelag;;Trondheim;;;;. 19610118. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_adresseavisen_null_null_19610118_195_15_1}}.</ref>   
På 1960-talet tok eksporten seg opp att. I 1960 hadde Ørsta Klæklypefabrikk A/S ein produksjon på 100&nbsp;000 gross (1 gross = 12 dusin = 144 klyper). 2/3 av produksjonen gjekk til eksport. Ein eksporterte treklyper til bl.a. Australia, New Zealand og USA.<ref>''Adresseavisen 1961.01.18''. Norge;Trøndelag;;Trondheim;;;;. 19610118. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_adresseavisen_null_null_19610118_195_15_1}}.</ref>   


Plastklypa, Solveig vart lansert i 1963,<ref>''Sunnmørsposten 1963.03.28''. Norge;Møre og Romsdal;;Ålesund;;;;. 19630328. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_sunnmorsposten_null_null_19630328_81_74_1}}.</ref> og vart ein umiddelbar suksess da ho var svært haldbar. Dette vart eit vendepunkt i historia til Ørsta Klæklypefabrikk. Salet av treklyper minka då plastklypene kom på marknaden.  
Plastklypa, Solveig vart lansert i 1963,<ref name=":2">''Sunnmørsposten 1963.03.28''. Norge;Møre og Romsdal;;Ålesund;;;;. 19630328. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_sunnmorsposten_null_null_19630328_81_74_1}}.</ref> og vart ein umiddelbar suksess da ho var svært haldbar. Etterkvart vart produksjonen av plastklypa Solveig nesten heilt automatisert.<ref name=":0" /> Takka være denne automatiseringen klarte ein i 1986, med 5 ansatte, å produsere 12 millionar klesklyper i året. <ref>Munthe, Preben: ''Markedsøkonomi''. Utg. Universitetsforlaget. Oslo. 1986. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007080601052}}.</ref> Dette vart eit vendepunkt i historia til Ørsta Klæklypefabrikk. På omlag same tidspunkt laut fabrikkar i Noreg med umoderne plastklypeproduksjon gi opp. <ref name=":0" />


== Ny brann ==
== Ny brann ==
Linje 37: Linje 39:


=== Klypefjøra ===
=== Klypefjøra ===
Fjørene til klypene blei produserte av Ørsta kleklypefabrikk. Til fjørproduksjon fekk fabrikken på Digernes i Ørsta levert store kveilar med ståltråd. Fjørtråd vart tredd inn i ein maskin og spunne rundt ein spindel. Deretter vart ståltråden klipt av, og fjøra sloppen ned i ein sekk.
Fjørene til klypene blei produserte av Ørsta kleklypefabrikk. Til fjørproduksjon fekk fabrikken på Digernes i Ørsta levert store kveilar med ståltråd. Fjørtråd vart tredd inn i ein maskin og spunne til fjør rundt ein spindel. Deretter vart ståltråden klipt av, og fjøra sloppen ned i ein sekk.


Det var litt skilnad på fjørene til klypene Guri og Solveig, men begge vart produsert på Ørsta kleklypefabrikk. Fjøremaskinene var spesiallaga til Ørsta kleklypefabrikk. Det var tre like maskiner i drift på eit eige «fjørerom» til ein kvar tid. Ørsta kleklypefabrikk kjøpte inn nye fjøremaskiner tidleg på 80-talet.
Det var litt skilnad på fjørene til klypene Guri og Solveig, men begge vart produsert lokalt. Fjøremaskinene var spesiallaga til kleklypeproduksjon. Det var tre like maskiner i drift på eit eige «fjørerom» til ein kvar tid. Nye meir moderne fjørmaskiner blei innkjøpt tidleg på 80-talet.[[Fil:Guri klesklyper ørsta kleklypefabrikk.jpg|miniatyr|Guri treklyper vart produsert samanhengande på Ørsta kleklypefabrikk frå 1933 til 1993, berre med eit opphald under krigen.  Foto: Musea på Sunnmøre|350x350pk]]
=== Treklypa Guri ===
Ørsta kleklypefabrikk tok til med produksjonen av Guri treklype i 1933. Klypa var i produksjon samanhengande fram til 1993, berre med opphald under krigen. <ref>''Dagbladet 1994.07.03''. Norge;Oslo;;Oslo;;;;. 19940703. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_dagbladet_null_null_19940703_126_174_1}}.</ref>
 
==== Bjørkekubb ====
Treklypa Guri vart laga av bjørketre. Bjørketreet vart kjøpt frå bønder i Ørsta, andre stader i Møre og Romsdal<ref name=":0" /> og elles i Noreg. Familien Digernes skoga også bjørk sjølv i Åmdalen i Ørsta.  


=== Treklypa Guri ===
Bjørkestamma blei kappa i meters lengder, kalla kubb, og levert til fabrikken. Her vart kubben skoren rett på 4 sider og stabla for tørking. Kubben vart tørka ved 40 grader i 3 veker. Etter tørkinga vart plankane (da vart det ikkje kalla kubb lenger) finjustert på lengda. Dette avkappet blei kalla knott, og var også ettertrakta som ved.
Ørsta kleklypefabrikk tok til med produksjonen av Guri treklype i 1933. Klypa vart produsert samanhengande fram til 1993, berre med opphald under krigen. <ref>''Dagbladet 1994.07.03''. Norge;Oslo;;Oslo;;;;. 19940703. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_dagbladet_null_null_19940703_126_174_1}}.</ref>


Treklypa Guri vart laga av bjørketre. Bjørketreet vart kjøpt frå bønder i Ørsta, andre stader i Møre og Romsdal<ref name=":0" /> og elles i Noreg. Familien Digernes skoga også bjørk sjølv i Åmdalen i Ørsta. [[Fil:Guri klesklyper ørsta kleklypefabrikk.jpg|miniatyr|Guri treklyper vart produsert samanhengande på Ørsta kleklypefabrikk frå 1933 til 1993, berre med eit opphald under krigen. Foto: Musea på Sunnmøre]] Bjørkestammen blei kappa i meters lengder, kalla kubb, og levert til Ørsta Kleklypefabrikk. Her vart kubben skoren rett 4 sider og stabla for tørking. Kubben vart tørka ved 40 grader i 3 veker. Etter tørkinga vart plankane (da vart det ikkje kalla kubb lenger) finjustert på lengda. Dette avkappet blei kalla knott, og var også ettertrakta som ved.
==== Høvel ====
Etterpå sto rett- høvelen for tur, rett vinkel og bredde, før saging til 0,5 cm tjukke fjøler. For å sikre at alle fjølene var 0,5 cm tjukke vart alle plankane so ført gjennom dimensjonshøvelen. Dimensjonshøvelen overlevde brannen i 1950, då fabrikken vart totalskada, og var i viksomheit fram til fabrikkens nedlegging. Fjølene vart so førte inn i ei spesiallaga fresemaskin som freste ut klypeprofilen. Fresemaskina vart innkjøpt 50-tallet og var den gongen revolusjonerande for produksjonen av treklyper. Halvklypene vart førte frå fesen til ein stor sylinder (trommel) der dei vart kasta rundt, tromla reine for flis og tilført voks. Ein tilførte voks for at klypene skulle tåle fukt og bli meir haldbare.  


Etterpå sto rett- høvelen for tur, rett vinkel og bredde, før saging til 0,5 cm tjukke fjøler. For å sikre at alle fjølene var 0,5 cm tjukke vart alle plankane so ført gjennom dimensjonshøvelen. Dimensjonshøvelen overlevde brannen i 1950, då fabrikken vart totalskada, og var i viksomheit fram til fabrikkens nedlegging. Fjølene vart so førte inn i ei spesiallaga fresemaskin som freste ut klypeprofilen. Fresemaskina vart innkjøpt på 50-tallet og var den gongen revolusjonerande for produksjonen av treklyper. Halvklypene blei so lasta inn i en stor sylinder (trommel) der dei blei kasta rundt mens dei blei finslipte og tilført voks. Ein tilførte voks for at klypene skulle bli glatte, ikkje gje flisar, ikkje trekke til seg fukt og dermed bli meir haldbare. Det meste av monteringa av treklypene vart gjort utafor Ørsta kleklypefabrikk. Montering av klyper var ei kjærkommen ekstrainntekt i lokalsamfunnet.<ref name=":0" /> Kleklypefabrikken leverte klypebord med fotpedal, klypefjører, halve klyper og emballasje til dei som ville setje saman klyper heime mot betaling.
==== Montering av Guri ====
Det meste av monteringa av treklypene vart gjort utafor Ørsta kleklypefabrikk. Montering av klyper var ei kjærkommen ekstrainntekt i lokalsamfunnet.<ref name=":0" /> Kleklypefabrikken leverte klypebord med fotpedal, klypefjører, halve klyper og emballasje til dei som ville setje saman klyper heime mot betaling. Ein fekk betalt for antall gross ferdig pakka i kasser for utskiping.


Klypebordet minna om ein skolepult med karmar på høgre og venstre side. Bakre halvdel var delt av. Klypedelane låg i bakre halvdel. Den halve klypa kom ut på høgre side gjennom eit hol i deleveggen. På venstre side framme låg fjørene. I midten framme stod det eit lite apparat som ein sette ei fjør på. Ein trykte so på fotpedalen som var festa til apparatet med ein streng. Dette førte til at fjøra opna seg, og en kunne skyve dei to halve klypene inn på kvar side av fjøra. So slapp ein fotpedalen, fjæra lukka seg, og klypa var ferdig.  
Klypebordet minna om ein skolepult med karmar på høgre og venstre side. Bakre halvdel var delt av. Klypedelane låg i bakre halvdel. Den halve klypa kom ut på høgre side gjennom eit hol i deleveggen. På venstre side framme låg fjørene. I midten framme stod det eit lite apparat som ein sette ei fjør på. Ein trykte so på fotpedalen som var festa til apparatet med ein streng. Dette førte til at fjøra opna seg, og en kunne skyve dei to halve klypene inn på kvar side av fjøra. So slapp ein fotpedalen, fjæra lukka seg, og klypa var ferdig.  


For dei som arbeidde på Ørsta kleklypefabrikk var vekas høgdepunkt fredagen med utkøyring på bygda av materialar, og henting av samansette klyper.  
For dei som arbeidde på Ørsta kleklypefabrikk var vekas høgdepunkt fredagen med utkøyring på bygda av materialar, og henting av samansette klyper. Bygdesladder og nyhende var en kjærkommen avveksling frå produksjonen på fabrikken.  


Det fantes også mange klypeapparat på loftet på Ørsta kleklypefabrikk, og der kunne ungdomane på Digernes kome og tene seg ein ekstra slant. Det var særskilt før jul og før 17. mai at aktiviteten var stor på loftet. Ungdomane, nesten alle med etternamn Digernes, konkurrerte då om å jobbe fortast.
Det fantes også mange klypeapparat på loftet på Ørsta kleklypefabrikk, og der kunne ungdomane på Digernes kome og tene seg ein ekstra slant. Det var særskilt før jul og før 17. mai at aktiviteten var stor på loftet. Ungdomane, nesten alle med etternamn Digernes, konkurrerte då om å montere raskast og tene mest pengar. Gamlefar Johan Digernes, sat også på loftet på fabrikken og monterte klyper på sine eldre dager, etter at han overlet drifta av fabrikken til borna.  {{Sitat|"Hele 10 gross i timen, eller 1440 klyper kunne de raskeste montere i timen. Men de var jenter. "|Rolf Digernes, Dagbladet 3.juli 1994 }}
[[Fil:Solveig klesklyper foto Thomas Mørch.jpg|miniatyr|350x350pk|Solveig kleklyper på klesnora. Foto: Thomas Mørch]]


=== Plastklypa Solveig ===
=== Plastklypa Solveig ===
Ørsta kleklypefabrikk tok til med produksjonen av Solveig plastklyper i 1963. Klypa vart produsert samanhengande fram til 2001.
Ørsta kleklypefabrikk tok til med produksjonen av Solveig plastklyper i 1963<ref name=":2" />. Klypa vart produsert samanhengande fram til 2001.<ref name=":3" />
 
Solveig blei produsert i plastmaterialet polystyren. <ref>''-bare plast?!''. Utg. Norsk form, Senter for design, arkitektur og bygningsmiljø i samarbeid med Messel[s] forl.. 1995. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2010043003069}}.</ref> Polystyren er laga av råolje og gass. Ørsta kleklypefabrikk fekk levert sekkar med plastgranulat frå Nederland. Plastgranulatet såg ut som gjennomsiktig ris. Solveig blei produsert i gjennomsiktig plast i fargane gul, oransje, blålilla, rosa, raud og grøn.[[Fil:Ørsta kleklypefabrikk solveig.jpeg|miniatyr|Produksjon av Solveig klyper på 80-tallet. I 1988 produserte klesklypefabrikken i Ørsta 12 millionar klyper i året, i følge NRK. Det  er 1 million i klyper månaden, 50&nbsp;000 per dag, og 2 klyper i sekundet. <ref name=":1">http://www.norge-rundt.no/video/2789?fbclid=IwAR0Dr4Zti6gygD8EtAk6dsbH8W_AxJz91qJOmrwakdj5F6Cq5ililm_OJRA</ref> Foto: Siv Digernes|alt=]]


Solveig blei produsert i plastmaterialet polystyren. <ref>''-bare plast?!''. Utg. Norsk form, Senter for design, arkitektur og bygningsmiljø i samarbeid med Messel[s] forl.. 1995. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2010043003069}}.</ref> Polystyren er laga av råolje og gass. Ørsta kleklypefabrikk fekk levert sekkar med plastgranulat frå Nederland. Plastgranulatet såg ut som gjennomsiktig ris. Solveig blei produsert i gjennomsiktig plast i fargane gul, oransje, blålilla, rosa, raud og grøn.[[Fil:To halve solveig klesklyper ørsta klesklypefabrikk.jpeg|miniatyr|To halve Solveig klesklyper og ei fjør produsert ved Ørsta klesklypefabrikk. Foto: Ingebjørg Hovde|350x350pk]]
==== Trommel ====
==== Trommel ====
Plastgranulatet og fargen blei blanda i ein stor trommel som gjekk ein halvtime av gongen. Ein produserte ein farge av gongen.  
Plastgranulatet og fargen blei blanda i ein stor trommel som gjekk ein halvtime av gongen. Ein produserte ein farge av gongen.  


==== Plastmaskin med former ====
==== Plastmaskin med former ====
Den farga granulatmassen vart so fylt i plastmaskina, og varma opp til 340 grader. Den flytande massen vart deretter spruta inn i kleklype-forma. Forma vart so kjølt ned ved hjelp av kjølevatn, før ho åpna seg og ein «klase» med halve klyper falt ut. Klasane datt ned i ein trommel som rista dei halve klypene laus. Trommelen hadde spiler slik at lause klyper datt ut.  
Den farga granulatmassen vart fylt i plastmaskina, og varma opp til 340 grader. Den flytande massen vart deretter spruta inn i kleklype-forma. Forma vart kjølt ned ved hjelp av kjølevatn, før ho åpna seg og ein «klase» med halvklyper festa til samlepinne datt ned i ein trommel. Klasane vart tromla for å separere dei halve klypene. Trommelen hadde spiler slik at lause klyper datt ut.  


==== Montering av plastklypa Solveig ====
==== Montering av plastklypa Solveig ====
I starten vart Solveig- klypene  monterte rundt i heimane på bygda, men etter kvart tok ei monteringsmaskin på fabrikken over jobben''.''
I starten vart Solveig- klypene  monterte rundt i heimane på bygda, men etter kvart tok ei monteringsmaskin på fabrikken over jobben''.''


==== Monteringsmaskin ====
Dei ferdigproduserte halve klypene vart fylt opp i to store trakter i monteringsmaskina. Under kvar trakt var det vibratorar, som førte dei halve klypene mot kvarandre. Ei fjør vart opna, og dei halve klypene vart dytta inn på kvar si side av fjøra. Når tolv klyper var ferdig monterte, og låg ved sida av kvarandre, vart dei opna og ein pappstrimmel vart dytta inn slik at alle klypene beit seg fast på pappstrimmelen. Til slutt stod det ein arbeidar og pakka klypene i esker. Seinare vart Solveig-klypene pakka lause i plastposar, utan pappstimmel.   
Dei ferdigproduserte halve klypene vart fylt opp i to store trakter i monteringsmaskina. Under kvar trakt var det vibratorar, som førte dei halve klypene mot kvarandre. Ei fjør vart opna, og dei halve klypene vart dytta inn på kvar si side av fjøra. Når tolv klyper var ferdig monterte, og låg ved sida av kvarandre, vart dei opna og ein pappstrimmel vart dytta inn slik at alle klypene beit seg fast på pappstrimmelen. Til slutt stod det ein arbeidar og pakka klypene i esker. Seinare vart Solveig-klypene pakka lause i plastposar, utan pappstimmel.   


==== Miljøklypa – plastklypa Solveig produsert av gamle plast-fiskekasser ====
==== Miljøklypa – plastklypa Solveig produsert av gamle plast-fiskekasser ====
I 1992 kom det i gang eit samarbeid mellom Vartdal Plastindustri og Ørsta Klæklypefabrikk A/S, der gamle plast-fiskekasser vart laga om til miljøvenlege kleklyper. Miljøklypa likna på Solveig i design, men var ikkje gjennomsiktig.<ref>''Fiskaren 1992.07.08''. Norge;Vestland;;Bergen;;;;. 19920708. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_fiskaren_null_null_19920708_69_49_1}}.</ref> Det viste seg at Miljøklypa hadde lett for å knekke og derfor vart det blanda 50% polystyren og 50% gamle plast-fiskekasser. [[Fil:Ørsta kleklypefabrikk solveig pakking.jpg|miniatyr|Pakking av Solveig klyper på 80-tallet. Foto: Siv Digernes]]
[[Fil:Ørsta kleklypefabrikk solveig.jpeg|miniatyr|Produksjon av Solveig klyper på 80-tallet. I 1988 produserte klesklypefabrikken i Ørsta 12 millionar klyper i året, i følge NRK. Det  er 1 million klyper i månaden, 50&nbsp;000 per dag, og 2 klyper i sekundet. <ref name=":1">http://www.norge-rundt.no/video/2789?fbclid=IwAR0Dr4Zti6gygD8EtAk6dsbH8W_AxJz91qJOmrwakdj5F6Cq5ililm_OJRA</ref> Foto: Siv Digernes|alt=|350x350pk]]I 1992 kom det i gang eit samarbeid mellom Vartdal Plastindustri og Ørsta Klæklypefabrikk A/S, der gamle plast-fiskekasser vart laga om til miljøvenlege kleklyper. Miljøklypa likna på Solveig i design, men var ikkje gjennomsiktig.<ref>''Fiskaren 1992.07.08''. Norge;Vestland;;Bergen;;;;. 19920708. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_fiskaren_null_null_19920708_69_49_1}}.</ref> Det viste seg at Miljøklypa hadde lett for å knekke og derfor vart det blanda 50% polystyren og 50% gamle plast-fiskekasser. [[Fil:Ørsta kleklypefabrikk solveig pakking.jpg|miniatyr|Pakking av Solveig klyper på 80-tallet. Foto: Siv Digernes|350x350pk]]


=== Video av produksjonsprosessen ===
=== Video av produksjonsprosessen ===
Linje 79: Linje 86:


== Konkurs ==
== Konkurs ==
I 1996 gjekk Ørsta Klæklypefabrikk A/S konkurs.<ref>''Møre 1996.10.26''. Norge;Møre og Romsdal;;Volda;;;;. 19961026. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_more_null_null_19961026_94_123_1}}.</ref> Roger Digernes tok over fabrikken og dreiv han vidare til 2001.
I 1996 gjekk Ørsta Klæklypefabrikk A/S konkurs.<ref name=":3">''Møre 1996.10.26''. Norge;Møre og Romsdal;;Volda;;;;. 19961026. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_more_null_null_19961026_94_123_1}}.</ref> Roger Digernes tok over fabrikken og dreiv han vidare til 2001.


== Produkt ==
== Produkt ==
Linje 86: Linje 93:
* Solveig plastklype
* Solveig plastklype
* Miljøklypa
* Miljøklypa
* Hobbyklyper
* Vaskebrett
* Vaskebrett
* Kleshengarar
* Kleshengarar
Linje 98: Linje 106:
* Auser
* Auser
* Kostar
* Kostar
*Rundpinnar til kjærleik på pinne
*Rundpinnar til kjærleik på pinne<gallery>
Fil:Solveig klyper Ørsta klesklypefabrikk.jpg|Solveig i fargane gul, oransje, blålilla, rosa, raud og grøn. Foto: Ingebjørg Hovde
Fil:Solveig kleklype.jpg|Grøn og oransje Solveig klesklype. Foto: Marianne Lindquist
Fil:Solveig klesklyper raud grønn lilla blå rosa oransje gul.jpg|Solveig i fargane gul, oransje, blålilla, rosa, raud og grøn. Foto: Ingebjørg Hovde
Fil:Miljøklypa ørsta klesklypefabrikk.jpeg|Miljøklypa. Foto: Ingebjørg Hovde
Fil:Kleshenger ørsta klesklypefabrikk.jpg|Kleshenger produsert på Ørsta klesklypefabrikk. Foto: Ingebjørg Hovde
</gallery>


== Kjelder ==
== Kjelder ==

Navigasjonsmeny