Ørsta kleklypefabrikk: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
innhold høyre
(Forsøkt å bedre forklaring på produksjonspårosessen)
(innhold høyre)
(6 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{innhold høyre}}
<onlyinclude>{{thumb|Ørsta kleklypefabrikk digernes ørsta.jpg|Den nye fabrikken som  vart sett opp etter brannen i 1950, og stod ferdig hausten 1951. Den nye fabrikken vart bygd av dei seks sønene til Johan Digernes, Ludvik Digernes, Jorulf Digernes, Rolf Digernes, Johannes Digernes, Ragnar Digernes og Odd Digernes. |Ørsta Kleklypefabrikk}}
<onlyinclude>{{thumb|Ørsta kleklypefabrikk digernes ørsta.jpg|Den nye fabrikken som  vart sett opp etter brannen i 1950, og stod ferdig hausten 1951. Den nye fabrikken vart bygd av dei seks sønene til Johan Digernes, Ludvik Digernes, Jorulf Digernes, Rolf Digernes, Johannes Digernes, Ragnar Digernes og Odd Digernes. |Ørsta Kleklypefabrikk}}
[[Fil:Ørsta klesklypefabrikk 1939.jpeg|miniatyr|349x349pk|Det fyrste fabrikkbygget som stod ferdig i 1933, fotografert kring 1939. Ved kaia ligg ei skute lasta med bjørkekubb som vart nytta til produksjon av Guri kleklyper. Dei tre vaksne frå høgre: Odd Digernes, Rolf Digernes og Johannes Digernes. Fotoeigar: Kari Hovde]]
'''[[Ørsta kleklypefabrikk|Ørsta kleklypefabrikk A/S]]''' var ei familiebedrift på Digernes i [[Ørsta kommune|Ørsta]]. Selskapet er mest kjent for sine treklyper av merke Guri og plastklyper av merke Solveig. Johan Digernes starta bedrifta i 1933 under namnet ''Ørsta Klæklypefabikk''. </onlyinclude>
'''[[Ørsta kleklypefabrikk|Ørsta kleklypefabrikk A/S]]''' var ei familiebedrift på Digernes i [[Ørsta kommune|Ørsta]]. Selskapet er mest kjent for sine treklyper av merke Guri og plastklyper av merke Solveig. Johan Digernes starta bedrifta i 1933 under namnet ''Ørsta Klæklypefabikk''. </onlyinclude>


Linje 21: Linje 21:


== Vanskelege tider, nye produkt og vendepunktet ==
== Vanskelege tider, nye produkt og vendepunktet ==
{{thumb|Solveig kleklype.jpg|Solveig plastklype vart produsert i gjennomsiktig plast i fargane gul, oransje, blålilla, rosa, raud og grøn.|Marianne Lindquist}}
[[Fil:Ørsta klærklypefabrikk 1937 Dagblad for Mørebygdene.png|miniatyr|350x350pk|Faksimile: Dagblad for Mørebygdene, 8. mars 1937]]
[[Fil:Ørsta klesklypefabrikk 1939.jpeg|miniatyr|350x350px|Det fyrste fabrikkbygget som stod ferdig i 1933, fotografert kring 1939. Ved kaia ligg ei skute lasta med bjørkekubb som vart nytta til produksjon av Guri kleklyper. Dei tre vaksne frå høgre: Odd Digernes, Rolf Digernes og Johannes Digernes. Fotoeigar: Kari Hovde]]
Utover 50-talet vart det lite å tene på eksportsal av kleklyper, og marknaden i Noreg var pressa, og enkelte store kundar truga med å starte eigen import av klyper. Ørsta Klæklypefabrikk utvida derfor sortimentet og tok til å produsera rundpinnar til kjærleik på pinne. Pinnane vart selde til Brynhildsens fabrikkar i Fredrikstad og eksportert til Sør-Afrika. Ein forsøkte seg og på ferdighusproduksjon utan at dette vart vellukka.<ref name=":0" />  
Utover 50-talet vart det lite å tene på eksportsal av kleklyper, og marknaden i Noreg var pressa, og enkelte store kundar truga med å starte eigen import av klyper. Ørsta Klæklypefabrikk utvida derfor sortimentet og tok til å produsera rundpinnar til kjærleik på pinne. Pinnane vart selde til Brynhildsens fabrikkar i Fredrikstad og eksportert til Sør-Afrika. Ein forsøkte seg og på ferdighusproduksjon utan at dette vart vellukka.<ref name=":0" />  


Linje 40: Linje 41:
Fjørene til klypene blei produserte av Ørsta kleklypefabrikk. Til fjørproduksjon fekk fabrikken på Digernes i Ørsta levert store kveilar med ståltråd. Fjørtråd vart tredd inn i ein maskin og spunne til fjør rundt ein spindel. Deretter vart ståltråden klipt av, og fjøra sloppen ned i ein sekk.
Fjørene til klypene blei produserte av Ørsta kleklypefabrikk. Til fjørproduksjon fekk fabrikken på Digernes i Ørsta levert store kveilar med ståltråd. Fjørtråd vart tredd inn i ein maskin og spunne til fjør rundt ein spindel. Deretter vart ståltråden klipt av, og fjøra sloppen ned i ein sekk.


Det var litt skilnad på fjørene til klypene Guri og Solveig, men begge vart produsert lokalt. Fjøremaskinene var spesiallaga til kleklypeproduksjon. Det var tre like maskiner i drift på eit eige «fjørerom» til ein kvar tid. Nye meir moderne fjørmaskiner blei innkjøpt tidleg på 80-talet.
Det var litt skilnad på fjørene til klypene Guri og Solveig, men begge vart produsert lokalt. Fjøremaskinene var spesiallaga til kleklypeproduksjon. Det var tre like maskiner i drift på eit eige «fjørerom» til ein kvar tid. Nye meir moderne fjørmaskiner blei innkjøpt tidleg på 80-talet.[[Fil:Guri klesklyper ørsta kleklypefabrikk.jpg|miniatyr|Guri treklyper vart produsert samanhengande på Ørsta kleklypefabrikk frå 1933 til 1993, berre med eit opphald under krigen.  Foto: Musea på Sunnmøre|350x350pk]]
 
=== Treklypa Guri ===
=== Treklypa Guri ===
Ørsta kleklypefabrikk tok til med produksjonen av Guri treklype i 1933. Klypa var i produksjon samanhengande fram til 1993, berre med opphald under krigen. <ref>''Dagbladet 1994.07.03''. Norge;Oslo;;Oslo;;;;. 19940703. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_dagbladet_null_null_19940703_126_174_1}}.</ref>
Ørsta kleklypefabrikk tok til med produksjonen av Guri treklype i 1933. Klypa var i produksjon samanhengande fram til 1993, berre med opphald under krigen. <ref>''Dagbladet 1994.07.03''. Norge;Oslo;;Oslo;;;;. 19940703. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_dagbladet_null_null_19940703_126_174_1}}.</ref>


==== Bjørkekubb ====
==== Bjørkekubb ====
Treklypa Guri vart laga av bjørketre. Bjørketreet vart kjøpt frå bønder i Ørsta, andre stader i Møre og Romsdal<ref name=":0" /> og elles i Noreg. Familien Digernes skoga også bjørk sjølv i Åmdalen i Ørsta. [[Fil:Guri klesklyper ørsta kleklypefabrikk.jpg|miniatyr|Guri treklyper vart produsert samanhengande på Ørsta kleklypefabrikk frå 1933 til 1993, berre med eit opphald under krigen.  Foto: Musea på Sunnmøre]] Bjørkestamma blei kappa i meters lengder, kalla kubb, og levert til fabrikken. Her vart kubben skoren rett på 4 sider og stabla for tørking. Kubben vart tørka ved 40 grader i 3 veker. Etter tørkinga vart plankane (da vart det ikkje kalla kubb lenger) finjustert på lengda. Dette avkappet blei kalla knott, og var også ettertrakta som ved.
Treklypa Guri vart laga av bjørketre. Bjørketreet vart kjøpt frå bønder i Ørsta, andre stader i Møre og Romsdal<ref name=":0" /> og elles i Noreg. Familien Digernes skoga også bjørk sjølv i Åmdalen i Ørsta.  
 
Bjørkestamma blei kappa i meters lengder, kalla kubb, og levert til fabrikken. Her vart kubben skoren rett på 4 sider og stabla for tørking. Kubben vart tørka ved 40 grader i 3 veker. Etter tørkinga vart plankane (da vart det ikkje kalla kubb lenger) finjustert på lengda. Dette avkappet blei kalla knott, og var også ettertrakta som ved.


==== Høvel ====
==== Høvel ====
Linje 59: Linje 61:


Det fantes også mange klypeapparat på loftet på Ørsta kleklypefabrikk, og der kunne ungdomane på Digernes kome og tene seg ein ekstra slant. Det var særskilt før jul og før 17. mai at aktiviteten var stor på loftet. Ungdomane, nesten alle med etternamn Digernes, konkurrerte då om å montere raskast og tene mest pengar. Gamlefar Johan Digernes, sat også på loftet på fabrikken og monterte klyper på sine eldre dager, etter at han overlet drifta av fabrikken til borna.  {{Sitat|"Hele 10 gross i timen, eller 1440 klyper kunne de raskeste montere i timen. Men de var jenter. "|Rolf Digernes, Dagbladet 3.juli 1994 }}
Det fantes også mange klypeapparat på loftet på Ørsta kleklypefabrikk, og der kunne ungdomane på Digernes kome og tene seg ein ekstra slant. Det var særskilt før jul og før 17. mai at aktiviteten var stor på loftet. Ungdomane, nesten alle med etternamn Digernes, konkurrerte då om å montere raskast og tene mest pengar. Gamlefar Johan Digernes, sat også på loftet på fabrikken og monterte klyper på sine eldre dager, etter at han overlet drifta av fabrikken til borna.  {{Sitat|"Hele 10 gross i timen, eller 1440 klyper kunne de raskeste montere i timen. Men de var jenter. "|Rolf Digernes, Dagbladet 3.juli 1994 }}
[[Fil:Solveig klesklyper foto Thomas Mørch.jpg|miniatyr|350x350pk|Solveig kleklyper på klesnora. Foto: Thomas Mørch]]


=== Plastklypa Solveig ===
=== Plastklypa Solveig ===
Ørsta kleklypefabrikk tok til med produksjonen av Solveig plastklyper i 1963<ref name=":2" />. Klypa vart produsert samanhengande fram til 2001.<ref name=":3" />
Ørsta kleklypefabrikk tok til med produksjonen av Solveig plastklyper i 1963<ref name=":2" />. Klypa vart produsert samanhengande fram til 2001.<ref name=":3" />


Solveig blei produsert i plastmaterialet polystyren. <ref>''-bare plast?!''. Utg. Norsk form, Senter for design, arkitektur og bygningsmiljø i samarbeid med Messel[s] forl.. 1995. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2010043003069}}.</ref> Polystyren er laga av råolje og gass. Ørsta kleklypefabrikk fekk levert sekkar med plastgranulat frå Nederland. Plastgranulatet såg ut som gjennomsiktig ris. Solveig blei produsert i gjennomsiktig plast i fargane gul, oransje, blålilla, rosa, raud og grøn.[[Fil:To halve solveig klesklyper ørsta klesklypefabrikk.jpeg|miniatyr|To halve Solveig klesklyper og ei fjør produsert ved Ørsta klesklypefabrikk. Foto: Ingebjørg Hovde]]
Solveig blei produsert i plastmaterialet polystyren. <ref>''-bare plast?!''. Utg. Norsk form, Senter for design, arkitektur og bygningsmiljø i samarbeid med Messel[s] forl.. 1995. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2010043003069}}.</ref> Polystyren er laga av råolje og gass. Ørsta kleklypefabrikk fekk levert sekkar med plastgranulat frå Nederland. Plastgranulatet såg ut som gjennomsiktig ris. Solveig blei produsert i gjennomsiktig plast i fargane gul, oransje, blålilla, rosa, raud og grøn.[[Fil:To halve solveig klesklyper ørsta klesklypefabrikk.jpeg|miniatyr|To halve Solveig klesklyper og ei fjør produsert ved Ørsta klesklypefabrikk. Foto: Ingebjørg Hovde|350x350pk]]
==== Trommel ====
==== Trommel ====
Plastgranulatet og fargen blei blanda i ein stor trommel som gjekk ein halvtime av gongen. Ein produserte ein farge av gongen.  
Plastgranulatet og fargen blei blanda i ein stor trommel som gjekk ein halvtime av gongen. Ein produserte ein farge av gongen.  
Linje 76: Linje 79:


==== Miljøklypa – plastklypa Solveig produsert av gamle plast-fiskekasser ====
==== Miljøklypa – plastklypa Solveig produsert av gamle plast-fiskekasser ====
[[Fil:Ørsta kleklypefabrikk solveig.jpeg|miniatyr|Produksjon av Solveig klyper på 80-tallet. I 1988 produserte klesklypefabrikken i Ørsta 12 millionar klyper i året, i følge NRK. Det  er 1 million klyper i månaden, 50&nbsp;000 per dag, og 2 klyper i sekundet. <ref name=":1">http://www.norge-rundt.no/video/2789?fbclid=IwAR0Dr4Zti6gygD8EtAk6dsbH8W_AxJz91qJOmrwakdj5F6Cq5ililm_OJRA</ref> Foto: Siv Digernes|alt=]]I 1992 kom det i gang eit samarbeid mellom Vartdal Plastindustri og Ørsta Klæklypefabrikk A/S, der gamle plast-fiskekasser vart laga om til miljøvenlege kleklyper. Miljøklypa likna på Solveig i design, men var ikkje gjennomsiktig.<ref>''Fiskaren 1992.07.08''. Norge;Vestland;;Bergen;;;;. 19920708. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_fiskaren_null_null_19920708_69_49_1}}.</ref> Det viste seg at Miljøklypa hadde lett for å knekke og derfor vart det blanda 50% polystyren og 50% gamle plast-fiskekasser. [[Fil:Ørsta kleklypefabrikk solveig pakking.jpg|miniatyr|Pakking av Solveig klyper på 80-tallet. Foto: Siv Digernes]]
[[Fil:Ørsta kleklypefabrikk solveig.jpeg|miniatyr|Produksjon av Solveig klyper på 80-tallet. I 1988 produserte klesklypefabrikken i Ørsta 12 millionar klyper i året, i følge NRK. Det  er 1 million klyper i månaden, 50&nbsp;000 per dag, og 2 klyper i sekundet. <ref name=":1">http://www.norge-rundt.no/video/2789?fbclid=IwAR0Dr4Zti6gygD8EtAk6dsbH8W_AxJz91qJOmrwakdj5F6Cq5ililm_OJRA</ref> Foto: Siv Digernes|alt=|350x350pk]]I 1992 kom det i gang eit samarbeid mellom Vartdal Plastindustri og Ørsta Klæklypefabrikk A/S, der gamle plast-fiskekasser vart laga om til miljøvenlege kleklyper. Miljøklypa likna på Solveig i design, men var ikkje gjennomsiktig.<ref>''Fiskaren 1992.07.08''. Norge;Vestland;;Bergen;;;;. 19920708. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_fiskaren_null_null_19920708_69_49_1}}.</ref> Det viste seg at Miljøklypa hadde lett for å knekke og derfor vart det blanda 50% polystyren og 50% gamle plast-fiskekasser. [[Fil:Ørsta kleklypefabrikk solveig pakking.jpg|miniatyr|Pakking av Solveig klyper på 80-tallet. Foto: Siv Digernes|350x350pk]]


=== Video av produksjonsprosessen ===
=== Video av produksjonsprosessen ===
Linje 103: Linje 106:
* Auser
* Auser
* Kostar
* Kostar
*Rundpinnar til kjærleik på pinne
*Rundpinnar til kjærleik på pinne<gallery>
Fil:Solveig klyper Ørsta klesklypefabrikk.jpg|Solveig i fargane gul, oransje, blålilla, rosa, raud og grøn. Foto: Ingebjørg Hovde
Fil:Solveig kleklype.jpg|Grøn og oransje Solveig klesklype. Foto: Marianne Lindquist
Fil:Solveig klesklyper raud grønn lilla blå rosa oransje gul.jpg|Solveig i fargane gul, oransje, blålilla, rosa, raud og grøn. Foto: Ingebjørg Hovde
Fil:Miljøklypa ørsta klesklypefabrikk.jpeg|Miljøklypa. Foto: Ingebjørg Hovde
Fil:Kleshenger ørsta klesklypefabrikk.jpg|Kleshenger produsert på Ørsta klesklypefabrikk. Foto: Ingebjørg Hovde
</gallery>


== Kjelder ==
== Kjelder ==

Navigasjonsmeny