276 671
redigeringer
m
Robot: Legger til {{Bm}}
m (Robot: Legger til {{Bm}}) |
|||
| (13 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Beyer_22_Oesterrig_og_Ungarn.jpg|Kart over dobbeltmonarkiet Østerrike-Ungarn rundt år 1900. Kartet viser administrative grenser innad i keiserriket Østerrike, men ikke innad i kongedømmet Ungarn. Territoriet denne staten behersket rundt år 1900 er i dag fordelt på tretten forskjellige europeiske stater.}} | <onlyinclude>{{thumb|Beyer_22_Oesterrig_og_Ungarn.jpg|Kart over dobbeltmonarkiet Østerrike-Ungarn rundt år 1900. Kartet viser administrative grenser innad i keiserriket Østerrike, men ikke innad i kongedømmet Ungarn. Territoriet denne staten behersket rundt år 1900 er i dag fordelt på tretten forskjellige europeiske stater.}}</onlyinclude> | ||
{{thumb|Thomas Heftyes gate 21 Oslo 2013.jpg|Østerrikes ambassade i [[Thomas Heftyes gate]] 21, Oslo.|[[Stig Rune Pedersen]] (2013) | {{thumb|Thomas Heftyes gate 21 Oslo 2013.jpg|Østerrikes ambassade i [[Thomas Heftyes gate]] 21, Oslo. Ark: [[Christian Fürst]].|[[Stig Rune Pedersen]] (2013)}} | ||
{{thumb|No-nb bldsa f5a001.jpg|[[Fridtjof Nansen]] med bekjente i Mürzzuschlag, Steiermark, Østerrike|Franz Josef Böhm (1902) | {{thumb|No-nb bldsa f5a001.jpg|[[Fridtjof Nansen]] med bekjente i Mürzzuschlag, Steiermark, Østerrike.|Franz Josef Böhm (1902)}} | ||
'''[[Østerrike]]''' er en forbundsrepublikk i [[Europa]]. Den grenser til [[Tyskland]], [[Sveits]], [[Liechtenstein]], [[Italia]], [[Slovenia]], [[Ungarn]] og [[Tsjekkia]]. Hovedstaden er [[Wien]]. Østerrike var lenge synonymt med huset Habsburg, som hadde makta her fra 1200-tallet til 1918, og det som tilsvarer dagens Østerrike var i tidlig nytid kjernelandet i en konglomeratstat som var en av stormaktene i Europa. Fra 1804 var denne konglomeratstaten formelt et keiserrike, fra 1867 et dobbeltmonarki. Forbundsrepublikken med dagens grenser skriver seg fra 1918. | <onlyinclude>'''[[Østerrike]]''' er en forbundsrepublikk i [[Europa]]. Den grenser til [[Tyskland]], [[Sveits]], [[Liechtenstein]], [[Italia]], [[Slovenia]], [[Ungarn]], [[Slovakia]] og [[Tsjekkia]]. Hovedstaden er [[Wien]]. Østerrike var lenge synonymt med huset Habsburg, som hadde makta her fra 1200-tallet til 1918, og det som i grove trekk tilsvarer dagens Østerrike var i tidlig nytid kjernelandet i en konglomeratstat som var en av stormaktene i Europa. Fra 1804 var denne konglomeratstaten formelt et keiserrike, fra 1867 et dobbeltmonarki. Forbundsrepublikken med dagens grenser skriver seg fra 1918. | ||
Østerrike er et sentralt kulturland i Europa. Norge har riktignok ikke mottatt like mye direkte påvirkning herfra som fra Tyskland, [[Nederland]] og [[Storbritannia]], men landets bidrag til den allmenneuropeiske kulturen har vært betydelig, ikke minst i musikklivet. Norge har også mottatt noen østerrikske innvandrere, og en handfull nordmenn har tatt utdanning i Østerrike. | Østerrike er et sentralt kulturland i Europa. Norge har riktignok ikke mottatt like mye direkte påvirkning herfra som fra Tyskland, [[Nederland]] og [[Storbritannia]], men landets bidrag til den allmenneuropeiske kulturen har vært betydelig, ikke minst i musikklivet. Norge har også mottatt noen østerrikske innvandrere, og en handfull nordmenn har tatt utdanning i Østerrike.</onlyinclude> | ||
== Habsburgerriket == | == Habsburgerriket == | ||
Østerrike har sitt opphav i markgrevskapet ''Marchia Austria''. Dette ble opprettet rundt 790 av Karl den store for å beskytte Frankerriket mot slavere og avarere. Østerrike ble eget hertugdømme under Det hellige romerske riket i 1156, og på 1200-tallet kom huset Habsburg til makta. De ble sittende til 1918. Herfra er Østerrikes historie i stor grad historia til de områdene som til enhver tid var under Habsburgernes overherredømme. Det meste av den nåværende forbundsrepublikken kom under deres overherredømme i løpet av [[middelalderen]], mens Salzburg var et eget erkebispedømme fram til begynnelsen av 1800-tallet. Habsburgerne var som regel også tysk-romerske keisere fram til dette riket ble oppløst i 1806, og 1804 ble keiserriket Østerrike formelt opprettet. Fra 1867 ble dette riket omgjort til et dobbeltmonarki, med keiserriket Østerrike og kongedømmet Ungarn som formelt likestilte deler. Dette riket omfattet 1867 hele det nåværende Østerrike, [[Ungarn]], [[Tsjekkia]], [[Slovakia]], [[Slovenia]] og [[Kroatia]], store deler av det nåværende [[Serbia]], [[Romania]], [[Ukraina]] og [[Polen]], samt en liten bit av dagens [[Italia]]. | Østerrike har sitt opphav i markgrevskapet ''Marchia Austria''. Dette ble opprettet rundt 790 av Karl den store for å beskytte Frankerriket mot slavere og avarere. Østerrike ble eget hertugdømme under Det hellige romerske riket i 1156, og på 1200-tallet kom huset Habsburg til makta. De ble sittende til 1918. Herfra er Østerrikes historie i stor grad historia til de områdene som til enhver tid var under Habsburgernes overherredømme. Det meste av den nåværende forbundsrepublikken kom under deres overherredømme i løpet av [[middelalderen]], mens Salzburg var et eget erkebispedømme fram til begynnelsen av 1800-tallet. Habsburgerne var som regel også tysk-romerske keisere fram til dette riket ble oppløst i 1806, og 1804 ble keiserriket Østerrike formelt opprettet. Fra 1867 ble dette riket omgjort til et dobbeltmonarki, med keiserriket Østerrike og kongedømmet Ungarn som formelt likestilte deler. Dette riket omfattet 1867 hele det nåværende Østerrike, [[Ungarn]], [[Tsjekkia]], [[Slovakia]], [[Slovenia]] og [[Kroatia]], store deler av det nåværende [[Serbia]], [[Romania]], [[Ukraina]] og [[Polen]], samt en liten bit av dagens [[Italia]]. | ||
Dette keiserriket spilte en viktig rolle under [[Napoleonskrigene]], og riket var vertskap for den viktige [[Wienerkongressen]] i 1815. I 1914 brøt første verdenskrig ut som følge av at det habsburgske tronfølgerparet ble myrdet i [[Sarajevo]]. Riket havnet på den tapende sida i krigen, og ble oppløst i 1918. | Dette keiserriket spilte en viktig rolle under [[Napoleonskrigene]], og riket var vertskap for den viktige [[Wienerkongressen]] i 1815. I 1914 brøt [[første verdenskrig]] ut som følge av at det habsburgske tronfølgerparet ble myrdet i [[Sarajevo]]. Riket havnet på den tapende sida i krigen, og ble oppløst i 1918. | ||
== Forbundsrepublikken == | == Forbundsrepublikken == | ||
| Linje 17: | Linje 17: | ||
== Østerrike og Norge == | == Østerrike og Norge == | ||
Norge og Østerrike har hatt diplomatiske forbindelser siden 1906. I mange år var Norge representert i Østerrike ved sideakkreditering fra ambassaden i Berlin, senere fra ambassadene i Praha og Bern, men i 1960 opprettet Norge ambassade i Wien. Norge er i dag representert med ambassade og generalkonsulat i Wien og honorære konsulat i Salzburg, Graz, Bregenz og Innsbruck, mens Østerrike er representert med ambassade i [[Oslo]]. Det er relativt få østerrikske firmaer representert i Norge og vice versa, men enkelte norske firmaer til stede i Østerrike er: Norske Skog, Norsk Hydro, Tomra, Orkla, TINE, Sunpor og Varner-gruppen. | Norge og Østerrike har hatt diplomatiske forbindelser siden 1906. I mange år var Norge representert i Østerrike ved sideakkreditering fra ambassaden i Berlin, senere fra ambassadene i Praha og Bern, men i 1960 opprettet Norge ambassade i Wien. Norge er i dag representert med ambassade og generalkonsulat i Wien og honorære konsulat i Salzburg, Graz, Bregenz og Innsbruck, mens Østerrike er representert med ambassade i [[Oslo]]. Det er relativt få østerrikske firmaer representert i Norge og vice versa, men enkelte norske firmaer til stede i Østerrike er: Norske Skog, Norsk Hydro, [[Tomra Systems|Tomra]], Orkla, TINE, Sunpor og Varner-gruppen. | ||
Enkelte østerrikere har kommet som innvandrere til Norge. Et tidlig eksempel er bergmester [[Jacob Mathias Tax]] (d. 1669). I løpet av 1800-tallet kom det flere, blant dem var fotografen, bokbinderen og turneren [[Joseph Michael Stockinger]] (1828–1903), fabrikkeieren [[Ernst Poleszynski]] (1868–1929) og fotografen Ferry Karl Zemann (f. 1897). Den østerrikske filosofen Ludwig Wittgenstein hadde i åra 1913–1950 seks opphold av varierende lengde i Norge, hovedsakelig i [[Skjolden]] i [[Sogn]].<ref>{{WP-artikkel|https://no.wikipedia.org/wiki/Ludwig_Wittgenstein|Ludwig Wittgenstein}}.</ref> | Enkelte østerrikere har kommet som innvandrere til Norge. Et tidlig eksempel er bergmester [[Jacob Mathias Tax]] (d. 1669). I løpet av 1800-tallet kom det flere, blant dem var fotografen, bokbinderen og turneren [[Joseph Michael Stockinger]] (1828–1903), fabrikkeieren [[Ernst Poleszynski]] (1868–1929) og fotografen Ferry Karl Zemann (f. 1897). Den østerrikske filosofen Ludwig Wittgenstein hadde i åra 1913–1950 seks opphold av varierende lengde i Norge, hovedsakelig i [[Skjolden]] i [[Sogn]].<ref>{{WP-artikkel|https://no.wikipedia.org/wiki/Ludwig_Wittgenstein|Ludwig Wittgenstein}}.</ref> Også den østerrikske psykiateren [[Wilhelm Reich]] bodde i Norge i årene 1934 da han måtte flytte fra [[Tyskland]] etter den [[Nasjonalsosialisme|nasjonalsosialistiske]] maktovertakelsen året før, til 1939 da han flyttet til [[USA]]. I sin tid i Norge, var han en viktig inspirator for sentrale personer i norsk åndsliv og psykoterapi. | ||
Noen nordmenn tok også utdanning i Østerrike, blant annet | Det er også nordmenn som har emigrert til Østerrike, som bergverksingeniør [[Emil Knudsen (1856–1945)|Emil Knudsen]] (1856–1945), som flyttet til Østerrike i 1909 da han ble direktør for Mitterberger Kupfer-Aktiengesellschaft Salzburg, etter å ha ledet både [[Røros Kobberverk]] og [[Sulitjelma gruver]]. Han ble boende i Østerrike etter at han gikk av med pensjon i 1918, på sitt gods i Kärnten, før han få år før han døde flyttet til sin sønnesønns gård i Neddemin, [[Mecklenburg-Vorpommern]].<ref>''Kuråsfossen I'', s. 8. Utg. Røros e-verk. 1996. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2015090108126|side=10}}.</ref> | ||
Noen nordmenn tok også utdanning i Østerrike, blant annet oberst [[Lars Marius Bing Broch]] (1826–1882), pianist [[Hildur Andersen]] (1864–1956), lege [[Marius Paus]] (1872–1935) og gullsmed [[Arthur David-Andersen (1875–1970)|Arthur David-Andersen]] (1875–1970). Nyere eksempler omfatter arkitekt [[Jan Håvar Korshavn]] (1932–2013) samt forfatter, filosof, redaktør og politiker [[Knut Olav Åmås]] (f. 1968). | |||
== Referanser == | == Referanser == | ||
<references /> | |||
== Litteratur og kilder == | == Litteratur og kilder == | ||
| Linje 30: | Linje 32: | ||
* «[http://www.norwegen.or.at/Norsk/Den-Norske-Ambassaden-i-Wien/informasjon/#.WEAi1fmG_fM Norge i Østerrike]» på nettsidene til Den kongelige norske ambassaden i Østerrike. | * «[http://www.norwegen.or.at/Norsk/Den-Norske-Ambassaden-i-Wien/informasjon/#.WEAi1fmG_fM Norge i Østerrike]» på nettsidene til Den kongelige norske ambassaden i Østerrike. | ||
* Vocelka, Karl. Österreichische Geschichte. Beck, München 2005. | * Vocelka, Karl. Österreichische Geschichte. Beck, München 2005. | ||
{{Bm}} | |||
[[Kategori:Østerrike]] | [[Kategori:Østerrike| ]] | ||