Østers: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 22: | Linje 22: | ||
===Faglig utvikling=== | ===Faglig utvikling=== | ||
I 1866 gir direksjonen i [[Selskabet for norges vel]] et '''reisestipend''' for '''tegnelærer B. Hansson''' slik at han kan reise noen måneder i England og Frankrike for å studere østersavl. Han forplikter seg også til å forestå etablering av et eventuelt anleg ved Stavanger.<ref>Morgenbladet 22/1/1866</ref> | I 1866 gir direksjonen i [[Selskabet for norges vel]] et '''reisestipend''' for '''tegnelærer B. Hansson''' slik at han kan reise noen måneder i England og Frankrike for å studere østersavl. Han forplikter seg også til å forestå etablering av et eventuelt anleg ved Stavanger.<ref>Morgenbladet 22/1/1866</ref> | ||
===Østersdyrking=== | |||
Se [[Aktieselskab for kunstig Østersavl, Fevig]]. | |||
==Referanser== | ==Referanser== | ||
Sideversjonen fra 13. sep. 2016 kl. 07:50
Kunnskap om østers
Erik Pontoppidan gir i sin "Det første Forsøg paa Norges naturlige Historie" i 1753 en naturvitenskapelig beskrivelse av østers i Norge:
"Østers falde her, særdeles paa Vester-kysten af Norge, baade i den Mængde og af den Storhed og Godhed, som neppe i noget andet Europæisk Land, saa vidt jeg veed. Denne Slægt er imidlertid meget adskillig. De, som have sædvanlig Skabning og anseelse, ere 3 Slags, efter den adskillige Grund som de tages paa,
Verdien av fangst
Det er flere tegn på at tilgang på østers ble ansett som en verdifull ressurs for en gård eller eiendom. I eiendomsannonser sent på 1700-tallet nevnes dette flere ganger. Et eksempel er når fru kanselliråd Kølle tilbyr sin gård på Fornebu i 1769. Da nevnes utrykkelig flere "fiskeressurser", blant annet østers.[1] Tilsvarende selges gården Tømmervik på Hitra i 1773. Den har følgende naturlige ressurser: Tømmer, kvernfall, beitemark og østersgrund.[2]
Skepsis
I 1780 har "Nordske Intelligenz-Sedler" en engasjert fortsettelsestekst om sjelevandring som blant annet omtaler dyr. Forfatteren er en engasjert dyrevenn og skriver bl.a.: "Aldrig kan jeg spiise de lækre Østers steegte i Skallerne med Appetit, naar jeg tænker paa de Piinsler disse uskyldige Dyr maa udstaae ved at brændes levende i deres eget Huus".[3]
Salg av østers
I 1790-årene finner vi enkelte annonser i "Norske Intelligenssedler" der det tilbys østers. Eksempelvis tilbyr "A. C. Sal. Lunds" syltede østers i dunker.[4] I 1804 tilbyr Hans Larsen "friske Østers-kagger".[5]
Eksport til Danmark: Før jul i 1817 meldes det at man på torvet i Odense i Danmark kunne kjøpe norske østers. Prisen var i utgangspunktet 14 Rbd pr 100, men prisen ble satt kraftig ned innen kvelden.[6]
I 1822 kunne innbyggerne i Kristiania kjøpe østers direkte fra en båt som lå ved Toldbodbryggen. Båten kom fra Nevlunghavn.[7] I 1826 tilbyr Tracteur Ottersen østers nedlagt i glass.[8]
Faglig utvikling
I 1866 gir direksjonen i Selskabet for norges vel et reisestipend for tegnelærer B. Hansson slik at han kan reise noen måneder i England og Frankrike for å studere østersavl. Han forplikter seg også til å forestå etablering av et eventuelt anleg ved Stavanger.[9]
Østersdyrking
Se Aktieselskab for kunstig Østersavl, Fevig.
Referanser
- ↑ Norske intelligenssedler 6/12/1769
- ↑ Tronhiems allene kongelige privilegerede Adresse-Contoirs Efterretninger 1773.07.23
- ↑ Norske Intelligenssedler 1780.09.27
- ↑ F.eks. Norske Intelligenssedler 16/5/1792
- ↑ Norske Intelligenssedler 25/1/1804
- ↑ Den Norske Rigstidende 13/12/1817
- ↑ Morgenbladet 10/10/1822
- ↑ Christiania Intelligenssedler 21/9/1826
- ↑ Morgenbladet 22/1/1866