Østers: Forskjell mellom sideversjoner
| Linje 4: | Linje 4: | ||
[[Erik Pontoppidan]] gir i sin "Det første Forsøg paa Norges naturlige Historie" i 1753 en naturvitenskapelig beskrivelse av østers i Norge: | [[Erik Pontoppidan]] gir i sin "Det første Forsøg paa Norges naturlige Historie" i 1753 en naturvitenskapelig beskrivelse av østers i Norge: | ||
<blockquote> | <blockquote> | ||
"Østers falde her, særdeles paa Vester-kysten af Norge, baade i den Mængde og af den Storhed og Godhed, som neppe i noget andet Europæisk Land, saa vidt jeg veed. Denne Slægt er imidlertid meget adskillig. De, som have sædvanlig Skabning og anseelse, ere 3 Slags, efter den adskillige Grund som de tages paa, | "Østers falde her, særdeles paa Vester-kysten af Norge, baade i den Mængde og af den Storhed og Godhed, som neppe i noget andet Europæisk Land, saa vidt jeg veed. Denne Slægt er imidlertid meget adskillig. De, som have sædvanlig Skabning og anseelse, ere 3 Slags, efter den adskillige Grund som de tages paa, nemlig '''Berg-Østers''', '''Sand-Østers''' og '''Leer-Østers'''. Disse sidste ere de sletteste, og agtes ikke, naar de andre haves; thi den tykke sliimagtige Hav-Bund de nære sig paa, gjør dem noget mudderagtige. Sand-Østers xx | ||
</blockquote> | </blockquote> | ||
Sideversjonen fra 13. sep. 2016 kl. 07:53
Kunnskap om østers
Erik Pontoppidan gir i sin "Det første Forsøg paa Norges naturlige Historie" i 1753 en naturvitenskapelig beskrivelse av østers i Norge:
"Østers falde her, særdeles paa Vester-kysten af Norge, baade i den Mængde og af den Storhed og Godhed, som neppe i noget andet Europæisk Land, saa vidt jeg veed. Denne Slægt er imidlertid meget adskillig. De, som have sædvanlig Skabning og anseelse, ere 3 Slags, efter den adskillige Grund som de tages paa, nemlig Berg-Østers, Sand-Østers og Leer-Østers. Disse sidste ere de sletteste, og agtes ikke, naar de andre haves; thi den tykke sliimagtige Hav-Bund de nære sig paa, gjør dem noget mudderagtige. Sand-Østers xx
Verdien av fangst
Det er flere tegn på at tilgang på østers ble ansett som en verdifull ressurs for en gård eller eiendom. I eiendomsannonser sent på 1700-tallet nevnes dette flere ganger. Et eksempel er når fru kanselliråd Kølle tilbyr sin gård på Fornebu i 1769. Da nevnes utrykkelig flere "fiskeressurser", blant annet østers.[1] Tilsvarende selges gården Tømmervik på Hitra i 1773. Den har følgende naturlige ressurser: Tømmer, kvernfall, beitemark og østersgrund.[2]
Skepsis
I 1780 har "Nordske Intelligenz-Sedler" en engasjert fortsettelsestekst om sjelevandring som blant annet omtaler dyr. Forfatteren er en engasjert dyrevenn og skriver bl.a.: "Aldrig kan jeg spiise de lækre Østers steegte i Skallerne med Appetit, naar jeg tænker paa de Piinsler disse uskyldige Dyr maa udstaae ved at brændes levende i deres eget Huus".[3]
Salg av østers
I 1790-årene finner vi enkelte annonser i "Norske Intelligenssedler" der det tilbys østers. Eksempelvis tilbyr "A. C. Sal. Lunds" syltede østers i dunker.[4] I 1804 tilbyr Hans Larsen "friske Østers-kagger".[5]
Eksport til Danmark: Før jul i 1817 meldes det at man på torvet i Odense i Danmark kunne kjøpe norske østers. Prisen var i utgangspunktet 14 Rbd pr 100, men prisen ble satt kraftig ned innen kvelden.[6]
I 1822 kunne innbyggerne i Kristiania kjøpe østers direkte fra en båt som lå ved Toldbodbryggen. Båten kom fra Nevlunghavn.[7] I 1826 tilbyr Tracteur Ottersen østers nedlagt i glass.[8]
Faglig utvikling
I 1866 gir direksjonen i Selskabet for norges vel et reisestipend for tegnelærer B. Hansson slik at han kan reise noen måneder i England og Frankrike for å studere østersavl. Han forplikter seg også til å forestå etablering av et eventuelt anleg ved Stavanger.[9]
Østersdyrking
Se Aktieselskab for kunstig Østersavl, Fevig.
Referanser
- ↑ Norske intelligenssedler 6/12/1769
- ↑ Tronhiems allene kongelige privilegerede Adresse-Contoirs Efterretninger 1773.07.23
- ↑ Norske Intelligenssedler 1780.09.27
- ↑ F.eks. Norske Intelligenssedler 16/5/1792
- ↑ Norske Intelligenssedler 25/1/1804
- ↑ Den Norske Rigstidende 13/12/1817
- ↑ Morgenbladet 10/10/1822
- ↑ Christiania Intelligenssedler 21/9/1826
- ↑ Morgenbladet 22/1/1866