Østre Disen og Børstad (Vang gnr. 4): Forskjell mellom sideversjoner

'''[[Østre Disen og Børstad (Vang gnr. 4)|Østre Disen og Børstad]]''' er en matrikkelgard (gnr. 4) i tidligere [[Vang kommune (Hedmark)|Vang kommune]], nå [[Hamar kommune]]. Østre Disen ble i 1850 slått sammen med Børstad, og de to gardene fikk da felles gardsnummer i matrikkelen. Også Kluke (bnr. 2) er en gammal gard som er lagt under Børstad. Den samla eiendommen var rundt 1900 en av de største gardene på [[Hedmarken]]. Litt seinere begynte imidlertid utparselleringa, slik at tallet på bruksnummer økte fra 9 i 1903 til 82 i 1950.  

== Eiendommens beliggenhet og grenser ==

|4. Børstad med Disen Østre og  Kluke. Udt. ''b?#`sta. k#u`ke.''

― 1) a Byristadum DN. V 165,  1349 Børestadt 1578. Børstad 1669. 1723.1/1. 2) a Kluku DN. IV 118,  1318 V 165, 1349.<br>

Kluckene, Klucke (2 Gaarde) HC. Kluge 1578. Klugge  1593. Kluge 1604.1/1, 1/1. Kluge med Wien ødegaard 1669.<br>

Kluge søndre med Wien ødegaard og Kl. nordre med Marchestad  ødegaard 1723.

TV- Øst og Per-Øivind Sandberg  har laget en videopresentasjon som beskriver Børstads historie og situasjon i dag. Kari Bay Haugen intervjuer dagens bruker.

{{ekstern video|lenke=https://www.youtube.com/watch?v=PWDLeJholgg&list=PLLjB9Vx92NT5_MbO1jjl6OPw5Ems3ryCE&index=3|Storgårder i Innlandet - Børstad (YouTube).}}

Se også video og tekst under Disen vestre.

Birger (Børge) kan være navnet på opphavsmannen til garden som ble ryddet rundt 700-800 e.Kr. Garden ble i [[middelalderen]] eid av [[Hamar bispedømme|Hamarbispen]] og ble [[selveie]]rgods først i 1740. Børstad var en [[fullgard]] som betalte full skatt, men noe storgård var den ikke.

Da rittmester Hans Stenersen Bøegh kjøpte gården i 1847, ble det endringer.  Bøegh var nemlig rikt gift med datteren til Halvor Schaug på Sinsen gård utenfor [[Christiania]] Schou var industrigrunnlegger bl.a. av landets første bomullsspinneri [[Hjula bruk]] ved [[Akerselva]]. Med sin kones penger kjøpte Bøegh i 1850 Børstads naboeiendom Østre Disen, og da begynte denne sammenslåtte eiendommen å få store dimensjoner. Da ekteparet Stenersen Bøegh ikke hadde barn og gardskjøpet var gjort for fruens penger, ble eiendommen i 1876 overdratt til konas søstersønn, Jacob Roll. Litt senere kjøpte Roll naboeiendommene de to [[Kluke (Hamar)|Kluke]]-gardene og slo disse sammen med sine øvrige eiendommer til [[Hedmarken]]s største gard når dyrket mark ligger til grunn. Tidlig på 1900-tallet var eiendommens på 1500 mål.  

Godseier Roll var en interessert landbruker og moderniserte driften på Børstad, bl.a. med et stort fjøs hvor det gikk med 100.000 taksten og hvor han hadde plass for 150 storfe, eget meieri og lagde egen pultost som han kalte Børstader. Fra gammelt av lå det 9 [[husmannsplass]]er til Børstad.  

Da Hamar ble grunnlagt i 1849, var det mange som gjerne ville leie løkker på Børstad, bl.a. ulike håndverkere som gjerne hadde kunder i Hamar. Håndverkere som ikke hadde løst [[borgerbrev]] i Hamar, måtte ha bosted et par kilometer uten for byen og Børstad lå så vidt utenfor denne grensen. Den største løkkeeieren her var Borger Larsen, Hamars Askeladden.  

Skredder Larsen kom til Hamar i 1850 med et pressjern og slitte bokser, døde i 1906 som byens rikeste mann. Larsen hadde i 1860-årene hadde opprettet en pudrettstasjon her på Børstads grunn da han var byens nattmann. Menneskemøkka kjørte Larsen hit til løkka som lå der hvor glasshuset i Furnesvegen ligger. Møkka ble blandet med jord og ble solgt videre. Men Børstad-eieren gikk til sak da han mente Larsen brukte for mye matjord i pudretten og ville ha slutt på matjordtyveriet. Larsen mente han ikke tok mer enn det han hadde avtalt, men tapte saken da det viste seg at pudretten inneholdt deler av dreneringsrør som hadde ligget på halvannen meters dybde.

Jacob Roll var også aktiv på andre samfunnssektorer. Han var ingen praktisk mann, men en mann med høye idealer og et lett bytte for «verdens børn i forretningsverden rundt ham som udnyttet og utbyttet ham altfor meget» sto det i nekrologen etter ham. Hans sønn som i 1898 hadde fått skilt ut eiendommen Rollsløkken som han drev for egen regning, var også «et bytte» som sin far og måtte gå fra gården i 1931, da både Børstad og Rollsløkken ble kjøpt av Oslo-grosserer Nils Berthelsen i 1932. Selv om det var mange som ønsket å kjøpe tomter på Børstad i [[mellomkrigstiden]], ble disse tomte- og huskjøperne plassert på Rollsløkken i [[byggebelte]]t, mens Børstadeierne, både Roll og Berthelsen ikke frivillig ville avstå jord til byvekst, men tidlig på 1920-tallet måtte det avgis grunn til HVFs omfattende transformatoranlegg som sto ferdig i 1925. Det var imidlertid stadig et press på å bygge villaer på den bynære eiendommen.

Tabellen er foreløpig basert på [[matrikkelutkastet av 1950]]. Fradelt Kluke

== Anno Domkirkeoddens bildebase ==

|Elverhøy/plass

|Roli/Rødstuen/Lilleløkken

|Lillehagen/plass

==Sætrer==

 

==Eksterne lenker==

== Litteratur og kilder ==