Østre Toten folkebibliotek: Forskjell mellom sideversjoner

<onlyinclude>{{thumb høyre|Østre Toten rådhus.jpg|Hovedinngangen til Østre Toten rådhus og folkebibliotek.|[[Oppland Arbeiderblad]]}}

Kilder tyder på at en almueboksamling, eller folkeboksamling, ikke ble ordentlig etablert på Toten før tidlig i 1880-åra. Dette stemmer bra overens med etableringen av folkeboksamlinger ellers i Norge. Det var nettopp rundt midten av 1880-årene at folkeboksamlingene hadde sin store oppgang, som følge av at den nye store samfunnsklassen, arbeiderne, i større grad ville låne og lese bøker. Ideen om folkeboksamling på Toten var derimot langt fra ny. Allerede tidlig på 1830-tallet sørget Selskapet for Norges Vel, med Henrik Wergeland i spissen, for nytt liv og ny fart i etableringen av folkeboksamlinger i Norge. Henrik Wergeland brant for opprettelsen av folkeboksamlinger, og foretok blant annet flere agitasjonsreiser på Østlandet, der han oppfordret til å organisere boksamlinger til utlån for almuen. Henrik Wergeland reiste også til Østre Toten under disse reisene, og satte spor etter seg her. Henrik Wergeland var forøvrig en venn av stortingsmannen [[Peder Fauchald]],og det er rimelig å anta at disse to samarbeidet også om folkeboksamlinger. I et brev til Selskapet for Norges Vel skriver han blant annet at «Embetsmenn og bønder samarbeider, og ingen modarbeider det Gode, men Alle rusler til sammen mod Maalet». Selv om det ble gjort framskritt, og Wergeland klarte å opprette noen folkeboksamlinger, syns han det ble litt for "meget rusling", og at det gitt litt for smått.  

Østre Toten almuebogsamling fant man underlagt herredsstyrets budsjett i Østre Totens kommunearkiv fra 1890-tallet, men det er god grunn til å tro at den ble organisert allerede tidlig på 1880-tallet. I en artikkel av Bjarne A. Hagen fra 1977 står det at almueboksamlingen startet opp i 1882 i buntmaker [[Carl Anton Hagen|C.A. Hagen]] sitt nybygde hus i [[Evangsgutua]] på [[Lillo (Østre Toten)|Lillo]]. Dette biblioteket var sammensatt av gaver fra flere av bygdas store menn, som senere hadde frikort for å låne, men til gjengjeld ytet mye tilskudd. Kontingenten for øvrige lånere var på 1 krone i året.  

Rundt 1910 skal det ifølge Bjarne A. Hagens artikkel ha vært om lag 2000 bøker i folkeboksamlingen. De ble skiftet ut hvert år ved at gamle «Brunsbærer’n» kom med hest og slede og kjørte Lillo-årgangen til Kapp, tok med Kapp-årgangen til Skreia, og fraktet Skreia-årgangen tilbake til Lillo.

Fram til 1976 holdt Kapp filial til i Kapp arbeidersamfunn, men ble flyttet til den ene sidebygningen på [[Undesløs (Østre Toten)|Undesløs]] på slutten av 70-tallet.  

Hanne Gihleengen ble ny biblioteksjef i 1998. Hun var med på hele prosessen fram mot et helt nytt folkebibliotek på Lena. I 2003 flyttet biblioteket fra sine lokaler i kjelleren på rådhuset til 600 flunkende nye kvadratmeter, i tillegg til 200 kvadratmeter grupperom, lesesal og fellesareal med servicetorget. <onlyinclude>Arkitekt Einar Hermanrud tegnet bygningen, som bandt sammen to andre store bygningsmasser på Lena; rådhuset og [[Lena videregående skole]]. Utvendig var hovedmaterialet hvit betong, glass og tre, og det ble et bygg med særpreg.</onlyinclude> Totalpris på bygget var 30 millioner kroner.

Sonja Heimdal tok over som biblioteksjef i 2013.

 

 

Fra september 2014 er biblioteket også åpent på lørdager. Dette er i første omgang en prøveordning, som skal gå fram til april 2015.

 

[[Kategori:Folkebibliotek]]