Østre Toten folkebibliotek: Forskjell mellom sideversjoner

Kilder tyder på at en almueboksamling, eller folkeboksamling, ikke ble ordentlig etablert på Toten før tidlig i 1880-åra. Dette stemmer godt overens med etableringen av folkeboksamlinger ellers i Norge. Det var nettopp rundt midten av 1880-årene at folkeboksamlingene hadde sin store oppgang, som følge av at den nye store samfunnsklassen, arbeiderne, i større grad ville låne og lese bøker. Ideen om folkeboksamling på Toten var derimot langt fra ny. Allerede tidlig på 1830-tallet sørget Selskapet for Norges Vel, med Henrik Wergeland i spissen, for nytt liv og ny fart i etableringen av folkeboksamlinger i Norge. Henrik Wergeland brant for opprettelsen av folkeboksamlinger, og foretok blant annet flere agitasjonsreiser på Østlandet, der han oppfordret til å organisere boksamlinger til utlån for almuen. Henrik Wergeland reiste også til Østre Toten under disse reisene, og satte spor etter seg her. Henrik Wergeland var venn av stortingsmannen [[Peder Fauchald]],og det er rimelig å anta at disse to samarbeidet også om folkeboksamlinger. I et brev til Selskapet for Norges Vel skrev han blant annet at «Embetsmenn og bønder samarbeider, og ingen modarbeider det Gode, men Alle rusler til sammen mod Maalet». Selv om det ble gjort framskritt, og Wergeland klarte å opprette noen folkeboksamlinger, syns han det ble litt for "meget rusling", og at det gitt litt for smått.  

Østre Toten almuebogsamling fant man underlagt herredsstyrets budsjett i Østre Totens kommunearkiv fra 1890-tallet. I ''”Almue-Bogsamlinger i Norges Herreder 1879 – 1880”'' står det om Østre Toten at ''«Almue-Bogsamling haves ikke; men i fald en saadan maatte blive Herredet skjenket som Gave, vil den blive modtaget med Taknemmlighed og sat under forsvarlig Bestyrelse. H.M. K o n g en har givet 80 bind.»'' Dette tyder på at en almueboksamling ikke var ordentlig på plass i 1880, men at den var nært forestående. På slutten av 1970-tallet fikk man bekreftet et eksakt årstall da Bjarne Hagen på Lillo fant igjen en protokoll som slo fast at almueboksamlingen startet opp i 1882 i buntmaker [[Carl Anton Hagen|C.A. Hagen]] sitt nybygde hus i [[Evangsgutua]] på [[Lillo (Østre Toten)|Lillo]]. Huset het Hagenlund. Dette biblioteket var sammensatt av gaver fra flere av bygdas store menn, som senere hadde frikort for å låne, men til gjengjeld ytet mye tilskudd. Kontingenten for øvrige lånere var på 25 øre i kvartalet. Blant de kondisjonerte som fikk låne gratis var Emil Bie (prost), Ulrik Graff (forretningsfører ved Toten kondenseringsfabrikk), Johan Christian Ræder Scheel (sorenskriver) og Andreas Aabel (lege). Sistnevnte var for øvrig bestefar til skuespiller Per Aabel. Buntmaker Hagen hadde bokutlån og salg av skolebøker som ei attåtnæring til buntmakervirksomheten. For bibliotekargjerningen fikk han 40 kroner i året. Åpningstida disse aller første årene var hver kveld i uka, etter buntmakeriets stengetid, og lånere fikk lov til å låne tre bøker av gangen.  

I 1901 besto boksamlingen av ca 1000 bind, og det årlige statsbidraget var på 50 kroner.  

I 1906 ble samlinga delt på tre steder i bygda, og slik oppsto forløperen til bibliotekfilialer i Østre Toten. Etter 1906 var det bokutlån på Lillo, på Kapp og på Skreia. Boksamlinga ble rotert en gang i året ved at gamle «Brunsbær’n» kom med hest og slede og kjørte Lillo-samlinga til Kapp, tok med Kapp-samlinga til Skreia og fraktet Skreia-samlinga tilbake til Lillo. "Brunsbær'n" var sannsynligvis identisk med [[Anders Brunsberg]] fra Vestbygda, som var skysskar og gardsarbeider.

Buntmakeriet til Carl Anton Hagen opphørte i 1910, og da ble bokhyllene erstattet av to låsbare veggskap som sto i gangen på Hagenlund. I gangen var det verken oppvarming eller elektrisk lys, så utlån måtte skje på dagtid, slik at det skulle være mulig å se hva som sto skrevet. Slik fungerte et slags bokutlån i sju år fram til hovedboksamlinga ble flyttet til Lena. I 1917 var det Martinus Haakerud som tok over bibliotekarrollen. Han var i tillegg stasjonsbetjent på Lena stasjon.  

De siste åra før 1937 var det hele fire utlånssteder i Østre Toten, eller i hvert fall fire avdelinger av boksamlinga. Etter at Nordlia fikk et utlånssted på Nordli skole i 1923, var det bokutlån på Lena, Skreia, Kapp og i Nordlia. Styret i folkeboksamlingene skrev dette året i en innstilling til formannskapet at de opplevde denne ordningen som upraktisk og foreldet. De skrev som følger: «Styret for Østre Totens folkeboksamlinger tillater sig herved å innstille følgende: Boksamlingen som nu er opdelt i 4 avdelinger, centraliseres med ett hovedbibliotek for hele herredet. Stedet for hovedbiblioteket bør helst være Lena. Fra hovedbiblioteket forsynes så de forskjellige steder på bygden, som for eks. Totenviken, Skreia, Kapp og Nordlien, med bøker i bokkasser på fra 50 til 100 bind. Ombyttning av bokkassene skjer en gang i kvartalet eller oftere om fornødent».  

Argumentene for å sentralisere til ett hovedbibliotek handlet om redusering av utgifter og et totalt sett bedre bibliotektilbud.  

Herredsstyret var ikke helt enige i forslaget fra boksamlingsstyret. De var opptatt av å bevare et visst desentralisert tilbud, og syns det ble litt for snaut med ett hovedbibliotek. Kommunestyret besluttet derfor at det skulle være to hovedbibliotek, ett på Skreia og ett på Lena. Disse ble offisielt til Balke folkeboksamling og Hoff folkeboksamling. I samme prosessen ble det gjort ei storrengjøring i boksamlinga. En stor del av samlinga var så sliten og gammel at de enten ble kassert eller satt på ei hylle for antikvariske bøker. Balke folkeboksamling, som tidligere hadde holdt til flere steder på Skreia og ellers ligget nedpakket ei stund i noen esker på et loft på Skreia, fikk nå leie lokale i andre etasje i Sandvold-gården på Skreia. Det var Johan Rindal som ble bibliotekar der. Hoff folkeboksamling fikk leie rom på Lena Bad. Der var det Wilhelm Lyberg som ble bibliotekar.  

== Balke folkeboksamling ==

Da nye Skreia ungdomsskole ble bygd, flyttet boksamlinga dit og ble til en filial. Denne filialen ble nedlagt i 1997.  

== Hoff folkeboksamling ==

På Kapp var det søstrene Amalie og Anna Røise, opprinnelig fra Skreien, som tok seg av bokutlånet de første årene etter Buntmaker Hagen begynte å sende rundt bokkasser med «Brunsbær'n» i 1906. Amalie og Anna drev kafé på Bakkelund på Kapp, og kombinerte kafédrifta med bokutlån. Da det ble etablert boksamling på Kapp så viste det seg dessuten at det allerede fantes ei ganske stor boksamling på Kapp, i tilknytning til Mjølkefabrikken. Senere ble boksamlinga på Kapp flyttet til Samfunnet – eller Kapp arbeidersamfunn, der den var fram til 1976, for den flyttet til ene sidebygningen på Undesløs på slutten av 70-tallet.   

I 1972 ble navnet endret til Østre Toten folkebibliotek. Fra og med da het alle filialer Østre Toten folkebibliotek, men med et filialtillegg i navnet.  

I 1976 ble Marit Moland ansatt som ny biblioteksjef. I tillegg til Marit Moland var det en styrer ved hver filial og en kontorassistent på Lena. Filialene var nå Lund, Smeby, Skreia og Kapp. I 1980 be det dessuten egen filial i Nordlia. Disse filialene ble etter hvert utviklet til såkalte kombinasjonsbibliotek, som var en kombinasjon av skole- og folkebibliotek. I 1984 ble Marit Moland kombinert bibliotek- og kultursjef et par år.  

== Tidlige tanker rundt bibliotekdrift ==

Tidlig korrespondanse mellom folkebokstyre og herredsstyre/kommunestyre viser en bevisst tankegang rundt hensikten med, og bruken av, folkeboksamlingene. En visjon om at boksamlingen skulle være mer og mer tilgjengelige for folk flest gjorde seg tidlig gjeldende.  

Folkebokstyret la til at årsakene til få lånere også var for få bøker, utslitte bøker, for lang vei til boksamlingene og for lave lønninger til å kunne ansette de dyktigste bibliotekarene. I 1910 ble det meldt om at lånertallet hadde økt betydelig.