Veiledere, Skribenter
3 632
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 11: | Linje 11: | ||
Østre Toten almuebogsamling endret navn til Østre Toten folkeboksamling i 1895. Dette året var medlemstallet i Hoff folkeboksamling steget til 40 til 55, mens det i Balke folkeboksamling hadde økt fra 42 til 46. I bestyrelsen for folkeboksamlingen dette året var G. Gabrielsen, [[Per Jukvam]] og [[Edvard Lunde]]. | Østre Toten almuebogsamling endret navn til Østre Toten folkeboksamling i 1895. Dette året var medlemstallet i Hoff folkeboksamling steget til 40 til 55, mens det i Balke folkeboksamling hadde økt fra 42 til 46. I bestyrelsen for folkeboksamlingen dette året var G. Gabrielsen, [[Per Jukvam]] og [[Edvard Lunde]]. | ||
I 1901 besto boksamlingen av ca 1000 bind, og det årlige statsbidraget var på 50 kroner. | I 1901 besto boksamlingen av ca 1000 bind, og det årlige statsbidraget var på 50 kroner. | ||
I 1906 ble samlinga delt på tre steder i bygda, og slik oppsto forløperen til bibliotekfilialer i Østre Toten. Etter 1906 var det bokutlån på Lillo, på Kapp og på Skreia. Boksamlinga ble rotert en gang i året ved at gamle «Brunsbær’n» kom med hest og slede og kjørte Lillo-samlinga til Kapp, tok med Kapp-samlinga til Skreia og fraktet Skreia-samlinga tilbake til Lillo. "Brunsbær'n" var sannsynligvis identisk med [[Anders Brunsberg]] fra Vestbygda, som var skysskar og gardsarbeider. | I 1906 ble samlinga delt på tre steder i bygda, og slik oppsto forløperen til bibliotekfilialer i Østre Toten. Etter 1906 var det bokutlån på Lillo, på Kapp og på Skreia. Boksamlinga ble rotert en gang i året ved at gamle «Brunsbær’n» kom med hest og slede og kjørte Lillo-samlinga til Kapp, tok med Kapp-samlinga til Skreia og fraktet Skreia-samlinga tilbake til Lillo. "Brunsbær'n" var sannsynligvis identisk med [[Anders Brunsberg (1869–1950)|Anders Brunsberg]] fra Vestbygda, som var skysskar og gardsarbeider. | ||
Buntmakeriet til Carl Anton Hagen opphørte i 1910, og da ble bokhyllene erstattet av to låsbare veggskap som sto i gangen på Hagenlund. I gangen var det verken oppvarming eller elektrisk lys, så utlån måtte skje på dagtid, slik at det skulle være mulig å se hva som sto skrevet. Slik fungerte et slags bokutlån i sju år fram til hovedboksamlinga ble flyttet til Lena. I 1917 var det Martinus Haakerud som tok over bibliotekarrollen. Han var i tillegg stasjonsbetjent på Lena stasjon. | Buntmakeriet til Carl Anton Hagen opphørte i 1910, og da ble bokhyllene erstattet av to låsbare veggskap som sto i gangen på Hagenlund. I gangen var det verken oppvarming eller elektrisk lys, så utlån måtte skje på dagtid, slik at det skulle være mulig å se hva som sto skrevet. Slik fungerte et slags bokutlån i sju år fram til hovedboksamlinga ble flyttet til Lena. I 1917 var det Martinus Haakerud som tok over bibliotekarrollen. Han var i tillegg stasjonsbetjent på Lena stasjon. | ||