Veiledere, Skribenter
3 605
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
(bilde) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{Arbeid pågår} | |||
{{thumb høyre|Østre Toten rådhus.jpg|Hovedinngangen til Østre Toten rådhus og folkebibliotek.|[[Oppland Arbeiderblad]]}} | {{thumb høyre|Østre Toten rådhus.jpg|Hovedinngangen til Østre Toten rådhus og folkebibliotek.|[[Oppland Arbeiderblad]]}} | ||
'''[[Østre Toten folkebibliotek]]''' ligger i [[Rådhusgata (Østre Toten)|Rådhusgata 20]] på [[Lena]]. Biblioteket flytta i 2003 inn i et nytt tilbygg til [[Østre Toten rådhus]], men har gjennom sin historie holdt til på flere adresser på Lena. Østre Toten folkebibliotek har også hatt flere filialer, blant annet på [[Skreia]] og i [[Nordlia]], men disse er nedlagt. | '''[[Østre Toten folkebibliotek]]''' ligger i [[Rådhusgata (Østre Toten)|Rådhusgata 20]] på [[Lena]]. Biblioteket flytta i 2003 inn i et nytt tilbygg til [[Østre Toten rådhus]], men har gjennom sin historie holdt til på flere adresser på Lena. Østre Toten folkebibliotek har også hatt flere filialer, blant annet på [[Skreia]] og i [[Nordlia]], men disse er nedlagt. | ||
== Oppstart == | |||
Forløperen til [[Østre Toten folkebibliotek]] var Østre Toten almuebogsamling. Almuebogsamlingen finner man underlagt herredsstyrets budsjett i Østre Totens kommunearkiv fra 1890-tallet, men det er god grunn til å tro at den ble organisert allerede tidlig på 1880-tallet. I en artikkel av Bjarne A. Hagen fra 1977 står det at almueboksamlingen startet opp i 1882 i buntmaker [[C.A. Hagen]] sitt nybygde hus i [[Evangsgutua]] på [[Lillo]]. Dette biblioteket var sammensatt av gaver fra flere av bygdas store menn, som senere hadde frikort for å låne, men til gjengjeld ytet mye tilskudd. Kontingenten for øvrige lånere var på 1 krone i året. | |||
I ”Almue-Bogsamlinger i Norges Herreder 1979 – 1880” står det om Østre Toten at ”Almue-Bogsamling haves ikke; men i fald en saadan maatte blive Herredet skjenket som Gave, bil den blive modtaget med Taknemmlighed og sat under forsvarlig Bestyrelse. H.M. K o n g en har givet 80 bind.”. Dette gir gode indikasjoner på at en almueboksamling var under oppseiling ved inngangen til 1880-tallet. | |||
Almuebogsamlingen/folkeboksamlingen var organisert i to filialer; Hoff folkeboksamling på Lena og Balke folkeboksamling på Skreia. | |||
Østre Toten almuebogsamling endret navn til Østre Toten folkeboksamling i 1895. Dette året er medlemstallet i Hoff folkeboksamling steget til 40 til 55, og mens det i Balke folkeboksamling er økt fra 42 til 46. I bestyrelsen for folkeboksamlingen dette året er G. Gabrielsen, Per Jukvam og Edvard Lunde. | |||
I 1901 består boksamlingen av ca 1000 bind, og det årlige statsbidraget er på 50 kroner. | |||
Rundt 1910 skal det ifølge Bjarne A. Hagens artikkel ha vært om lag 2000 bøker i folkeboksamlingen. De ble skiftet ut hvert år ved at gamle ”Brunsbærer’n” kom med hest og slede og kjørte Lillo-årgangen til Kapp, tok med Kapp-årgangen til Skreia, og fraktet Skreia-årgangen tilbake til Lillo. | |||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||
*[http://www.ostre-toten.folkebibl.no/om-folkebiblioteket.280151.no.html Hjemmeside (besøkt 27. mai 2014)] | *[http://www.ostre-toten.folkebibl.no/om-folkebiblioteket.280151.no.html Hjemmeside (besøkt 27. mai 2014)] | ||
Hagen, Bjarne A., "Et og annet om Lillostaden", Totn årbok 1977. | |||
Almue-Bogsamlinger i Norges Herreder 1879 - 1880, s. 7. | |||
Fischer, Karl, Folkebogsamlinger i Norge, 1901. | |||
[[Kategori:Bibliotek]] | [[Kategori:Bibliotek]] | ||