Østre Toten folkebibliotek: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 50: Linje 50:
''«Fremdeles vil bogsamlingens styre faa lov at minde om hvilken betydning det har for efterslægten, at ungdom vænnes til at finde fornøielse i hjemmet. Hertil hjælper god bogsamling mer end noget andet, samtidig som den meddeler kundskaber.»''
''«Fremdeles vil bogsamlingens styre faa lov at minde om hvilken betydning det har for efterslægten, at ungdom vænnes til at finde fornøielse i hjemmet. Hertil hjælper god bogsamling mer end noget andet, samtidig som den meddeler kundskaber.»''


I november 1908 ytrer Bernt Haakenstad (senere styreformann for Balke folkeboksamling under N.S.-styret)  et ønske om at kontingent senkes fra 1 krone året til 40 øre året.  
I november 1908 ytrer Bernt Haakenstad (senere styreformann for Balke folkeboksamling under NS-styret)  et ønske om at kontingent senkes fra 1 krone året til 40 øre året.  
''«Jeg vil begrunde dette forslag med, at det er saa yderlig faa, som benytter biblioteket. Hvad det koster at holde det i gang, staar ikke i forhold til den nytte det gjör nu. Det er fortiden ved afdelingen i Lillo 72 abonnenter, ved Skreia efter forlydende 30-40. Hvis det var rigtig, burde tallet være det tidobbelte, d.v.s. det burde være i hvert hjem. Dette kan man jo ikke godt opnaa her med den lange vei til udlaansavdelingene, som nu er ordnet. […] De som netop er gaat du af skolen eller ednu er der, bör jo et bibliotek ta særlig sigte paa, og mange av disse har jo ikke meget af mynt. Det er visstnok overflödigt at fremholde betydningen eller nytten af et godt og let tilgjengelig bibliotek. […] Det er noksaa besynderlig at skolen, den kostbare indretning, stadig har talsmænn og stadig paakostes mens bogsamlinger, som koster saa litet, og hvis nytte allikevel kan sidestilles med skolens, de gaar for lud og koldt vann.»''  
''«Jeg vil begrunde dette forslag med, at det er saa yderlig faa, som benytter biblioteket. Hvad det koster at holde det i gang, staar ikke i forhold til den nytte det gjör nu. Det er fortiden ved afdelingen i Lillo 72 abonnenter, ved Skreia efter forlydende 30-40. Hvis det var rigtig, burde tallet være det tidobbelte, d.v.s. det burde være i hvert hjem. Dette kan man jo ikke godt opnaa her med den lange vei til udlaansavdelingene, som nu er ordnet. […] De som netop er gaat du af skolen eller ednu er der, bör jo et bibliotek ta særlig sigte paa, og mange av disse har jo ikke meget af mynt. Det er visstnok overflödigt at fremholde betydningen eller nytten af et godt og let tilgjengelig bibliotek. […] Det er noksaa besynderlig at skolen, den kostbare indretning, stadig har talsmænn og stadig paakostes mens bogsamlinger, som koster saa litet, og hvis nytte allikevel kan sidestilles med skolens, de gaar for lud og koldt vann.»''  


Linje 65: Linje 65:


Okkupasjon og krig hadde også sin innvirkning på boksamlingene. Våren 1940 var boksamlingen på Lena stengt i lengre tid.  
Okkupasjon og krig hadde også sin innvirkning på boksamlingene. Våren 1940 var boksamlingen på Lena stengt i lengre tid.  
I februar 1942 anbefaler NS-medlen Aksel Aas, Skreia, et annet NS-medlem, B. Håkenstad – som tidligere har snakket varmt for folkeboksamlingen, som ny formann i Balke folkebokstyre. Anmodningen undertegnes med ”heil og sæl”.  
I februar 1942 anbefaler NS-medlem Aksel Aas, Skreia, et annet NS-medlem, B. Håkenstad – som tidligere har snakket varmt for folkeboksamlingen, som ny formann i Balke folkebokstyre. Anmodningen undertegnes med ”heil og sæl”.  
Den 12. juni 1945 holdt det gjeninnsatte styret fra Balke folkeboksamling møte på bibliotekets kontor. Bibliotekaren som hadde blitt ansatt av det N.S.-ledete folkebokstyret, sa seg villig til å fratre, og den før ansatte Johan Rindal overtok stillingen.  
Den 12. juni 1945 holdt det gjeninnsatte styret fra Balke folkeboksamling møte på bibliotekets kontor. Bibliotekaren som hadde blitt ansatt av det NS-ledete folkebokstyret, sa seg villig til å fratre, og den før ansatte Johan Rindal overtok stillingen.  
I 1945 påpekes det i både Hoff og Balke folkeboksamlingers referater at nazi-litteraturen skal bort. I Hoff understrekes det at størsteparten av disse bøkene er bøker som boksamlingen bare har fått tilsendtuten videre, og det heldigvis har blitt innkjøpt bare noen få bind av den slags bøker, på tross av at boksamlingen har hatt nazi-styre i flere år.  
I 1945 påpekes det i både Hoff og Balke folkeboksamlingers referater at nazi-litteraturen skal bort. I Hoff understrekes det at størsteparten av disse bøkene er bøker som boksamlingen bare har fått tilsendtuten videre, og det heldigvis har blitt innkjøpt bare noen få bind av den slags bøker, på tross av at boksamlingen har hatt nazi-styre i flere år.  


Veiledere, Skribenter
3 605

redigeringer