Veiledere, Skribenter
3 605
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 9: | Linje 9: | ||
I ''”Almue-Bogsamlinger i Norges Herreder 1979 – 1880”'' står det om Østre Toten at ''«Almue-Bogsamling haves ikke; men i fald en saadan maatte blive Herredet skjenket som Gave, bil den blive modtaget med Taknemmlighed og sat under forsvarlig Bestyrelse. H.M. K o n g en har givet 80 bind.»'' Dette gir gode indikasjoner på at en almueboksamling var under oppseiling ved inngangen til 1880-tallet. | I ''”Almue-Bogsamlinger i Norges Herreder 1979 – 1880”'' står det om Østre Toten at ''«Almue-Bogsamling haves ikke; men i fald en saadan maatte blive Herredet skjenket som Gave, bil den blive modtaget med Taknemmlighed og sat under forsvarlig Bestyrelse. H.M. K o n g en har givet 80 bind.»'' Dette gir gode indikasjoner på at en almueboksamling var under oppseiling ved inngangen til 1880-tallet. | ||
Almuebogsamlingen/folkeboksamlingen var opprinnelig organisert i to filialer; Hoff folkeboksamling på Lena og Balke folkeboksamling på Skreia. | Almuebogsamlingen/folkeboksamlingen var opprinnelig organisert i to filialer; Hoff folkeboksamling på [[Lena]] og Balke folkeboksamling på [[Skreia]]. | ||
Østre Toten almuebogsamling endret navn til Østre Toten folkeboksamling i 1895. Dette året var medlemstallet i Hoff folkeboksamling steget til 40 til 55, | Østre Toten almuebogsamling endret navn til Østre Toten folkeboksamling i 1895. Dette året var medlemstallet i Hoff folkeboksamling steget til 40 til 55, mens det i Balke folkeboksamling hadde økt fra 42 til 46. I bestyrelsen for folkeboksamlingen dette året var G. Gabrielsen, [[Per Jukvam]] og [[Edvard Lunde]]. | ||
I 1901 besto boksamlingen av ca 1000 bind, og det årlige statsbidraget var på 50 kroner. | I 1901 besto boksamlingen av ca 1000 bind, og det årlige statsbidraget var på 50 kroner. | ||
Rundt 1910 skal det ifølge Bjarne A. Hagens artikkel ha vært om lag 2000 bøker i folkeboksamlingen. De ble skiftet ut hvert år ved at gamle ”Brunsbærer’n” kom med hest og slede og kjørte Lillo-årgangen til Kapp, tok med Kapp-årgangen til Skreia, og fraktet Skreia-årgangen tilbake til Lillo. | Rundt 1910 skal det ifølge Bjarne A. Hagens artikkel ha vært om lag 2000 bøker i folkeboksamlingen. De ble skiftet ut hvert år ved at gamle ”Brunsbærer’n” kom med hest og slede og kjørte Lillo-årgangen til Kapp, tok med Kapp-årgangen til [[Skreia]], og fraktet Skreia-årgangen tilbake til [[Lillo]]. | ||
== Hoff folkeboksamling == | == Hoff folkeboksamling == | ||
Hoff folkeboksamling har holdt hus flere steder på Lena. I 1898 holdt folkeboksamlingen fortsatt til i C.A. Hagens buntmakerverksted. | Hoff folkeboksamling har holdt hus flere steder på [[Lena]]. I 1898 holdt folkeboksamlingen fortsatt til i C.A. Hagens buntmakerverksted. | ||
I 1924 var folkeboksamlingen flyttet til stasjonsbyen Lena, og ble passet på av stasjonsbetjent Haakerud. I et innlegg i Vestoppland 20. november 1924 svarte formann i folkebokstyret på kritikk om en for utilgjengelig folkeboksamling. Han svarte at boksamlingen riktig nok ikke lå kloss på stasjonen eller i byggeområdet rundt, men at den heller ikke var over fem minutters spasertur unna. | I 1924 var folkeboksamlingen flyttet til stasjonsbyen Lena, og ble passet på av stasjonsbetjent Haakerud. I et innlegg i Vestoppland 20. november 1924 svarte formann i folkebokstyret på kritikk om en for utilgjengelig folkeboksamling. Han svarte at boksamlingen riktig nok ikke lå kloss på stasjonen eller i byggeområdet rundt, men at den heller ikke var over fem minutters spasertur unna. | ||
På 50-tallet disponerte Hoff folkeboksamling husvære hos bankkasserer Olaf Tømmerstigen i et lite hus like ved Lena stasjon. Det var Frk. Tora Prestesæter som var bibliotekar der fra midten av 1950-tallet fram til 1971. | På 50-tallet disponerte Hoff folkeboksamling husvære hos bankkasserer Olaf Tømmerstigen i et lite hus like ved Lena stasjon. Det var Frk. Tora Prestesæter som var bibliotekar der fra midten av 1950-tallet fram til 1971. | ||