Veiledere, Administratorer
173 409
redigeringer
(korrekturlesing, lenker) |
|||
Linje 4: | Linje 4: | ||
== Oppstart == | == Oppstart == | ||
Forløperen til | Forløperen til Østre Toten folkebibliotek var Østre Toten almuebogsamling. Almuebogsamlingen finner man underlagt herredsstyrets budsjett i Østre Totens kommunearkiv fra 1890-tallet, men det er god grunn til å tro at den ble organisert allerede tidlig på 1880-tallet. I en artikkel av Bjarne A. Hagen fra 1977 står det at almueboksamlingen startet opp i 1882 i buntmaker [[Carl Anton Hagen|C.A. Hagen]] sitt nybygde hus i [[Evangsgutua]] på [[Lillo (Østre Toten)|Lillo]]. Dette biblioteket var sammensatt av gaver fra flere av bygdas store menn, som senere hadde frikort for å låne, men til gjengjeld ytet mye tilskudd. Kontingenten for øvrige lånere var på 1 krone i året. | ||
I ''”Almue-Bogsamlinger i Norges Herreder 1879 – 1880”'' står det om Østre Toten at ''«Almue-Bogsamling haves ikke; men i fald en saadan maatte blive Herredet skjenket som Gave, bil den blive modtaget med Taknemmlighed og sat under forsvarlig Bestyrelse. H.M. K o n g en har givet 80 bind.»'' Dette gir gode indikasjoner på at en almueboksamling var under oppseiling ved inngangen til 1880-tallet. | I ''”Almue-Bogsamlinger i Norges Herreder 1879 – 1880”'' står det om Østre Toten at ''«Almue-Bogsamling haves ikke; men i fald en saadan maatte blive Herredet skjenket som Gave, bil den blive modtaget med Taknemmlighed og sat under forsvarlig Bestyrelse. H.M. K o n g en har givet 80 bind.»'' Dette gir gode indikasjoner på at en almueboksamling var under oppseiling ved inngangen til 1880-tallet. | ||
Linje 14: | Linje 14: | ||
I 1901 besto boksamlingen av ca 1000 bind, og det årlige statsbidraget var på 50 kroner. | I 1901 besto boksamlingen av ca 1000 bind, og det årlige statsbidraget var på 50 kroner. | ||
Rundt 1910 skal det ifølge Bjarne A. Hagens artikkel ha vært om lag 2000 bøker i folkeboksamlingen. De ble skiftet ut hvert år ved at gamle «Brunsbærer’n» kom med hest og slede og kjørte Lillo-årgangen til Kapp, tok med Kapp-årgangen til Skreia, og fraktet Skreia-årgangen tilbake til Lillo. | Rundt 1910 skal det ifølge Bjarne A. Hagens artikkel ha vært om lag 2000 bøker i folkeboksamlingen. De ble skiftet ut hvert år ved at gamle «Brunsbærer’n» kom med hest og slede og kjørte Lillo-årgangen til Kapp, tok med Kapp-årgangen til Skreia, og fraktet Skreia-årgangen tilbake til Lillo. | ||
== Hoff folkeboksamling == | == Hoff folkeboksamling == |