Østre Toten folkebibliotek: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
(lørdagsåpent) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb høyre|Østre Toten rådhus.jpg|Hovedinngangen til Østre Toten rådhus og folkebibliotek.|[[Oppland Arbeiderblad]]}} | {{thumb høyre|Østre Toten rådhus.jpg|Hovedinngangen til Østre Toten rådhus og folkebibliotek.|[[Oppland Arbeiderblad]]}} | ||
'''[[Østre Toten folkebibliotek]]''' ligger i dag i [[Rådhusgata (Østre Toten)|Rådhusgata 20]] på [[Lena]]. Organisert og statsunderstøttet utlån av bøker fra almueboksamling har foregått på [[Østre Toten]] siden slutten av 1800-tallet. Folkebiblioteket har i stor grad vært sentralisert på [[Lena]], men har også hatt filialer på både [[Skreia]], [[Kapp]], [[Kolbu]] og i [[Nordlia]]. Den siste filialen, på Skreia ungdomsskole, ble lagt ned i 1997. I 2003 flyttet folkebiblioteket inn i sine nåværende lokaler. | '''[[Østre Toten folkebibliotek]]''' ligger i dag i [[Rådhusgata (Østre Toten)|Rådhusgata 20]] på [[Lena]]. Organisert og statsunderstøttet utlån av bøker fra almueboksamling har foregått på [[Østre Toten]] siden slutten av 1800-tallet. Folkebiblioteket har i stor grad vært sentralisert på [[Lena]], men har også hatt filialer på både [[Skreia]], [[Kapp]], [[Kolbu]] og i [[Nordlia]]. Den siste filialen, på Skreia ungdomsskole, ble lagt ned i 1997. I 2003 flyttet folkebiblioteket inn i sine nåværende lokaler. | ||
== Wergeland til Toten == | |||
Kilder tyder på at en almueboksamling, eller folkeboksamling, ikke ble ordentlig etablert på Toten før tidlig i 1880-åra. Dette stemmer bra overens med etableringen av folkeboksamlinger ellers i Norge. Det var nettopp rundt midten av 1880-årene at folkeboksamlingene hadde sin store oppgang, som følge av at den nye store samfunnsklassen, arbeiderne, i større grad ville låne og lese bøker. Ideen om folkeboksamling på Toten var derimot langt fra ny. Allerede tidlig på 1830-tallet sørget Selskapet for Norges Vel, med Henrik Wergeland i spissen, for nytt liv og ny fart i etableringen av folkeboksamlinger i Norge. Henrik Wergeland brant for opprettelsen av folkeboksamlinger, og foretok blant annet flere agitasjonsreiser på Østlandet, der han oppfordret til å organisere boksamlinger til utlån for almuen. Henrik Wergeland reiste også til Østre Toten under disse reisene, og satte spor etter seg her. Henrik Wergeland var forøvrig en venn av stortingsmannen [[Peder Fauchald]],og det er rimelig å anta at disse to samarbeidet også om folkeboksamlinger. I et brev til Selskapet for Norges Vel skriver han blant annet at «Embetsmenn og bønder samarbeider, og ingen modarbeider det Gode, men Alle rusler til sammen mod Maalet». Selv om det ble gjort framskritt, og Wergeland klarte å opprette noen folkeboksamlinger, syns han det ble litt for "meget rusling", og at det gitt litt for smått. | |||
== Oppstart == | == Oppstart == | ||
Østre Toten almuebogsamling fant man underlagt herredsstyrets budsjett i Østre Totens kommunearkiv fra 1890-tallet, men det er god grunn til å tro at den ble organisert allerede tidlig på 1880-tallet. I en artikkel av Bjarne A. Hagen fra 1977 står det at almueboksamlingen startet opp i 1882 i buntmaker [[Carl Anton Hagen|C.A. Hagen]] sitt nybygde hus i [[Evangsgutua]] på [[Lillo (Østre Toten)|Lillo]]. Dette biblioteket var sammensatt av gaver fra flere av bygdas store menn, som senere hadde frikort for å låne, men til gjengjeld ytet mye tilskudd. Kontingenten for øvrige lånere var på 1 krone i året. | |||
I ''”Almue-Bogsamlinger i Norges Herreder 1879 – 1880”'' står det om Østre Toten at ''«Almue-Bogsamling haves ikke; men i fald en saadan maatte blive Herredet skjenket som Gave, bil den blive modtaget med Taknemmlighed og sat under forsvarlig Bestyrelse. H.M. K o n g en har givet 80 bind.»'' Dette gir gode indikasjoner på at en almueboksamling var under oppseiling ved inngangen til 1880-tallet. | I ''”Almue-Bogsamlinger i Norges Herreder 1879 – 1880”'' står det om Østre Toten at ''«Almue-Bogsamling haves ikke; men i fald en saadan maatte blive Herredet skjenket som Gave, bil den blive modtaget med Taknemmlighed og sat under forsvarlig Bestyrelse. H.M. K o n g en har givet 80 bind.»'' Dette gir gode indikasjoner på at en almueboksamling var under oppseiling ved inngangen til 1880-tallet. | ||