Administratorer, Skribenter
26 156
redigeringer
→Offentlige boksamlinger og leseselskaper (1806-1890)
(→Den digitale revolusjonen: formatering) |
|||
| Linje 7: | Linje 7: | ||
I 1820 fikk biblioteket overta boksamlingen til [[Johan Peter Testman|sagfogd Testman]], og disse bøkene var også i likhet med bøkene til Rafn, underlagt prestens tilsyn. Ved siden av de vanlige religiøse bøkene, var det, i opplysningstidens ånd, historiske bøker og bøker man kunne lære noe av. Låntakerne måtte betale en årlig kontingent for å få låne. | I 1820 fikk biblioteket overta boksamlingen til [[Johan Peter Testman|sagfogd Testman]], og disse bøkene var også i likhet med bøkene til Rafn, underlagt prestens tilsyn. Ved siden av de vanlige religiøse bøkene, var det, i opplysningstidens ånd, historiske bøker og bøker man kunne lære noe av. Låntakerne måtte betale en årlig kontingent for å få låne. | ||
[[Bilde:Katalogen.jpg|thumb|Katalog over bøkene fra | [[Bilde:Katalogen.jpg|thumb|Katalog over bøkene fra 1861.]] | ||
I 1837 ble [[Selskabet for Eker Præstegjælds Vel|«Selskabet til Egers Vel»]] gjenopprettet og var da et leseselskap. Bøkene ble også spredt rundt til Vestfossen, Fiskum og Bakke. Bokutlånet foregikk hver søndag etter kirketid, og lånerne måtte fremdeles betale en årlig kontingent. | I 1837 ble [[Selskabet for Eker Præstegjælds Vel|«Selskabet til Egers Vel»]] gjenopprettet og var da et leseselskap. Bøkene ble også spredt rundt til Vestfossen, Fiskum og Bakke. Bokutlånet foregikk hver søndag etter kirketid, og lånerne måtte fremdeles betale en årlig kontingent. | ||
Boksamlingene inneholdt stort sett faglitteratur, men med Bjørnsons bondefortellinger i spissen, gjorde skjønnlitteraturen sitt inntog på Eiker utover i 1860-årene. | Boksamlingene inneholdt stort sett faglitteratur, men med Bjørnsons bondefortellinger i spissen, gjorde skjønnlitteraturen sitt inntog på Eiker utover i 1860-årene. | ||