Øvre Tasta (Stavanger gnr. 28)
Øvre Tasta er ein matrikkelgard i Stavanger kommune. Garden låg tidlegare i Hetland kommune, og var òg der gardsnummer 28.
Det var i 1886 71 bruksnummer på garden.
Tasta
Garden Tasta har gitt kommunedelen navn. Navnet er svært gammeat og har usikker tydning.
Funn av flintredskaper viser at området har vært befolka sidan steinalderen. De eldste bosetningsspora me kjenner til er fra bronsealderen, for ca. 3000 år siden. Det er funne fornminner fra mange epokar av menneskas historie i Rogaland, og det kan rimeleg anslås at mennesker har budd her i alle fall sidan bronsealderen. Der er bergkunst fra både steinalderen og bronsealderen, gravminner fra bronse- og jernalder, og spor etter bosetningar og annan menneskeleg aktivitet fra alle ulike tider.
Tasta har i lange tider vært delt i to; Øvre Tasta som ligg ut til Byfjorden, og Nedre Tasta som grenser til Stokka og Randaberg. I tida fram mot Svartedauden (omkring 1350) var det fire gardsbruk på Tasta; Øvre og Nedre Tasta, og Høye og Finnestad, som begge har vært skilt ut fra Tasta. Ei stund etter Svartedauden var Høie og Finnestad øyegarder, men de hadde begge busetnad igjen før 1640. Øvre Tasta var i kongens eige fram til reformasjonen 1536, Nedre Tasta heilt fram til 1660. Høye og Finnestad låg under Utstein kloster før reformasjonen.
Fra slutten av 1700-tallet ble landet seldt ut til selveigerar. De store, sammenhengande jordviddene skilde med steingardar skriv seg fra siste halvdel av 1800-tallet. Den voksande byens behov for kjøtt- og melkeprodukter førte etter kvart til ei endring fra gårdsdrift for selvforsyning til salgsjordbruk, og mer land blei rydda.
Nærmest Byfjorden spredte noe av byens industri i form av fòr- og hermetikkfabrikker seg nordover fra Kalhammaren til Dusavik fra slutten av 1800-tallet.
Fra mellomkrigsårene fram til tidleg 1960-tall kom noe mer busetnad til Tasta, først på nordvestsiden av Byhaugen. Etter kommunesammenslåinga i 1965 skaut boligbygginga fart, og de store markene blei etter kvart i høg grad dekka av vegar og småhus.
Området mellom Store Stokkavatnet og Dusavik har framleis store deler intakt kulturlandskap, med gardsbruk, jorder og steingardar. Det samme området er svært rikt på funn av fornminner. De mange laga med fortellinger fra menneskenes historie er viktige å bevara for kommeade generasjoner. Ellers bør Tastaveden, med en rundgrav fra jernalderen bevaras. Det er i dag få slike som er bevart og synlege på Tasta. Naustmiljøet i Litla Dusavik og helleristningsfelta på Vardenes er også viktige historiske plasser i kommunedelen.