Aagaards plass: Forskjell mellom sideversjoner

SANDEFJORD: Blant 1850-årenes trelasthandlere var Johannes Aagaard den aller største. Han var født i 1820 i Tønsberg, gift i 1844 med Annie Noicoline Henriette Bruun. Han var sønn av den danskfødte kjøpmannen Lauritz Jørgen Aagaard, 1793-1832 og Barbra Johanne Seeberg. Han var først bosatt i Drammen, men begynte i 1846 trelasthandel og butikkhandel i  Sandefjord. Det var hans mor som i 1847 kjøpte Hans Eriksens Grøns gård, som siden har vært kalt Aagaards-gården, en gård som sønnen side overtok da han hadde lagt seg opp tilstrekkelig kapital. Til gården hørte også den store trelasttomten som fikk navnet Aagaards plass. Foruten sine eiendomer i byen , eide Aagaard en løkke i Bugården og han eide skuter og var partsreder. I 1870-årene var han blant de største skattytere i byen, lignet for 12.000 spd. Som den gang var litt av en formue. Aagaard ble meget benyttet i kommunens tjeneste. Han var blant annet byens ordfører i 1851 og 1852 og serere i mange år med i formannskapet. Men så kom det store krakket i 1880-årene, som rev overende flere av byens største forretningsmenn, også Johannes Aagaard. Han samarbeidet i mange år mede Dr. Ebbesen om opplegget for gjenomføringen av jernbanen i Sandefjord.                  Det var disse to som representerete byen, og de fikk inn for at banen skulle gå langs kysten, ikke inne i landet, og at banen skulle føres frem gjennom Kamfjorddalen, Grønli og til Bryggen. Men jernbanestyret fikk da betenkeligheter med videreføring over Hjertnes, Pukkestad, og Bugården, der stigningen ville bli for stor og kurven for liten. Det endte med anlegg av jernbanestasjon på Prestetrået dit ingen vei førte, verken Jernbanealleen, Dronningens gate øvre del, eller Casbergs gate var da anlagt. Formannskapet nektet konsekvent å anerkjenne stasjonsbygningen som Sandefjord  jernbanestasjon. Den ble omtalt som «den utenfor byen beliggende». I byens nærhet beliggende, eller som det også het, Sandefjord må se jernbanen gå forbi på avstand. Så endelig kom Stasjonsveien, som senere ble til til Jernbanealleen, og da ble alt såre vel. Johannes Aagaard, som Aagaards plass er oppkalt efter, døde i 1900. Det var da slutt på trelasthandelen på Aagaarde plass som ble utlagt til torv.<ref>Sandefjord Lokalhistoriske Senter</ref>