Veiledere, Administratorer, Skribenter
12 828
redigeringer
Pirk.
(F2-merker.) |
(Pirk.) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb høyre|Aage Ronning.jpg|Aage Rønning i drosjeuniform på besøk i [[Harstad Tidende]] etter 50 år og beskuer en nymotens hullbåndstyrt settemaskin. En revolusjonerende nyhet som fikk en kort levetid før datateknologien overtok.|John Berthung/Harstad Tidende.}} | <onlyinclude>{{thumb høyre|Aage Ronning.jpg|Aage Rønning i drosjeuniform på besøk i [[Harstad Tidende]] etter 50 år og beskuer en nymotens hullbåndstyrt settemaskin. En revolusjonerende nyhet som fikk en kort levetid før datateknologien overtok.|John Berthung/Harstad Tidende.}} | ||
'''Aage Marinius Rønning''' ([[1897]]-[[1987]]) var typograf, gårdbruker, vognmand, drosjeeier og politiker i Harstad.<br /></onlyinclude> | '''[[Aage Marinius Rønning]]''' ([[1897]]-[[1987]]) var typograf, gårdbruker, vognmand, drosjeeier og politiker i Harstad.<br /></onlyinclude> | ||
{{thumb høyre|X-23 no 2.JPG|Aage Rønning med sin første drosje, en T-Ford. Her på søndagstur til [[Stiftsgården (Trondenes)|Stiftsgården]] ved Trondenes kirke |Ukjent - i Knut Saues eie}} | {{thumb høyre|X-23 no 2.JPG|Aage Rønning med sin første drosje, en T-Ford. Her på søndagstur til [[Stiftsgården (Trondenes)|Stiftsgården]] ved Trondenes kirke |Ukjent - i Knut Saues eie}} | ||
== Hekta på avisdrift == | == Hekta på avisdrift == | ||
<onlyinclude>Allerede som smågutt var Rønning blitt kjent med trykkeriet til [[Harstad Tidende]] som avisselger. Som gutter flest lot han seg lett imponere av det tekniske utstyret, lukten av trykksverte og miljøet i avishuset. Og som 14-åring fikk han arbeide et halvt års tid i trykkeriet til [[Harstad Papirforretning]], før han var så heldig å komme i lære hos boktrykker Moe i Harstad Tidende [[15. januar]] [[1912]]. Her fikk han god skriftlig attest, hvor han ble anbefalt overfor den nye eieren av avisen, Nicolai Bardal, som snart skulle overta. Han avla svenneprøve og fikk sitt svennebrev 3. oktober 1915, og jobbet som typograf i avisen til [[1. juli]] [[1918]]. | <onlyinclude>Allerede som smågutt var Rønning blitt kjent med trykkeriet til [[Harstad Tidende]] som avisselger. Som gutter flest lot han seg lett imponere av det tekniske utstyret, lukten av trykksverte og miljøet i avishuset. Og som 14-åring fikk han arbeide et halvt års tid i trykkeriet til [[Harstad Papirforretning]], før han var så heldig å komme i lære hos boktrykker Moe i Harstad Tidende [[15. januar]] [[1912]]. Her fikk han god skriftlig attest, hvor han ble anbefalt overfor den nye eieren av avisen, Nicolai Bardal, som snart skulle overta. Han avla svenneprøve og fikk sitt svennebrev 3. oktober 1915, og jobbet som typograf i avisen til [[1. juli]] [[1918]]. | ||
Han har fortalt at han som læregutt måtte delta i det meste av arbeidet som skulle gjøres i trykkeriet, og fungerte både som journalist, trykker og visergutt ved siden av det han gikk i lære for – typografien. | Han har fortalt at han som læregutt måtte delta i det meste av arbeidet som skulle gjøres i trykkeriet, og fungerte både som journalist, trykker og visergutt ved siden av det han gikk i lære for – typografien.</onlyinclude> | ||
Vinterstid måtte han som yngstemann opp klokken halv seks om morgenen og starte arbeidsdagen med å sørge for at det var varmt i lokalene til svennene kom på arbeid. Typografene var godt organiserte og tjente forholdsvis bra. Som lærling hadde han fem kroner i uka, mens svennene hadde15-20 kroner. Dette var en lønn som man den gangen var godt fornøyd med. | Vinterstid måtte han som yngstemann opp klokken halv seks om morgenen og starte arbeidsdagen med å sørge for at det var varmt i lokalene til svennene kom på arbeid. Typografene var godt organiserte og tjente forholdsvis bra. Som lærling hadde han fem kroner i uka, mens svennene hadde15-20 kroner. Dette var en lønn som man den gangen var godt fornøyd med. | ||