Aagot Noss: Forskjell mellom sideversjoner

<onlyinclude>{{thumb|Aagot_noss_1994_folk_og_klede.jpg|Aagot Noss førebur utstillinga "Folk og klede" på Norsk Folkemuseum i 1994.|Bjørg Disington/Norsk Folkemuseum|1994}}<noinclude>{{thumb|Aagot_noss_1971_juveli.jpg|Aagot Noss på tenestereise for Norsk Folkemuseum på Juveli gård i Flesberg, Buskerud.|Åse A. Lange/Norsk Folkemuseum|1971}}{{thumb|Konservatorer_folkemuseet_bykle_1965.jpg|Gruppe frå Norsk Folkemuseum på tenestereise ved Bossvatn i Bykle kommune, Aust-Agder. Aagot Noss i midten av båten.|Unni Fürst/Norsk Folkemuseum|1965}}</noinclude>'''[[Aagot Noss]]''' (fødd 9. oktober 1924 på [[Ål kommune|Ål]] i [[Hallingdal]]) er ein nestor innan folkedraktforskinga her til lands og har også utmerka seg internasjonalt. I nesten førti år var ho konservator ved [[Norsk Folkemuseum]], og i desse åra dreiv ho eit omfattande redningsarbeid for folkedraktene og tradisjonane rundt dei. Ho har samla, teikna, fotografert, filma og katalogisert, men ho har også presentert materialet i talrike artiklar og bøker, foredrag og utstillingar. Få, om nokon, har breiare og djupare kunnskap om norske folkedrakter enn ho.</onlyinclude>  

Noss har vore fast medlem av Landsnemnda for bunadsspørsmål frå 1967. Ho har òg vore sentral i [[Bunad- og folkedraktrådet]], som ho var med på å omorganisere i 1986. Ho har sett det som si oppgåve å fortelje folk historia utan å ta stilling for eller i mot det eine eller det andre, for ”(...) det er ingen forskar gitt å kunne seia korleis ei drakt bør vera, berre korleis ho er eller har vore.” I eit intervju med ''Norsk husflid'' i samband med 90-årsdagen i 2014, kunne Noss fortelje at den bunaden ho sjølv fekk til konfirmasjonen knapt har vore brukt. Dessutan at ho aldri har drive med nokon form for handarbeid, av di ho ikkje har praktiske anlegg.

Også i utlandet er Noss høgt respektert og har inspirert museumsarbeidarar i mange land. I forskinga si har ho vore internasjonalt orientert og har skrive fleire artiklar i utanlandske tidsskrift. Ho har òg halde foredrag på konferansar både i USA, Canada, Europa og Asia. Dessutan har ho arbeidd aktivt for å føre attende gjenstandar frå utlandet til Norsk Folkemuseum og andre museum.  

Fleire av bøkene Noss har skrive fell inn i to bolkar. På 1970-talet arbeidde ho med serien ''Norske folkedrakter'', der ho tok for seg draktakvarellane, målarstykka og teikningane til [[Johannes Flintoe]], [[Joachim Frich]] og [[Adolph Tidemand]] og skulpturane i [[Nordmandsdalen]] i Danmark, laga av Johan Gottfried Grund etter figurar av nesningen Jørgen Christensen Garnaas. Noss gjekk gjennom reiseruter og studerte kjelder for å kartleggja kven kunstnarane hadde brukt som modellar på ulike stader og til ulike tider.  

Noss har opp gjennom åra skrive talrike artiklar både i årboka til Norsk folkemuseum, ''By og Bygd'', og i andre årbøker og tidsskrift. Ho har også gitt ut ei rekkje utstillingskatalogar og hatt ansvar for fleire opplysingsfilmar i regi av Norsk Folkemuseum og Statens Filmsentral. Filmane dokumenterer utdøyande og utdøydde arbeidsteknikkar, og ho har kalla dei ei form for nekrologar.