Aagot Noss: Forskjell mellom sideversjoner

(→‎Internasjonal orientering: korr. og litt påfyll)
Linje 19: Linje 19:
Med språkfag i fagkrinsen vart ho kan hende ekstra medveten om å også samle inn lokale ord og uttrykk knytte til drakter og draktarbeid. Ho har dessutan presisert og avklart mange fagterminologiske omgrep. I artikkelen ''Frå folkedrakt til bunad'' frå 1974 etablerte ho eit skilje mellom gamle folkedrakter og nyare rekonstruerte bunader, som har gått naturleg inn i seinare draktforsking. Bunaden som omgrep og fenomen kom med norskdomsrørsla på slutten av 1800-tallet, omtrent på same tid som drakttradisjonane var i ferd med å døy ut. Han bygde på den varianten av folkedrakta som vart brukt i kyrkja og til fest, og stivna mange stader både i form og bruk. Folkedraktene derimot vart også brukt til kvardags og i mange ulike former. Dei endra seg i takt med lokalsamfunna dei var ein del av og tok også til seg impulsar utanfrå.
Med språkfag i fagkrinsen vart ho kan hende ekstra medveten om å også samle inn lokale ord og uttrykk knytte til drakter og draktarbeid. Ho har dessutan presisert og avklart mange fagterminologiske omgrep. I artikkelen ''Frå folkedrakt til bunad'' frå 1974 etablerte ho eit skilje mellom gamle folkedrakter og nyare rekonstruerte bunader, som har gått naturleg inn i seinare draktforsking. Bunaden som omgrep og fenomen kom med norskdomsrørsla på slutten av 1800-tallet, omtrent på same tid som drakttradisjonane var i ferd med å døy ut. Han bygde på den varianten av folkedrakta som vart brukt i kyrkja og til fest, og stivna mange stader både i form og bruk. Folkedraktene derimot vart også brukt til kvardags og i mange ulike former. Dei endra seg i takt med lokalsamfunna dei var ein del av og tok også til seg impulsar utanfrå.


Då ho starta feltarbeidet, fann Noss det vanskeleg å forstå at dei unge jentene valde å kjøpe seg bunad i husflidsbutikkar, all den tid dei eldre kvinnene framleis var del av ein levande drakttradisjon og både kunne fungere som tilverkarar og læremeistrar. Det var òg ei gåte for ho at Hulda Garborg kunne påverke jamvel dei eldre kvinnene til dømes på Ål og i Hol, til så raskt å bytte ut dei tradisjonelle hovudplagga, med sine mange bruksområde, med den eine broderte bunadslua. Det ho kallar matchesyndromet i bunadsmoten, var ukjent for dei gamle. Det fanst uskrivne reglar for tilverkarane, men dei hadde stor fridom både med omsyn til materiale, form, pynt og utforming. Alt måtte heller ikkje vere handlaga. Folk kjøpte det dei syntest var fint og som dei hadde råd til.  
Då ho starta feltarbeidet, fann Noss det vanskeleg å forstå at dei unge jentene valde å kjøpe seg bunad i husflidsbutikkar, all den tid dei eldre kvinnene framleis var del av ein levande drakttradisjon og både kunne fungere som tilverkarar og læremeistrar. Det var òg ei gåte for ho at [[Hulda Garborg]] kunne påverke jamvel dei eldre kvinnene til dømes på Ål og i Hol, til så raskt å bytte ut dei tradisjonelle hovudplagga, med sine mange bruksområde, med den eine broderte bunadslua. Det ho kallar matchesyndromet i bunadsmoten, var ukjent for dei gamle. Det fanst uskrivne reglar for tilverkarane, men dei hadde stor fridom både med omsyn til materiale, form, pynt og utforming. Alt måtte heller ikkje vere handlaga. Folk kjøpte det dei syntest var fint og som dei hadde råd til.  


Noss var fast medlem av Landsnemnda for bunadsspørsmål frå 1967. Ho var òg sentral i [[Bunad- og folkedraktrådet]], som ho var med på å omorganisere i 1986. Ho såg som si oppgåve å fortelje folk historia utan å ta stilling for eller i mot det eine eller det andre, for ”(...) det er ingen forskar gitt å kunne seia korleis ei drakt bør vera, berre korleis ho er eller har vore.” I eit intervju med ''Norsk husflid'' i samband med 90-årsdagen i 2014, kunne Noss fortelje at den bunaden ho sjølv fekk til konfirmasjonen knapt har vore brukt. Dessutan at ho aldri hadde drive med nokon form for handarbeid, av di ho ikkje har praktiske anlegg.
Noss var fast medlem av Landsnemnda for bunadsspørsmål frå 1967. Ho var òg sentral i [[Bunad- og folkedraktrådet]], som ho var med på å omorganisere i 1986. Ho såg som si oppgåve å fortelje folk historia utan å ta stilling for eller i mot det eine eller det andre, for ”(...) det er ingen forskar gitt å kunne seia korleis ei drakt bør vera, berre korleis ho er eller har vore.” I eit intervju med ''Norsk husflid'' i samband med 90-årsdagen i 2014, kunne Noss fortelje at den bunaden ho sjølv fekk til konfirmasjonen knapt har vore brukt. Dessutan at ho aldri hadde drive med nokon form for handarbeid, av di ho ikkje har praktiske anlegg.
30 425

redigeringer