Veiledere, Administratorer, Skribenter
34 043
redigeringer
Aagot Noss: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
m
+eksterne lenkjer
(→”Frå folkedrakt til bunad”: lenke) |
m (+eksterne lenkjer) |
||
| (9 mellomliggende versjoner av 6 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Aagot_noss_1994_folk_og_klede.jpg|Aagot Noss førebur utstillinga | <onlyinclude>{{thumb|Aagot_noss_1994_folk_og_klede.jpg|Aagot Noss førebur utstillinga ''Folk og klede'' på Norsk Folkemuseum i 1994.|Bjørg Disington/Norsk Folkemuseum|1994}}<noinclude>{{thumb|Aagot_noss_1971_juveli.jpg|Aagot Noss på tenestereise for Norsk Folkemuseum på Juveli gård i Flesberg, Buskerud.|Åse A. Lange/Norsk Folkemuseum|1971}}{{thumb|Konservatorer_folkemuseet_bykle_1965.jpg|Gruppe frå Norsk Folkemuseum på tenestereise ved Bossvatn i Bykle kommune, Aust-Agder. Aagot Noss i midten av båten.|Unni Fürst/Norsk Folkemuseum|1965}}</noinclude>'''[[Aagot Noss]]''' (fødd 9. oktober 1924 på [[Ål kommune|Ål]] i [[Hallingdal]], død 5. april 2015 i [[Oslo]]) var ein nestor innan folkedraktforskinga her til lands og utmerka seg også internasjonalt. I nesten førti år var ho konservator ved [[Norsk Folkemuseum]], og i desse åra dreiv ho eit omfattande redningsarbeid for folkedraktene og tradisjonane rundt dei. Ho samla, teikna, fotograferte, filma og katalogiserte, men ho presenterte også materialet i talrike artiklar og bøker, foredrag og utstillingar. Få, om nokon, hadde breiare og djupare kunnskap om norske folkedrakter enn ho.</onlyinclude> | ||
== Oppvekst på Ål == | == Oppvekst på Ål == | ||
Foreldra til Aagot var Ola Gunnarson Holto Noss (1892-1956) og Ågot Olsdotter Ruud Noss (1890-1924). Ola fekk skøyte på garden Gunhildgard Nos på Ål i 1915 og gifte seg med Ågot året etter. Ho døydde i barsel etter å ha fødd Aagot i 1924. Faren vart då aleine med henne og dei tre systrene hennar på fem, seks og sju år. Aagot og ei av systrene vaks opp hjå besteforeldra, Kari og Ola T. Ruud, i Dengerud, der mora kom frå. | Foreldra til Aagot var Ola Gunnarson Holto Noss (1892-1956) og Ågot Olsdotter Ruud Noss (1890-1924). Ola fekk skøyte på garden Gunhildgard Nos på Ål i 1915 og gifte seg med Ågot året etter. Ho døydde i barsel etter å ha fødd Aagot i 1924. Faren vart då aleine med henne og dei tre systrene hennar på fem, seks og sju år, og fekk i tillegg ein son med tenestejenta Haldis Tveito i 1926. Aagot og ei av systrene vaks opp hjå besteforeldra, Kari og Ola T. Ruud, i Dengerud, der mora kom frå. Besteforeldra var ressurssterke og opptekne av at jentene skulle få god utdanning. Gommo Kari meinte det var viktig for å kunne stå på eigne bein. Goffa Ola hadde gått [[Underoffiser|underoffiserskulen]] og står i folketellingane ført opp som [[Leksikon:Fanejunker|fanejunker]]. I tillegg til å vere gardbrukar var han mellom anna bankdirektør og kommunekasserar. | ||
== Konservator ved Norsk Folkemuseum == | == Konservator ved Norsk Folkemuseum == | ||
| Linje 21: | Linje 21: | ||
Då ho starta feltarbeidet, fann Noss det vanskeleg å forstå at dei unge jentene valde å kjøpe seg bunad i husflidsbutikkar, all den tid dei eldre kvinnene framleis var del av ein levande drakttradisjon og både kunne fungere som tilverkarar og læremeistrar. Det var òg ei gåte for ho at [[Hulda Garborg]] kunne påverke jamvel dei eldre kvinnene til dømes på Ål og i Hol, til så raskt å bytte ut dei tradisjonelle hovudplagga, med sine mange bruksområde, med den eine broderte bunadslua. Det ho kallar matchesyndromet i bunadsmoten, var ukjent for dei gamle. Det fanst uskrivne reglar for tilverkarane, men dei hadde stor fridom både med omsyn til materiale, form, pynt og utforming. Alt måtte heller ikkje vere handlaga. Folk kjøpte det dei syntest var fint og som dei hadde råd til. | Då ho starta feltarbeidet, fann Noss det vanskeleg å forstå at dei unge jentene valde å kjøpe seg bunad i husflidsbutikkar, all den tid dei eldre kvinnene framleis var del av ein levande drakttradisjon og både kunne fungere som tilverkarar og læremeistrar. Det var òg ei gåte for ho at [[Hulda Garborg]] kunne påverke jamvel dei eldre kvinnene til dømes på Ål og i Hol, til så raskt å bytte ut dei tradisjonelle hovudplagga, med sine mange bruksområde, med den eine broderte bunadslua. Det ho kallar matchesyndromet i bunadsmoten, var ukjent for dei gamle. Det fanst uskrivne reglar for tilverkarane, men dei hadde stor fridom både med omsyn til materiale, form, pynt og utforming. Alt måtte heller ikkje vere handlaga. Folk kjøpte det dei syntest var fint og som dei hadde råd til. | ||
Noss var fast medlem av Landsnemnda for bunadsspørsmål frå 1967. Ho var òg sentral i [[Bunad- og folkedraktrådet]], som ho var med på å omorganisere i 1986. Ho såg som si oppgåve å fortelje folk historia utan å ta stilling for eller i mot det eine eller det andre, for ”(...) det er ingen forskar gitt å kunne seia korleis ei drakt bør vera, berre korleis ho er eller har vore.” I eit intervju med ''Norsk husflid'' i samband med 90-årsdagen i 2014, kunne Noss fortelje at den bunaden ho sjølv fekk til konfirmasjonen knapt har vore brukt. Dessutan at ho aldri hadde drive med nokon form for handarbeid, av di ho ikkje har praktiske anlegg. | Noss var fast medlem av Landsnemnda for bunadsspørsmål frå 1967. Ho var òg sentral i [[Norsk_institutt_for_bunad_og_folkedrakt|Bunad- og folkedraktrådet]], som ho var med på å omorganisere i 1986. Ho såg som si oppgåve å fortelje folk historia utan å ta stilling for eller i mot det eine eller det andre, for ”(...) det er ingen forskar gitt å kunne seia korleis ei drakt bør vera, berre korleis ho er eller har vore.” I eit intervju med ''[[Norsk Husflid|Norsk husflid]]'' i samband med 90-årsdagen i 2014, kunne Noss fortelje at den bunaden ho sjølv fekk til konfirmasjonen knapt har vore brukt. Dessutan at ho aldri hadde drive med nokon form for handarbeid, av di ho ikkje har praktiske anlegg. | ||
== Internasjonal orientering == | == Internasjonal orientering == | ||
| Linje 54: | Linje 54: | ||
*Pedersen, Kari-Anne: ''Bunad og folkedrakt. Beltestakk før og nå.'' Oslo : Teknologisk forl., 1998 NBN:no-nb_digibok_2010071903010. | *Pedersen, Kari-Anne: ''Bunad og folkedrakt. Beltestakk før og nå.'' Oslo : Teknologisk forl., 1998 NBN:no-nb_digibok_2010071903010. | ||
*[[Rage, Knut]]: ''[http://www.allkunne.no/default.aspx?menu=97&id=1236 Aagot Noss]'' i Allkunne. | *[[Rage, Knut]]: ''[http://www.allkunne.no/default.aspx?menu=97&id=1236 Aagot Noss]'' i Allkunne. | ||
*Warberg, Thor: Aal bygdesoge. Slektssoga. B8 (løpenr 6146) og B6 (løpenr 4855). | |||
== Eksterne lenkjer == | |||
* ''Bunadsying i Setesdal'', dokumentar spela inn i Bykle i 1971. Gunhild Lyngtveit (1902–1995) syner korleis ho broderer og monterer manns- og kvinnebunader. Manus ved [[Ågot Noss]]. {{bokhylla|NBN:no-nb_video_5083|nn}}. | |||
{{DEFAULTSORT:NOSS; AAGOT}} | {{DEFAULTSORT:NOSS; AAGOT}} | ||
| Linje 65: | Linje 69: | ||
[[Kategori:Dødsfall i 2015]] | [[Kategori:Dødsfall i 2015]] | ||
{{F2}} | {{F2}} | ||
{{Kvinner i lokalhistoria}} | |||
{{nn}} | |||