Aagot Noss: Forskjell mellom sideversjoner

<onlyinclude>{{thumb|Aagot_noss_1994_folk_og_klede.jpg|Aagot Noss førebur utstillinga "Folk og klede" på Norsk Folkemuseum i 1994.|Bjørg Disington/Norsk Folkemuseum|1994}}<noinclude>{{thumb|Aagot_noss_1971_juveli.jpg|Aagot Noss på tenestereise for Norsk Folkemuseum på Juveli gård i Flesberg, Buskerud.|Åse A. Lange/Norsk Folkemuseum|1971}}{{thumb|Konservatorer_folkemuseet_bykle_1965.jpg|Gruppe frå Norsk Folkemuseum på tenestereise ved Bossvatn i Bykle kommune, Aust-Agder. Aagot Noss i midten av båten.|Unni Fürst/Norsk Folkemuseum|1965}}</noinclude>'''[[Aagot Noss]]''' (fødd 9. oktober 1924 på [[Ål kommune|Ål]] i [[Hallingdal]], død 5. april 2015 i [[Oslo]]) var ein nestor innan folkedraktforskinga her til lands og utmerka seg også internasjonalt. I nesten førti år var ho konservator ved [[Norsk Folkemuseum]], og i desse åra dreiv ho eit omfattande redningsarbeid for folkedraktene og tradisjonane rundt dei. Ho samla, teikna, fotograferte, filma og katalogiserte, men ho presenterte også materialet i talrike artiklar og bøker, foredrag og utstillingar. Få, om nokon, hadde breiare og djupare kunnskap om norske folkedrakter enn ho.</onlyinclude>  

Foreldra til Aagot var Ola Gunnarson Holto Noss (1892-1956) og Ågot Olsdotter Ruud Noss (1890-1924). Ola fekk skøyte på garden Gunhildgard Nos på Ål i 1915 og gifte seg med Ågot året etter. Ho døydde i barsel etter å ha fødd Aagot i 1924. Faren vart då aleine med henne og dei tre systrene hennar på fem, seks og sju år, og fekk i tillegg ein son med tenestejenta Haldis Tveito i 1926. Aagot og ei av systrene vaks opp hjå besteforeldra, Kari og Ola T. Ruud, i Dengerud, der mora kom frå. Besteforeldra var ressurssterke og opptekne av at jentene skulle få god utdanning. Gommo Kari meinte det var viktig for å kunne stå på eigne bein. Goffa Ola hadde gått underoffiserskulen og står i folketellingane ført opp som fanejunker. I tillegg til å vere gardbrukar var han mellom anna bankdirektør og kommunekasserar.