Veiledere, Administratorer
173 083
redigeringer
noen lenker
({{bm}}) |
(noen lenker) |
||
| Linje 21: | Linje 21: | ||
}} | }} | ||
<onlyinclude><includeonly>{{thumb|Aarvak.jpg|«Aarvak».|Per Kristian Rognes}}</includeonly> | <onlyinclude><includeonly>{{thumb|Aarvak.jpg|«Aarvak».|Per Kristian Rognes}}</includeonly> | ||
'''[[Aarvak (fangstfartøy 1911)|MS «Aarvak»]]''' ble bygd av [[Kristian Dekke]] i Bergen for [[Bergens Sælfangere|Bergens Sælfangere AS]] i 1912. «Aarvak» hentet navnet sitt fra norrøn mytologi hvor Årvak er en av hestene som drar sola over himmelhvelvingen. | '''[[Aarvak (fangstfartøy 1911)|MS «Aarvak»]]''' ble bygd av [[Kristian Dekke]] i [[Bergen]] for [[Bergens Sælfangere|Bergens Sælfangere AS]] i 1912. «Aarvak» hentet navnet sitt fra norrøn mytologi hvor Årvak er en av hestene som drar sola over himmelhvelvingen. | ||
I 1915 ble ishavsskuta kjøpt av Peter S. Brandal i Brandal og i 1927 overtok AS Søndmøre Sælfangere skuta og i 1933 AS Polarbjørn. I 1968 ble «Aarvak» solgt til G.C. Rieber & Co A/S i Ålesund og samme år videresolgt til Odd Bjørklo, Storsteinnes i Balsfjord. Skuta var på fangst i Vest- og Østisen hvert år fram til 1981. Skuta var også bl.a. brukt i fraktfart. | I 1915 ble ishavsskuta kjøpt av Peter S. Brandal i Brandal, og i 1927 overtok AS Søndmøre Sælfangere skuta og i 1933 AS Polarbjørn. I 1968 ble «Aarvak» solgt til G.C. Rieber & Co A/S i Ålesund og samme år videresolgt til Odd Bjørklo, Storsteinnes i Balsfjord. Skuta var på fangst i Vest- og Østisen hvert år fram til 1981. Skuta var også bl.a. brukt i fraktfart. | ||
«Aarvak» fikk som ny installert en compound dampmaskin 74 IHk fra Laxevaags Maskin & Jernskibsbyggeri. I 1948 ble denne skiftet ut med en 400 bHk Crossley dieselmotor. I 1950 ble hekken bygd om, i 1953 fikk selfangeren ny baug og i 1956 ble den forlenget. Crossley-motoren ble skiftet ut med en 680 Hk Wichmann i 1964.</onlyinclude> | «Aarvak» fikk som ny installert en compound dampmaskin 74 IHk fra Laxevaags Maskin & Jernskibsbyggeri. I 1948 ble denne skiftet ut med en 400 bHk Crossley dieselmotor. I 1950 ble hekken bygd om, i 1953 fikk selfangeren ny baug og i 1956 ble den forlenget. Crossley-motoren ble skiftet ut med en 680 Hk Wichmann i 1964.</onlyinclude> | ||
| Linje 31: | Linje 31: | ||
I boka «Soga om Aarvak» refererer forfatteren til «Aarvak» på følgende måte; Aarvak tek oss i dag framleis med på eventyr, no som museumsskute ved Ishavsmuseet på Brandal. Ho står der som eit levande minnesmerke over kvardagsheltane som kjempa mot isen og vêrgudane i det kalde nord. | I boka «Soga om Aarvak» refererer forfatteren til «Aarvak» på følgende måte; Aarvak tek oss i dag framleis med på eventyr, no som museumsskute ved Ishavsmuseet på Brandal. Ho står der som eit levande minnesmerke over kvardagsheltane som kjempa mot isen og vêrgudane i det kalde nord. | ||
Fartøyet er i dag med på å synleggjere, og fortelje om den viktige historia om selfangstnæringa på Sunnmøre. | Fartøyet er i dag med på å synleggjere, og fortelje om den viktige historia om selfangstnæringa på [[Sunnmøre]]. | ||
"Aarvak" ble vernet av [[Riksantikvaren]] i 1991. | "Aarvak" ble vernet av [[Riksantikvaren]] i 1991. | ||